mandag 23. mars 2015

Jeriko

Bananaland- er det "palestinskklingende" navnet på den store leke/friluftsparken i utkanten av Verdens eldste by.
Dit kom vi i 12-tida i går, og tilbrakte dagen der nede. I sommervarmen.
4 unger storkoste seg. Alle mulige tilbud for de små ble utprøvd minst 2 ganger; Lek i vann, karuseller, husker, kamelridning, sykling, hoppeslott osv, osv,
Mat, is, brus, snop..
Foreldrene opplevde 4 glade unger, og undertegnede delvis lå på en benk i sola og lot tida gå.

Vi ble stoppet på sjekkpunkter 2 ganger i går. Første gang her oppe på Containeren, og da vi var på hjemtur, også ut av Jeriko. Til opplysning: Containeren ligger midt i Palestina, men i nærheten av en jødisk koloni. Jeriko ligger også i Palestina, men vi må gjennom Israel for å komme hjem. Den unge soldaten som stoppet oss på vei ut av Jeriko, hadde utvilsomt alle sine gener fra Afrika. Ikke dessto mindre forlangte han bryskt å få se ID- papirene til oss i bilen. Det er en bisarr situasjon. Ikke vet jeg hvor han var født og hva han tror på, men jeg vet at alle i bilen vår- med unntak av meg- har sine røtter i dette landet i hundrer av år.
 Soldaten bestemte vår ferd i kraft av å tilhøre den israelske og derved den okkuperende makthaver. Afrikaner eller ikke afrikaner.

I dag har jeg definitivt hviledag, men kjøleskapet mitt er tomt, så jeg må nok ut en tur.

Når kommer varmen hit? Sommerklærne mine ligger ubrukt og det er smått med D-vitaminer.

lørdag 21. mars 2015

lørdag

Dagene kommer og går i et fredelig tempo. Jeg har ingen store og spennende saker å dele. Ingen store og inspirerende planer, verken for meg eller for palestinerne.
Ingen snakker om valget i Israel, Hva skal de si?
De gjør det beste ut av dagene på små ressurser.
I går var jeg igjen oppe i Deheishe på BBQ, og Ida Sofie- min unge venninne fra Oslo- var med -for henne første gang.
Hjemmet til Zoroya og Kaled er som alltid åpent og gjestfritt og trivelig, og vi var vel sånn omtrent 20 som koste oss med grillmat. Kaldt,- det er det fortsatt her, men det er ikke mye vi kan gjøre med det.
I dag har det vært en annen fin( og kald )opplevelse: Det er morsdag her, og det var derfor mammafest på SOS skolen. Dans og sang og slikt mens mammaene ( og teta,-altså meg), hutret oss gjennom programmet ute på skoleplassen.

I morgen, derimot,- drar vi til Jeriko til badeland.!! der nede ved Dødehavet er det tilnærmet alltid varmt, så jeg satser på minst 25 varme for morgendagen.
Denne bloggen er altså pt. ikke noe særegent  fra den okkuperte vestbredden av Palestina. Det betyr ikke at det stadig vekk skjer overgrep, arrestasjoner, skader, tåregass osv. osv.,men fordi jeg nå lever et stille dagligliv blant palestinerne, så lar vi nyheter være nyheter og setter på en ny kanne te og stenger verden ute som best vi kan. Overlevelse-kalles det.

I slutten av uka kommer Kjetill sammen med en kollega samt to unge og engasjerte Palestinavenner. Da blir det mer reising og mer politikk.
Ha en god natt. Uten jagerfly dundrende over huset.

mandag 16. mars 2015

mandag kveld

Egentlig skulle dette blogginnslaget handle om checkpoint 300, altså sjekkpunktet her i Betlehem. Jeg skrev et ganske så langt innlegg og lagret det i " dokumenter". Men- hvordan i huleste få skriveriet derfra og over i bloggen???
Det blir ikke i dag.

