nye refleksjoner?

Jeg prøver igjen å fortelle litt om reisen nedover,- trenger å dele tankene mine med noen..
reiseruta var Oslo - Arlanda - Tel Aviv med Norwegian. Enklere kan det vel ikke bli.
Vel, Stockholm kan overraske, Jeg var sistemann ut av flyet fra Oslo, veien videre (utendørs) var en meget bratt ståltrapp som jeg med megen møye og besvær peste meg opp for så å havne i en slags gang. Ingen folk, ingen skilt, ingen informasjon.Til høyre så jeg en ubetjent passkontroll. rett fram var det et trappeløp, til venstre øynet jeg bagasjebånd. Jeg satset på bagasjebåndvarianten. ( forøvrig uten noe bagasje på)
Det hele så utdødd ut, men om litt dukket det opp en mann.
Transit? Tel Aviv? Ikke noe problem. Jeg var nå i terminal 2, men skulle til terminal 5, kunne han fortelle.
Javelja.Hvordan??
Bort der, ut der, ut på gata, ta til venstre, så ville jeg nok se terminalbygningen. Jeg takket, men tillot meg å nevne noe om manglende skilting. Svensken var helt enig, det var dårlig med skilt, ja. Ombygging, må vite. Jo jo.
Det var bare å vandre av gårde, og på denne måten fikk jeg tatt meg en røyk også! Alt har sine fordeler. Jeg var glad jeg hadde god tid til neste avgang..
Terminal 5 var ny og flott, men der skulle de ha meg gjennom 2 sikkerhetskontroller. Først den vanlige, så en til for oss som skulle til det hellige land. Vi er vel ekstra farlige. Det sto en bevæpnet mann ved flytrappa også. Lurer på om alle land kan lage seg slike særordninger hvis de føler for det?
45 minutter før landing, og en god stund før innflyvning, fikk vi beskjed om at heretter var det forbudt å gå på do. Skulle vært artig å høre begrunnelsen for det.

Det begynte å mørkne da vi nærmet oss Tel Aviv fra havet, og 10 000-vis av lys ble tent i byen og omkring. Litt inn i landet var det imidlertid helt mørkt, som om noen skulle ha skrudd av alt. Det var lyst nok til at jeg så sammenhengen: Den lange, lange muren som slynget seg sør-østover i landet.
Ja, "noen" har skrudd av alt, Det er mye mørke på Vestbredden.

På Ben Gurion gikk det fort og greit og jeg fant min ventende drosjesjåfør som i vind og regn bragte meg trygt til Beit Sahour. Her ventet Imad husvert med store klemmer, påsatt varme og kjøkkenbordet fullt av brød og frukt og ost. Godt å komme "hjem" igjen.