Tanker

I overimorgen reiser jeg hjem. Hjem til vakre og trygge Norge.Ingen høye betongmurer, ingen gjerder med piggtråd, ingen tungt bevæpnede soldater,ingen sjekkpunkter. Ingen kommer med bulldosere og river ned huset ditt uten at du selv vil det. Ingen begynner å bygge og bo på jordet ditt sånn uten videre for etterpå å nekte deg selv adgang.

Avbrytelse: Telefonen ringte, Hazem. " Er du hjemme nå?" Ja. "Jeg kommer" Hvorfor det?! " Har presang". Så kom Hazem medbringende et flott oliventrearbeide som viste et kart over Palestina. " Because you are my friend".

Jeg har liten tro på at det samme kunne skje i Norge.

Alle disse fenomenale menneskene må bli igjen her i ghetto Betlehem. Leve sine liv som best de kan. Håpe på en bedre fremtid for sine barn, håpe at de en gang skal få et eget og selvstendig land uten frykt.

Jeg skulle ønske og jeg og alle andre nordmenn var flinkere til å verdsette alle de godene vi har. Og- som jeg har sagt før, jeg skulle ønske at de som fortsatt mener at Israel gjør alt riktig og at palestinerne er et folkeslag med kriminelle,- de skulle bo her en liten stund.

Det blir fint å komme hjem nå, men hvis Gud gir meg dager, så kommer jeg hit igjen.

Takk for at dere har fulgt meg på turen.

smått og godt

Fredag kveld. Jeg er i "snart-hjemreise-modus. Sofaen er full av bæreposer,- ting som skal sendes via transportbyrå hjem til Hamar. Mest broderier, men også en del andre ting fra Palestina som israelske myndigheter ikke liker: Arabisk-kurset mitt, smykker som symboliserer palestinsk motstand, informasjonsmateriale---

Gruer meg som ei bikkje til utspørringen på flyplassen likevel.

Jeg hadde tenkt meg en tur til Jerusalem på søndag, men dropper det kanskje. Ikke fordi jeg er redd for egen sikkerhet. Nei, men israelske myndigheter er MEGET nøye med all trafikk ut og inn fra Vestbredden nå om dagen,- så jeg kan risikere å bruke timevis til sjekking, og det er ikke spesielt festlig.

De siste par dagene har det høljregna, og jeg har vært mest innendørs, men nå har det klarna. Her venter de nå en 50-dagers periode med ørkenvind og sol.

Uroligheten i Midtøsten brer seg. Nå har det begynt i både Syria og Jordan også, og på Gazastripen skyter de fra begge sider.Israelske jagerfly er meget aktive over her om dagen. Guffen lyd.

Israelske myndigheter har nå bestemt at palestinerne ikke får lov å markere årsdagen for Nakba- ( katastrofen) i mai. Dagen blir markert her for å huske 1948 og tilintetgjørelsen/ jødisk overtagelse av 418 palestinske landsbyer. Hovedmottoet er " The right of return". Så langt har ingen palestinere fått lov å vende tilbake til der de kom fra.

Det er forøvrig ca. 4.500 handlinger som betraktes som farlige for staten Israels sikkerhet, og som derfor medfører straffeforfølgelse.Eksempelvis så var det noen unggutter som hjalp til med å sette stoler inn i et lokale. Lokalet skulle brukes til et møte for palestinske motstandsbevegelse. Guttene ble arrestert. Noen andre unger ble av israelske soldater presset til å oppgi navn på voksne aktivister som de kjente. De ble så arrestert for angiveri. I rettsalen forgår alt på hebraisk. Oversettelsen til/fra arabisk gjøres av jødiske israelere. osv, osv, osv

Nei, jeg blir deppa av å skrive om det.

Tar meg en vinskvett, jeg.

Ha ei fin helg.

Morsdag!

Morsdag i Palestina er store greier. Det er den 21. mars, men fordi datoen i år falt på en mandag, feiret de både søndag og mandag. Jeg har derfor vært på mange tilstelninger, hørt mange lovtaler på arabisk, det har vært sang og dans og blomsterutdeling og diplomutdeling og kaffe og te og mat og presanger, nasjonalsang med palestinske soldater i giv akt......, jaja men, morsdag er store greier. Det heter forøvrig " Iom el Um" ( mors dag) eller Eid el Um (fest for mor). Herlige navn!

Om en uke skal jeg hjem til Hamar igjen. Det blir både fint og rart. Spørs om ikke sjela mi trenger mer tid enn kroppen for å lande.

Hvis Gud gir meg dager , så skal jeg tilbake i september.