I dag har jeg derimot hatt -american party- Dvs. vi var 7 sultne som spiste Kentecky Fried Chicken med alt tilbehør og drakk selvsagt COKE. Etterpå var det dessert og kaffe og snop. Riktig så koselig.
Ikke at dette er min yndlingsmat ( men den eneste form for junk som jeg liker), men de 4 ungene var så absolutt begeistret.

Det er kaldt i kveld. Jeg fyrer. Gassvarmeren min gikk tom i kveld, men Hazem fikser og ordner, så nå er det velstand igjen.

Jeg gikk til butikken i dag. Det er ikke langt, hadde jeg vært frisk og freidig så hadde det tatt 5-6 minutter. Imidlertid så nekter rygg og hofte å gå bakker, så jeg brukte laaang tid inklusive pauser. Noen ganger ergrer det meg at jeg er så lite mobil. Mon tro om jeg skal skaffe meg en scooter??
Det er vel litt galematias å reise hit hvor det er bakker og trapper alle steder. Ja, ja.

I morgen er det valg i Israel, da. Netanjahu uttalte i dag at det skulle ikke bli noe palestinsk stat i hans tid. Nei, vi har vel skjønt det ei stund. Ikke vet jeg om Herzog er en bedre kandidat.
Lieberman ønsker å kutte huet av alle arabiske muslimer,- her er det velstand, gitt. T. Livni vil gjøre det samme,- men med et smil. Er det noen sak.

Tror at jeg skal holde meg til småpolitikken, og la andre styre med den store.
Den forretningen som jeg handla på i dag, fører konsekvent ikke israelske varer. Slikt liker jeg. Vann og strøm er selvfølgelig utenfor palestinsk myndighet, da....

I dag har jeg også sett på TV her hjemme. Takket være en hendig gjest så virker TVn,  OG han fikset en lenge tiltrengt hylle på soverommet.

TV forteller meg bl. annet at FB nå skal innføre ulike restriksjoner: Det skal være lov å vise barn som dier (!), men ikke rasistiske ytringer, for eksempel. Fint med begge deler, men jeg lurer på hvordan dette skal håndheves.

Nå viser Al Jazeera forferdelige bilder fra Aleppo. Jeg skal ta kvelden.

søndag 8. mars 2015

8.mars i friluft

Det er så mange daler og lier og berg her i Palestina. Nå om våren dukker valmuer, tusenfryd og orkideer opp mellom tistler og kjerr, og gresset er frodig og irrgrønt. Sauer og geiter beiter. Vakkert.

 I dag reiste vi opp til en av disse dalene nord for Ramallah, "Ein Quinia" heter den. Vi var ikke alene,- minst 50-60 fullstappa biler hadde funnet veien dit, og også mange minibusser gikk i skytteltrafikk fra Ramallah. Dalen var vel som andre daler, men med et viktig unntak: Det rislet og rant en liten elv i bunnen av dalen. Det er ikke hverdagskost her i landet. Den kom fra en kilde høyere oppe i bergene, og så sånn noenlunde ren ut.
Denne lille elva ( Ein), var det som trakk folk til BBQ og samvær og lek i vann for ungene. Vi var 4 som kom fra Bethlehem, men flere dukka opp- slekt og venner og venners venner. Jeg telte 18 etter hvert. Vi tilbrakte hele dagen der, da vi pakket sammen var det stupmørkt.
Hundrevis av frosker holdt konsert nede i bakevja i elva, og dagen - som hadde vært solfylt og strålende - ble erstattet med stjernehimmel.

Kan hende er det snart slutt på denne idyllen. Oppe på åskammen over elva på motsatt side, blir det nå bygget en stor bosetting, eller jødisk koloni om du vil. Da mørket kom, så vi også lys fra et israelsk vakttårn litt lengere unna. Kanskje får palestinerne ha dalen sin "i fred" ei stund til? Imidlertid er det mange kolonier som har stengt av veier og hindret ferdsel i frykt for palestinerne, selv om det er god avstand til nærmeste  "skumle" landsby. I blant er palestinske landsbyer delt i  to med mur eller gjerde.
Jeg undres igjen og igjen hvordan dette bare kan fortsette. Obama sa jo at han ikke likte disse koloniene, men det var også alt.- Du verden,- det hjelper jo mye! Israel vil ikke ha peace, men pieces.

