skip to main |
skip to sidebar
Om to uker går turen igjen ned til Midtøsten. Også denne gangen drar jeg først til Amman i Jordan for å være noen dager sammen med Martha og Liam, så får jeg tråkle meg over til Palestina igjen nede ved Dødehavet. Sist jeg sto på grensa der, viste gradestokken 45 meget varme grader. Satser på noe bedring denne gangen, men varmen klorer seg fast der nede.
Liam har fått et engasjement i WHO i Jordan, og vi gleder oss med han. Det er flyktningsituasjonen fra Syria som krever flere medarbeidere, noe som isolert sett er ille, men som sideeffekt gir min kjære og dyktige "svigersønn"en viktig jobb.
Martha jobber med stor entusiasme i ambassaden,- jeg er så glad og takknemlig for at de er fornøyde med livet!
Samme dag som jeg reiser til Jordan, drar 7 flotte damer fra Gardemoen til Beit Sahour. 4 av de var med på "min" tur i fjor, nå drar de tilbake med nye venner. Jeg er sikker på de får en kjempetur, og skal selvfølgelig treffe de og feire en bursdag sammen med de også.
Dette blir min tur nummer 11 til Palestina. Jo, det kjennes sa absolutt ut som mitt hjemland nummer to, men det er sørgelig at jeg ikke har guts nok til å lære meg arabisk. Vanskelig, ja vel, men småunger klarer det jo!!! Gleder meg forvrig stort til å treffe alle småttingene "mine" igjen, 9 barn ( snart 10) under ti år! De minste, tvillingene, er 8 mnd nå, og krabber nok rundt... En av gutta har begynt på skolen i høst, spørs om jeg ikke skal kjøpe ei klokke til han. En ny baby ventes i disse dager. Gud gi at de og alle andre barn kan vokse opp i et fritt og rettferdig land.