Som dere jo alle vet, så er Midtøsten et ekstra urolig hjørne av verden for tiden. Tunis, Egypt, Libya, Jemen, Bahrain.. Nå demonstrerer de veldig i Gaza, men det liker ikke Hamas. Hamas sender bomber til Israel, det liker ( naturlig nok) ikke de. En israelsk familie ble brutalt drept i en bosetting sist uke, og palestinerne fikk skylda. Nå er det visst en mann fra Thailand som er den skyldige. Det hindrer ikke bosetterne her i å " ta igjen" overfor palestinerne, og dessuten resulterte det i at den israelske regjering bestemte seg for å bygge 100 vis av nye bosetterboliger. Fred??? Nei, det ser dårlig ut. Det som ER bra, at unge palestinere over hele Vestbredden demonstrerer for forsoning mellom Hamas og Fatah. Håper at det på sikt kan ha en positiv innvirkning.

Takk og pris for at jeg ikke verken er eller vil være politiker, aller minst her nede!

Jeg fikk noe å tenke på her forleden: En muslimsk gutt herfra som spiller fotball, hadde sammen med laget sitt fått tillatelse ( av Israel) til å reise til Tel Aviv på en turnering. Han- og-mamman, var så lykkelige! Gutten hadde sett sitt hjemlands hav- Middelhavet- for aller første gang.

En annen pappa sa imidlertid at han aldri ville søke Israel om tillatelse for sin sønn til å besøke deler av eget land. Det var å krype for okkupasjonsmakten. Jeg forstår begges tankegang.

Her rister de meget forundret på hodet når jeg forteller at jeg kan reise Europa rundt uten engang å vise pass!

19.mars

JEG HAR DET GODT!!

IKKE VERDENSNYHETER, AKKURAT

Jeg tror at både jeg sjøl og mange andre bruker ordet - elske -, litt lettvint. Vi / jeg "elsker" alt fra kjøttkaker til de nye skoene til et eller annet idol. Langt "verre" ting kan skje, men likevel.

Derfor skal jeg ikke bruke ordet om dagen i dag, selv om det er fristende.

Jeg har som dere da skjønner, hatt en fantastisk dag, krydret med min egen glemsomhet og deslike.

Abdallah fra SOS barnelandsbyer ringte meg i dag, vi skulle gjøre noen avtaler. Så kom Hazem for å kjøre meg opp til Nisreen. Han hadde med seg de to nydelige småjentene sine, så jeg prata og fotograferte og snakka i telefonen og..., med det resultatet at jeg glemte mobiltelefonen min i drosja. Smart. Jeg har ikke et eneste nummer i hodet, og Hazem satte meg jo av på gata utenfor noen butikker. Han visste ikke navnet på hvem jeg skulle til, så what to do? Men,- noen kjenner noen som kjenner noen,- en liten halvtime senere var telefonen tilbake i baklomma mi. Mis muskele!!

Nisreen, ungene og jeg reiste opp til den tradisjonelle fredagsgrillingen i solskinnet og sommerværet. Masse folk og masse mat og masse prat,- og jeg gikk rundt i "hagen" rundt huset og ruska opp blant blomstene og så at trærne sto fulle av knopper, kjente sola og hørte alle de glade lydene,- visste at jeg var velkommen, og kjente gleden over alt. Da kjente jeg lykke,- kjente hvor velsignet og priviligert jeg er. Det er veldig fristende å si at akkurat da så elsket jeg livet. ( men det ordet skulle jeg jo ikke bruke, nei)

I kveld har jeg vært sammen med Abdallah og Raji fra SOS og det har også vært veldig fint.

Jeg vet at dette ikke akkurat er verdensnyheter og heller ikke særlig interessant for de fleste. Jeg velger å skrive det likevel.

Ha ei god helg, ønsker at dere også får oppleve øyeblikk av lykke. Nå skal jeg trykke på " publiser" før jeg angrer på hele innlegget.

VÅRONN

I går og i dag har vi hatt våronn i hagen! I går var gartneren her; renska palmetrærne, klippet hekker, ordna med rosebusker, fjerna døde busker og klipte tilbake geraniumen. I dag har jeg rusla rundt med ei lita saks og finstussa rosebusker og slikt. Jaa, en utmerket mars-aktivitet! Det er sommervarme og aldeles vidunderlig her.

15. mars 2011

Dagen i dag har vært fin og innholdsrik. Etter en fredelig morgen dro jeg avgårde og gjorde noen ærend, så til Manger Squere i Betlehem.

