Søndag 2

Nåja, dagen endte slett ikke så verst. Min gode taxisjåfør bragte meg tilmitt gamle og gode supermarked hvor de har Visa,så jeg har hamstret vin, røyk og brød. Her hjemme fant den samme Hazem et par betong/stålpåler oppi gata, som han slepte nedover og satte foran døra mi. Heretter blir jeg ikke innestengt! Nå hører jeg lydbok- Falkberget- og drikker vin. Snart er det sengetid. I morgen lover jeg å ikke være så sur.

Søndag

Noen ganger er jeg dritlei Palestina. Dritlei israelske soldater som herjer fritt, dritlei familiefeider,dritlei en utfattig befolkning som, særlig nå i skolestartdager, har et stort behov for spons. I dag er jeg dessuten dritlei banksystemet som har en grense for uttak i løpet av en fire- dagers periode, og som derfor hindrer meg i å ta ut mer foreløpig. Kanskje bra, egentlig?Her trenges det et pengetre eller to......              Tankene mine er ellers mye hjemme i Norge nå pga sykdom i familien. Nevnte jeg at jeg er lei varmen også? Fytterakkern for klaging, enda jeg vet så inderlig vel at jeg er født på en meget grønn gren på denne kloden vår. Skal gi meg nå. Jeg sitter ved et åpent vindu og skuer utover Bethlehem. Familie rundt meg, snart blir det mat å få. ( kylling) og tilbehør.  Siden i dag skal jeg snakke med mine på skype. Det blir bra.

Natt til lørdag

I Deheishe flykningleir bor det ca. 6000 mennesker. Svært mange av dem er tredje generasjon. En av de få som er 1. generasjon, er Amira på noen og åtti. Enke, sengeliggende, pleietrengende og med dårlig hørsel. Det sistnevnte var fint sist natt. Da ble huset hun bor i, omringet av soldater, og noen forsøkte å rive ned bakveggen i huset, uvisst av hvilken grunn. Soldatene var på jakt etter en navngitt mann, men han fant de ikke, så noe måtte de kanskje bruke tida til? Alle i huset til Amira ( unntatt henne så lå i en seng) la seg flatt ned på gulvet og turde ikke å bevege seg. De har erfaring med at soldatene skyter mot alt som beveger seg. Det var et barnebarn på 17 som lå hos henne denne natta, hun har alltid noen hos seg. Han ringte hviskende sin mor klokka 3, og  sa at han var livredd. Hun kunne ikke gjøre noe. I leiligheten ved siden av lå  Amiras sønn med kone og barn. Musestille på gulvet. Soldatene ga opp å rive ned huset. Det er en liten betongkasse fra 1952, og beregnet på å motså kuler og brekkjern.  Soldatene var ei leiren i 3,5 timer og såret 6 på sitt raid, jeg vet foreløpig ikke hvor alvorlig . Amira lever uvitende om nattens hendelser. Jeg leste i dag en artikkel fra en israelsk avis. Der uttalte en minister at han ikke var fornøyd før alle unge menn i Deheishe var bltt invalide. Jeg skulle gjerne kopiert over artikkelen hvis jeg hadde klart. Det er selvfølgelig mulig at avisen løy, og saken var oversatt til engelsk, men.               Slik går nettene her.                                       En hyggelig melding til slutt: ( mine) barnebarn har kommet inn på en god skole ikke langt fra der de bor. Jeg har spist davali til middag

En fin kveld

På Bethlehem University er det en diger utendørs scene med dertil hørende amfi. I den fullstappa menneskemengden som var der i kveld, var også jeg. Det foregår en 2 dagers festival med sang, dans og musikk. Strålende forestilling! Alle danserne var fra Deheishe, og var svært så proffesjonelle. Kostymene, dansen, musikken... Tilskuerne var i hovedsak unge, jeg så noen kjente fjes, blant annet noen av gutta som går og hinker på krykker takket være skudd fra israelske geværer.            Showet begynte med en velkomsthilsen, deretter reiste vi oss og sang den palestinske nasjonalsangen mens flagget ble vist på lerretet bak. " bi ladi, bi ladi" - vårt land, vårt land. Det hjelpes ikke at Google har strøket Palestina fra sine kart. Palestina finnes. Jeg fikk så mange tanker der jeg satt. Sinne, ydmykhet, fellesskap....             Nå sitter jeg hjemme i min fredlige leilighet med en kaffekopp. Blir det skyting i natt?