Jeg husker en gang på hytta vår for mange år siden. Da satt det en familie på terrassen vår og spiste lunsj da vi  kom rullende innover skogsbilveien.. Vi ga de litt god tid slik at de skulle pakke sammen og forsvinne da vi kom, men den gang ei. De satt. Vi gjorde dem noenlunde høflig oppmerksomme på at det var hytta vår, og at de måtte gå. Hallo!! Gå?? Vi var jo midt i skogen, der kunne man vel gjøre som man vil? Vår eiendom, sa du? Vi måtte faktisk bli ganske så krasse før gjengen meget fornærmet pakket sammen og forlot stedet.
Ikke vet jeg, men er det slik utbyggerne av bosettingene tenker?
-denne bakketoppen er jo ledig!- Okkupasjon, hva er det? Her blir det fint å bo.
I hodet mitt blir det ganske så meningsløst-

Tilbake til elvedalen. Er vannet og froskene borte og veien stengt neste 8.mars?
Ja, vi feiret i friluft, men neppe i FRI LUFT så mye lenger.

lørdag 7. mars 2015

FREDELIG LØRDAG

Jeg har det godt. Har lite program, og kan bruke goood tid på alt, noe som passer meg utmerket.
Jeg kom meg aldri opp til restauranten i dag, men har vært litt husmor, rusla på butikken og vært på middag hvor jeg også i dag fikk servert en av mine yndlingsretter: Shis Barak.
Folk er snille.
Jeg vurderte å kjøpe meg en gassvarmer pga. det usikre el-systemet. Jomen,- en slik kan du jo få låne av oss mens du er her. Virkelig? Jada, og jeg bærer den ned i drosja for deg. Drosjesjåføren mente at han kanskje hadde en tom gassbeholder hjemme som jeg kan få låne. Jo,- den skulle han sørge for at ble fylt opp igjen og dessuten montere den for meg. ( Det er ikke noe slik luksus som komposittbeholdere med enkel montering i dette landet).
Det er slik jeg har det hos disse skumle araberne.

Skumle arabere, ja. Jeg hørte i dag at de som sto bak ødeleggelsene i Bethlehem i går, var en meget rik og beryktet familie- Bethlehems mafia. De klarte å betale seg ut av det meste, og det var ikke første gangen det var bråk og elendighet rundt dem.

Altså: Ikke alle her er snille, men de aller fleste.
Min kjære far pleide alltid å vurdere folk utfra om de var snille mot andre eller ikke. Han var ikke interessert i stilling og stand, politisk ståsted eller rase. Jeg synes fortsatt at pappas måte er den beste. Den har holdt for meg i nesten 70 år, så holder den vel for resten også.
Det var vel alt jeg hadde å si dag. Ikke akkurat noe dyptgående analyse fra Midtøsten.

fredag 6. mars 2015

FULLMÅNE

Fullmånen lyser fra en skyfri himmel, og akkurat nå høres bønnerop fra nærmeste moske.
Jeg er hjemme og spiser brødskive med egg og tomat. Det er fredelig her.
Oppe i Bethlehem, derimot,- var det bråk i bøtter og spann tidligere i dag. En ungdomsgjeng som er kjent for sine "aktiviteter", hadde funnet ut at The Square Restaurant visstnok var alt for fredelige og høflige og vennlige mot gud og hvermann, så det ville de gjøre noe med. Jeg ankom heldigvis en time for sent til å bivåne det hele. Da jeg kom, var Manger Square fylt med palestinske militære, politi og skuelystne. Restauranten var stengt, men på terrassen utenfor var alt av stoler og bord og blomster og flagg herpa til det ugjenkjennelige. Forskrekkelig!! Jeg vet ikke hvordan det så ut inne der.
Jeg snakket med John i souvenirbutikken. Han kjente ingen detaljer, så jeg vet bare det jeg har skrevet her. Stakkars folk! En person var skadet og sendt til sykehus, jeg vet ikke hvem. Må finne ut i morgen.
Denne gangen skal ikke israelske soldater få skylda.
John fortalte at det ikke var første gangen denne gjengen lagde bråk, men at de sjelden eller aldri ble straffet når saken kom opp. Dersom man betaler dommerne og vitnene nok, så....
Altså; mitt første møte med palestinske møkkafolk.
Det er klart at de også finnes, men jeg har blitt forskånet fram til nå.