Det har vært mange og store markeringer overalt i dag,- både i alle byene her på Vestbredden, og også i Gaza. Hovedparolene har vært ønske om samarbeid mellom Al Fatah og Hamas, og selvfølgelig motstand mot okkupasjonen. Oppe ved fødselskirken var det samlet rundt 1500 mennesker i alle aldre og fasonger. Det ble holdt appeller og sunget og ropt og viftet med flagg. De fleste var meget engasjerte, enten de nå var iført dongeribukser eller tradisjonell kuffie. Men, som dere ser av bildene,- den gamle damen med hvitt skaut ga blanke i alt og ruslet videre med plastikkposen sin.

Etterpå dro jeg opp til Jabal Al-Mawaleh ( endelig klarer jeg å uttale det slik at drosjesjåføren skjønner hva jeg sier!) for å treffe min gode venninne Huda. Jeg traff ikke bare henne, men også Rabab,- datter gravid i 5. mnd, svigerdatter Amina med søster, samt de to nydelige ungene Huda ( oppkalt etter farmor)og Mhammad. Alle smilende i sola,- og vi hadde noen flotte timer sammen i sola. Kaffe, te og mat, selvfølgelig!!

Etterpå dro jeg rett opp til Phoenix center i Deheisha for å overvære en konsert i anledning dagen.

Mange kjente fjes, og en aldeles fantastisk konsert med tre musikere og en sanger. Det ble fremført både gammel og ny palestinsk musikk og sang. Jeg skjønner jo ikke ordene, men stemningen i musikk er ordløs. Jeg satt der og følte meg utrolig priviligert; tenk å få oppleve den palestinske folkesjelen på så nært hold! Jeg,-en anonym halvgammel dame fra Hamar!

Jeg satt ved siden av mora til den ene musikeren, hun var kjempestolt, men også beskjeden over hva sønnen Ahmad presterte på strengeinstrumentet sitt. Han er bare 21, har spilt i 8 år, og er nå profesjonell musiker.

På noen av sangene , sang folk med og klappet rytmen. De fleste tilhørerne var unge, men altså med litt senil-tilskudd innimellom.

Kvelden var ikke slutt.

Jeg dro ned hit til AIC hvor det skulle være et foredrag, men det tok vinter og vår før noe skjedde, så jeg ga opp foredraget og gikk for å kjøpe meg "fastfood". ( I følge Baha så betyr begrepet PM ikke " etter middag" som ellers i engelsktalende land, men "Palestinian May-be-time)

rett utenfor sto drosjesjåfør Hazem, så han brakte meg hjem og SÅ var det kvelden!!

Nå sitter jeg her og skriver og er så takknemlig over alt jeg får anledning til å være med på.

Fotnote: I dag har jeg fra 5 ulike kilder hørt følgende: Mannen som drepte 5 israelske settlere er ikke palestiner, men fra Thailand. Han var tjener hos settlerfamilien, og de skyldte han lønning. Han gikk derfor tilbake om natta og utførte udåden. Om dette er sant eller bare rykter, vet jeg ikke. Det er verken bekreftet eller avkreftet i mediene her i dag.

tøffe tider

Det spisser seg til her på Vestbredden nå. Det begynte (?) med at en gal palestiner slaktet ned en hel israelsk familien da de lå og sov. Helt vanvittig og totalt uakseptabelt, selvfølgelig. Den palestinske presidenten Mahmod Abbas har fordømt det på det kraftigste. Israelerne bodde i en av de utallige israelske bosettingene her, noen mil nord for meg, rett utenfor byen Nablus. ( det er ca. 500.000 israelske bosettere inne på Vestbredden)

Selvfølgelig blir morderen jaktet på, og jeg håper da inderlig at han blir tatt. Men,- nå er det nå slik her, at israelske tropper gjør grundig arbeid.

De har stengt av hele Nablus samt sjekkpunktene rundt, og går ( bryter seg gjennom) fra hus til hus og lager vei i vellinga.

I dag er det bråk oppe ved Maale Adummin. Det er den 3. største israelske bosettingen her med nærmere 50.000 innbyggere. Jeg leste i norske medier at de kalte Maale Adummin for en landsby!! I hvert fall,- der oppe står bosettere og kaster steiner på alle palestinske biler som kjører på vegen rett nedenfor bosettingen,- og man er redd mer bråk. Jeg har 1.hånds informasjon fra en palestinsk offiser.

Jeg har overnattingsbesøk fra Ramallah, men hun ble sterkt anbefalt å ikke reise hjem i dag, for da må hun( bussen) passere M. Adummin. ( hun blir en natt til hos meg her i fredlige Beit Sahour- hun er fra Hamar forresten!)