Dårlig dag

Huda fikk ikke plass på ønsket skole. Muhamad fikk ikke plass på ønsket skole. Jeg er i møkkaform. Det finnes en skole som kanskje har plass, men den er eiet av Hamas og det har sine sider. Fortsettelse følger. Formen min vil bli bedre etter noen timers søvn og en dertil egnet pille. I kveld skal jeg etter planen på konsert på universitetet. Insallah.

Solidaritet og motstand og slikt.

Jeg skulle så ønske at jeg var flinkere med data. Her forleden la jeg ut et langt innlegg med bilder på facebook, og så hadde jeg altså planlagt å kopiere det over hit. Dengang ei. Kortversjon:  En palestinsk mann har sonet 14 år i israelsk fengsel, og skulle løslates. De bestemte de israelske myndigheten at han skulle puttes inn igjen. Han ble satt tilbake på cella etter regelen om Administrativ Detention, dvs. at hvemsomhelst kan fengsles uten siktelse eller mistanke eller rettergang for 6 mnd. om gangen. Igjen og igjen. Belal heter mannen. Han startet å sultestreike, og har nå gjort det i 70 dager per idag. Hver kveld samles folk i nabolaget hans her i Bethlehem, samler inn litt penger, viser solidaritet. ( ja, israelske myndigheter krever familien for ca. 2.800 kr. måneden for kost og losji for Belal.)          Denne kvelden var det også samlet rundt 100 palestinere som var såret av israelske kuler siden okt. i fjor. Svært mange av de ødelagt for livstid.            Jeg var tilstede sammen med hundrevis av andre. Bestemødre i broderte kjoler, ungdom, barn, menn. Det ble holdt appeller. Erkebiskopen for den greskortodokse kirka i Jerusalem holdt en sterk appell, en av de unge sårede- som jeg kjenner likeså, repr, for myndighetene...det ble sunget sanger og kaffe ble sendt rundt. En meget sterk opplevelse som jeg altså har bilder fra, men..                   Siden da har jeg besøkt Hussam Burhan som kanskje noen             kjenner etter hans 2-årige opphold i Norge. Den lille familien har det bra. De bor i et hus som ligger fem? meter fra et israelsk gjerde som deler dette landet på langs og tvers og kryss, og Hussam kan ikke snu bilen på vanlig måte, men må trikse og rygge på en femøring for ikke å bli stoppet av israelske grensevakter.  Men, han har jobb, de har hus via arbeidsgiver, og venter snart barn nummer to og er blide og glade og hadde laget dawali til meg..                           Skolene bbegynner her lørdag. I dag var souqen fullstappa av mødre som skulle kjøpe inn utstyr til ungene. Amani og jeg var også av gårde og handla. " Mine" unger skulle etter planen begynne igjen på SOS skolen hvor de har gått hele tida. Men så, i dag, tre dager før skolestart, fikk alle beskjed om at SOS skolen skulle stenge, og 500 elever ble dermed plutselig uten skoleplass.Da var det om å gjøre å snu se veldig fort rundt. Vi får se hva vi kan få til i morra. Kanskje blir det Terra Santa school for Muhamad, kanskje en tysk skole oppe i Beit Jala for Huda.  De må jo nå konkurrere med 500 andre familier om skoleplass. Jo, det finnes offentlige skoler, men de er svært mye dårligere enn private. Foreldrene her selger gjerne sjela si for at ungene skal få en best mulig skolegang, men det koster flesk. De private skolen eies og drives enten av en kirkelig eller en ideell organisasjon, men har en blanding av muslimske og kristne elever.                          Vi har satt i sving det vi har av kontakter, så ........ Fortsettelse følger.  