Dagen begynte langt bedre: Etter en svært så fredelig formiddag dro jeg opp til Deheishe til lunsj og traff mange venner og ble servert dawali. Godt, godt.
En av ungjentene- Sima- fortalte at hun skal til Norge i april. Det er et utvekslingsprogram av noe slag. "Talents from occupied lands". Jeg gleder meg til å treffe henne i Oslo, og har sagt at jeg gjerne tar henne med til Hamar en tur. Sima er ei flott jente som snakker utmerket engelsk.

Akkurat nå kom naboen min- han der unge italieneren Rafael.
 Han hadde vært i Nablus i dag med 40 unger(!), og var fornøyd og sliten. Han jobber som frivillig for Alternative Information center her i beit Sahour. ( AIC)
Glad det ikke var meg. Han spurte meg om forslag til reisemål her, og mitt svar var enkelt: Biliin.
Nå skal jeg kose meg med litt bedehusmusikk før jeg tar kvelden.

straff for soldatene

Ja, det er kanskje en underlig overskrift. Soldater straffes IKKE for handlinger utført mot palestinere. Etter det jeg vet finnes det ikke engang en dertil egnet domstol som kan ta slike saker. Hva nå enn IDF soldatene gjør og ikke gjør, så er det enten begrunnet med 1) selvforsvar eller 2) sikkerhetsgrunner.
Bosetterne er ikke dekket av dette, så de kan formelt sett bli straffet, men når hørte noen om det sist?
Jeg skrev sist om raidet oppe i Deheisha som resulterte i at en 18-åring ble skutt i brystet og døde.
Jeg var oppe i Deheisha i går, og fikk flere detaljer.
Omtrent 150 soldater kom altså om natta. De jaktet på en eller annen som skulle arresteres for ett eller annet.
Ungdommene tøt ut av husene og begynte å kaste stein. Soldatene brukte skarpt og skjøt rundt seg. Det høljregna. Han som ble drept sto oppe på taket i hjemmet sitt. Der ble han truffet av ei kule midt i brystet, og døde umiddelbart. Han var ikke mistenkt for noe som helst, men sto i veien for en israelsk kule. Det skjedde i nabolaget til noen av mine venner, jeg ble vist plassen i går.
Selvforsvar- ble det sagt. Ja, han kasta stein. Hva ville din sønn, min sønn gjort? Ikke vet jeg. Det er smertefullt å bli truffet av steiner. Det er slutten på livet å få ei kule midt i brystet.
Drosjesjåføren som tok meg hjem, bor der oppe. Han fortalte at de nå går inn i Aida camp hver eneste natt, men så langt er ingen drept der. Jeg har nære venner i Aida, men har ikke truffet( dvs. møtt!!) dem foreløpig.

Alle snakker om "den nye kapteinen". For kort tid tilbake ble sjefen for IDF her i Bethlehemsområdet byttet ut. Den nye kapteinen har tydeligvis behov for å markere seg og fortelle hvem som bestemmer.
( hvis du lurer på om IDF har noen som helst rett til å gjøre dette inne på A-områdene, så er svaret NEI. Og så??? Soldatene kommer, ingen kan stoppe dem.)
This is Palestine.
I dag skal jeg på barbeque. I Deheishe.