Jeg følger med på nyhetene, både herfra og de norske,- da blir bildet mer sammensatt, og det er bra.

Midt oppe i dette så har den israelske regjering akkurat i dag besluttet å bygge mange flere hus i akkurat M. Adummin. Pussig sammentreff!!

Jeg er trygg og har det bra, men skal ikke reise nordover de første dagene!!

Det var vel det,- jeg tenker jeg bevilger meg et glass vin og takker Gud både for at jeg er født i kjære og trygge Norge, og for at jeg har mulighet til å være her i mitt kjære, men plagede Palestina.

Litt av hvert

Sigarettene blir stadig billigere på supern. Jeg betalte først 26 shekel for en 20-pakning, så ble det 25, og nå er det 20,- samme pris som palestinerne selv betaler. Det lønner seg å være "lokal". Regningen blir forøvrig rundet ned som oftest. Her en dag kjøpte jeg en del medisiner. De kosta 106 shekel, men dama bak disken sa at 100 var OK, så da så.

Undervisningen med mine palestinske damer er gør-artig! De skriver og spør og skravler og røyker, alt på en gang. I dag hadde jeg laget en historie om å handle rosa sko, og de gliste og diskuterte og skrev OG ville gjerne lære meg arabisk samtidig. Lekse til neste gang er å sende meg noe på mail, det kan bli spennende.

Det er iskaldt her. Vind styrke 11 sekundmeter, delvis regn og hus uten isolering. Men, her hjemme fyrer jeg! Det er verre når jeg er hjemme hos folk som ikke har oppvarming.

Nå er det fastetid for de kristne. Det innebærer 40 dager uten animalsk føde. Resturantene kjører som vanlig, men i hjemmene går det i grønnsaker, ris og brød. Greit nok for meg. Muslimene faster ikke nå,- de har sin Ramadan på høstparten.

I går valgte jeg ut og bestilte broderier. Det blir mye fint å få kjøpt etter hvert!

Drosjesjåføren min Hazem har investert i en ny folkevognbuss. Den kom i går, men hadde feil farge( hvit), så nå er den til omlakkering til gul. Alle drosjer og serviser er gule. Jeg har allerede tinget han til høstturen, det blir supert å ha han til å frakte oss rundt!!

Munira-vertinnen min- stakk akkurat innom med nybakte rundstykker.

Slik går no dagan.

8.mars

I dag er det 8. mars, og jeg har vært med på demonstrasjon like ved muren ved Aida camp i Betlehem. Det var en spesiell opplevelse, og det var flott å være der! Jeg forsto jo ikke bæra av det som ble ropt og sagt under appellene, men vet at de bl. annet skulle ha appell om frigiving av kvinnelige politiske fanger, og om frihet for palestinerne, særlig for den oppvoksende slekt.

Som dere ser ble demonstrasjonen holdt like inntil muren. I vakttårnet til høyre, satt det israelske soldater og fulgte med. På bildene kan dere også se en (stål)port like til venstre for muren. Den er dekorert med et kvinneansikt og en sommerfugl. Porten går inn til Rachels grav, men kan ikke åpnes fra den palestinske siden. Kvinnen som holder appell, heter Ahlam. Hun er leder for en kvinneorganisasjon, og det er på hennes kontor jeg har engelskundervisning.

Det var bra med presse tilstede, men jeg aner jo ikke hva de vil skrive... ( hadde vært kjekt å kunne arabisk..)

På slutten av demonstrasjonen gikk Ahlam og en del andre bort til porten og begynte å dunke i den med steiner. Da var det mange av de andre kvinnene som kikket opp mot soldatene i vakttårnet for så å trekke seg stille unna. Frykten er stor!! (Jeg dunka alt jeg kunne!)

Seansen ble avsluttet med at mange plakater ble satt opp på muren.

Jeg må også fortelle en liten sak som skjedde på veg til Aida: Jeg satt i drosja , det var min "faste" sjåfør Hazam som kjørte. Da jeg skulle betale, oppdaget jeg at jeg hadde lagt igjen pungen hjemme. Da dro Hazam opp en 100shekel-seddel og ga den til meg! Mis mushkele!! ( ittno problem)

Å ja, jeg har det godt her.

hei igjen

Det har blitt dårlig med blogging nå. Det har to årsaker; jeg har som kjent hatt VELDIG koselig besøk av Anders og Janne og vi har farta en masse og hatt travle dager. den andre årsaken er at jeg har hatt problemer med magen i flere dager, og holdt meg mest i senga. Jeg skal komme sterkere tilbake!