Suleiman pool

Solomon pool er en del av et ferskvannsanlegg som er mer enn 2000 år gammelt, og som fortsatt er i bruk. Det er tre naturlige kilder som samler seg i dammene, og det går akvadukter helt inn til Tempelhøyden. Nå er det bare Betlehem som får vann derfra. Imidlertid så er det et vakkert grøntanlegg med store trær rundt dammen, og der samles folk til grilling og adspredelser. Vi var der i kveld, 4 unge palestinske menn, min venninne Nisreen og jeg. Veldig trivelig, og alle oppvartet meg på alle vis. Fullmånen kom opp, og lyktene ble tent i parken, og all verdens F.... skap syntes fjern.. En av " kavalerene" mine studerer i Moskva på 4. året, en er fortsatt skoleelev, en er jerusalemitt, dvs. at han har israelsk ID. Og bor egentlig i Nasaret, hans venn er anleggsgartner og jobber her. Alle er muslimer per definisjon, og alle tok seg en øl i kveld( men det skulle skje diskret). Alle heter Muhammad eller muhamad eller nesten samme skrivemåte... Ja, det er verdens mest brukte fornavn!

 Før vi reiste opp dit, skulle det handles. Det er litt av en komers her. Kjøtt hos slakteren. Brød hos bakern. Brus og ting og tang på supern. Alkohol på dertil egnet sted. Isterninger til kjøleboksen et annet sted. Himmel og hav så mye tid det tar. Salam alida, hvilket er sånn omtrent det samme som - drøm søtt-

Hebron og slikt.

I dag reiste vi til Hebron bare for å spise lunsj. Resturanten heter Abu Masem, og har aldeles nydelig mat. Den ligger ikke inne inn den forferdelige gamlebyen, så det var ok. I går ble det drept en palestiner der inne, jeg vet ikke noe om omstendighetene. Jeg traff imidlertid en venn nå i kveld, som kunne fortelle meg at det ulmer også blant palestinerne her. Folk har nervene utapå, og de sterke og store og rike familiene her provoserer. Folk krangler om eiendom og makt og rikdom. ( hørt det før, eller?). I byer som Beit Sahour, for eksempel, hvor alle kjenner alle, skal det ikke mye til før folk prater og baksnakker og kives. Trist, men sørgelig forståelig.                                                                                               Jeg har truffet flere venner i dag, og også blitt kjent med en ung palestiner som har studert psykologi i Norge, jobber i Stockholm og altså er herfra. Han er en såkalt jerusalemitt, dvs. Hans familie bodde i 1948 på den siden av Jerusalem som ble liggende i Israel, og han nyter derfor privilegier som de på den gærne siden av delingslinjen ikke har. Han kan for eksempel reise ut og inn fra flyplassen i Tel Aviv, og dessuten bevege seg sånn noenlunde fritt.  Min kjære " datter" her, har derimot aldri vært i Jerusalem, for hun har en annen bakgrunn. Kanskje, når hun blir 45 eller noe sånt, kan hun søke om tillatelse til å reise inn til Jerusalem på fredager for å be i moskeen. Lurer på om dette vanviddet noengang vil opphøre?                                                                                                      Ellers? Tja. Handla, vaska klær, tatt en liten ettermidagslur...... Vært nede på Singer cafe og snakket  med min kjære venn Baha og andre. Slik går no dagan. Ida har dratt ut på resturant sammen med venner, jeg dro hjem. Hengt opp klesvask og skal se litt på OL før jeg tar kvelden.  Jeg er så priviligert. 