onsdag 4. mars 2015

HJEMME IGJEN

Det har sine absolutte fordeler å bruke krykke og å være en gammel dame.
Da jeg i går kveld ankom Ben Gurion flyplass, sto det ( som avtalt) en mann og ventet på meg med rullestol. Han tok meg fort og greit gjennom allverdens bakganger til passkontrollen.  Egen luke for oss handicappede, må vite. Rullestolmannen ba om passet mitt, viste det til personen med myndighet,- og VOILA,- jeg var innrømmet 3 mnd. oppholdstillatelse. Ikke ETT spørsmål,- også jeg da som har blitt så flink til å fortelle om min forskning om gamle kirker...
Fordi jeg kom meg så lynraskt igjennom, begynte jeg ikke å vente på sjåføren min sånn med en gang. Men,- da det var gått en halvtime uten at han hadde vist seg, begynte jeg å lure.
Etter diverse telefoner og etter en time,- kom han. Sorry, sorry Elda! Han hadde vært i nærheten, glemt avtalen vår og reist hjem til Beit Jala... Jeg spurte ikke hvor fort han hadde kjørt, men han kunne ikke ha brukt mer enn 30 minutter på en tur som normalt tar nærmere en time.

Her hjemme i leiligheten min i Beit Sahour var alt i orden- i alle fall etter palestinsk standard. Imidlertid hadde jeg jo ikke noen form for mat, skapet inneholdt arabisk kaffe, ris og nudler. Selv hadde jeg en liten vinskvett og Freia melk. Kveldsmaten og den påfølgende frokosten ga seg altså selv. I dag har jeg handla!
I dag har jeg truffet Baha og ellers vært oppe hos "familien min". Så godt å være her igjen! Begge "mine" taxisjåfører har jeg også truffet,- alt er vel,-MEN DET ER KALDT HER. Jeg fyrer. I kveld gikk strømmen også, men takket være en god porsjon pågåenhet og snille venner så fikk vi strømmen tilbake etter en drøy halvtime. "VI"- er undertegnede samt to unge italienske gutter som bor i 2. etasje her.

Livet her er som vanlig: dvs. okkupasjon, soldater som hamrer på dører midt på natta, folk som blir drept eller skadet av israelske kuler, palestinsk ungdom som kaster stein tilbake. Vennlige og hjelpsomme og gjestfrie palestinere, nydelig mat, vakre barn, kalde hus...

Jeg hørte en ny variant i dag: For et par uker siden dundret noen israelske soldater på en palestinsk dør klokka 3 om natta. Kona i huset åpnet. Bor NN her? Ja. Vi må snakke med han. NN kom til døra. Du må innfinne deg på vårt kontor i løpet av 48 timer- var beskjeden han fikk. Hvorfor det? Vet ikke. NN reiste opp til det gitte kontoret, og traff en kaptein i IDF. Jo,- du skjønner,- vi lurte på om ikke du ville være vår venn?  ?????
Dersom du kommer med din familie til vårt hus- svarte NN,- så er dere velkomne,-  men bortsett fra det så har jeg ikke noe ønske om å få nye venner nå- Vel, svarte kapteinen, det kan jo hende du kan få visse fordeler ved å være vår venn, og kanskje vi kan ha fordeler også..
Får jeg og min familie reise til Jerusalem, spurte NN, for der har vi aldri vært. Nei, nei, ikke slike fordeler akkurat..
Etter en times "samtale" fikk NN lov å gå, men de ville visstnok komme igjen. NN blir ikke den neste spionen for IDF, men hvem vet hva de prøver neste gang. Han kan nok risikere å bli fengslet for å motsette seg IDF.
This is Palestine.

I Deheishe camp kom det 150 IDF soldater forleden natt. De vekte opp deler av leiren, og var antagelig på jakt etter en eller annen. Det endte med at en ung palestiner ble drept, og at palestinsk ungdom kasta stein etter soldatene. Det høljregna og soldatene hadde store problemer med å finne veien ut av leiren, så mange fikk et ublidt møte med både steiner, smugene i leiren og værgudene. Det sies at folk i leiren hørte soldater som gråt. Ja, jeg misunner dem ikke den jobben de har.
This is Palestine.
Nå skal jeg legge meg.