Bananaland

Bananaland er det velklingende palestinske navnet på et bade og lekeland i Jeriko. Vi har vært der før flere ganger, og "ungene mine" elsker det. Her på Vestbredden finnes det jo ikke utendørs bademulighter. De lekte i og med vann i nærmere seks timer, og sovnet utslitte og lykkelige på veg hjem. Jeg ville også bade, for det finnes et ok basseng for voksne. Var det greit, det var jo bare menn uti der? Joda, med klær på, så. Så, i dag fant jeg ut at Bananland var et muslimsk sted, noe jeg aldri har tenkt på før. Ikke bare det, men jeg tror at samtlige kvinner bar hijab. Rart at jeg ikke har registrert det før, men altså ikke. Åkke som, jeg svømte og koste meg. Med klær. Det tørket jo i varmen.

En vanlig dag?

Jeg har allerede skrevet noe om dette på fb, men det kan gjentaes. Hver natt strømmer det israelske soldater inn i leirene her. Deheishe er den største, så kanskje kommer det 200-300 hundre soldater. I forrige uke skjøt de 15 unge menn i knærne. To skudd i hvert kne. De er alle på sykehuset nå, antagelig invalidisert for livet. Netanyaho har visstnok sagt at målet hans er at alle unge mannlige palestinere skal bli rullestolbrukere. Jeg vet ikke om dette er sant, men det skal ha vært uttalt i israelske medier.                                                                     Jeg var oppe i Deheishe nå i kveld. Vi satt mange samlet under de store fikentrærne, drakk kaffe og pratet. Noen røykte vannpipe. Ungene løp rundt. Trangt og enkelt, javel, men det kunne vært en fredens oase under andre forhold. Om noen timer blir smugene tomme, og folka legger seg uten å vite hva natta vil bringe.                                      Det står et telt nede i leiren nå. Der samles folk for å gi støtte til en som nå har sultestreiket i et israelsk fengsel i 63 dager. Historien er som følger: Denne mannen har sonet 14 år i israelsk fengsel. Jeg vet ikke hva galt han har gjort, men han har ikke drept noen. Nå i sommer hadde han sonet sin straff, og familien planla hjemkomst og velkomstfest. Utenfor fengselsporten arresterte de han på nytt. 6 mnd. På såkalt administrert vedtak. Altså uten tiltale eller siktelse. Han begynte å sultestreike samme dag.  God natt alle sammen og send en takk til ???? for at vi lever og bor i Norge.

Ny uke

Jeg hørte håndbalkampen på nrk i går! Heia jenter🤓Ida sendte avgårde siste del av masteroppgaven sin!! Heia Ida🤓Jeg droppet BBQ i går, men det kom noen venner hit og delte en flaske med champagne med oss.                                       Det er soldater i byen hver natt. De ringer på dørene hos folk og gir beskjed om at den og den skal dra til hovedkvarteret for IDF en av dagene, eller de tar med seg folk der og da. Det virker helt tilfeldig hvem de kommer til om natta, sier de som kjenner folk. Mike, min venn med souvenirbutikken, kjører aldri smågatene seint på natta, for da risikerer han å bli putta inn. Det er spredt skyting også, men ikke noe organisert angrep. Vestbredden er som bekjent delt inn i a-b-c soner( etter Osloavtalen), og i følge den så ha palestinerne full råderett i a, det er delt i b og israel bestemmer i c. Vel, dette er på papiret. I virkeligheten gjør jo IDF akkurat hva de vil. Soldatene har formelt ikke tillatelse til å være inne i Bethlehem, som er a-sone, men de kommer altså hver bidige natt og skremmer store og små ut av sengene sine. Leirene er mest utsatt. Vennene mine sier at de ikke går rundt og er redde. Det er bortkastet energi. Livet her er nå slik, de er okkupert, de risikerer hver dag å bli henta inn, og de kan ikke gjøre noe som helst med det. Så, da tar man en dag om gangen. Jeg tenker igjen og igjen: hva gjør dette med barn og unges tanker og innstillinger? Sinne? Ja. Sløvhet og likegyldighet? Ja. Dersom de bare løfter opp en stein i veikanten, så skal det ikke mere til før de er stemplet som terrorister. Også sier folk der hjemme at vi må se begge sider av konflikten??? 

Fredelig søndag i Bethlehem

Jeg var nok litt urettferdig da jeg beskrev bryllupet jeg var i. Det ER koselig å møte mange kjente, og jeg ser selvsagt behovet for å lage noen heidundrandes fester i et land hvor hverdagene er så inderlig slitsomme.                                         I dag er det søndag, min "samboer" Ida legger aller siste hånd på sin masteroppgave, så vi må nok skaffe oss noe sprudelwasser i kveld. Jeg er buden i BBQ i kveld, vi får nå se hva det blir til. Først skal vi en tur opp til familien min. De norske håndballjentene spiller i Rio i kveld, og med litt hell så blir det vist på ol-kanalen her. Detta blir travelt!!                                                                   Det har vært spredt skyting i byen tidlig i morges, men så langt har vi ikke hørt om skader eller drap. Vi har da heller ikke sett på nyhetskanalen herfra, orker ikke, når sant skal sies.                                                                                                  Det kommer vel på nyhetene i Norge dersom en jødisk israeler blir skadet, men ittno hvis det er en palestiner det går ut over. Slik er nå det, dessverre. Ønsker dere en fin dag.

Lørdag

Jeg har altså vært i muslimsk bryllup igjen. Egentlig er det en ganske så stusselig greie,sammenlignet med norske bryllup. Dvs; hovedpoenget her er å be så mange gjester som mulig, det viser status eller noe slikt. Dessuten skal det være prangende med fyrverkeri og blomster og masse høy musikk ( umulig å snakke sammen). Som så ofte her, er kvinner og menn hver for seg den første delen av festen. Da danser alle kvinnene og viser fram sine dyre kreasjoner og kunstferdige makeup, mens mennene sitter på et rom ved siden av. Serveringen består av et kakestykke og en cola. Etterhvert kommer så mennene, og det danses videre.. Jeg gikk klokka halv elleve, men var bortom en kafe etterpå sammen med noen venner (et glass hvitvin), og så hjem til MAT.                                                         Etter at jeg hadde sovna, var det skyting i gatene rundt huset her. Jeg hørte ikke noe. Det er voldsomt med ID soldater rundt i byen nå. Sikre kilder sier at det er nye rekrutter som skal " øve seg"på å behandle palestinere.                                   Her er det jo mange å ta av....                                                                                           Husverten har fått igjen vannforsyningen mer eller mindre. Bethlehem har ikke fått tilførsler fra det offisielle israelske vannverken på de siste 3 ukene, og de fleste brønner her er tomme etter en glovarm sommer. Da kan man kjøpe vann til ågerpris og fylle i tankene, hvis man har råd og får tak i vann. This is Palestine, så får Google stryke det fra kartet så mye de vil.                                                                       Oppe i koloniene er det selvsagt alltid mer enn nok.

Back home

Ja, så er jeg her igjen. I Palestina, selv om Google har strøket det fra kartet. Det er godt å være her, og en utrolig ting er at helsa mi er bedre! Klimaet er bra for meg, selv om varmen er litt plagsom. 20 grader på natta er absolutt til å leve med.                                                                   Jeg ble møtt på flyplassen av Ida og Mhammad, begge med store smil og åpne armer, og vi kom greit fram hit til Bethlehem hvor jeg nå befinner meg.                                                                                                       Neste dag var jeg sammen med "barnebarna" mine, fikk dawali som er en av yndlingsrettene mine, og traff også Baha, min gode venn. Middag på The Square, flere klemmer..... Jeg er HJEMME.                                         Idag var vi uten både internett og vann, men i kveld har jeg vært i stort bryllup, så nå er jeg trøtt, men fornøyd. Dessuten har internett kommet tilbake, og vi har LITT vann i springen. Jeg skriver mer i morgen, jeg. Kanskje fikser jeg noen bilder også.