Den sene våren gjorde at jeg kom hjem på et perfekt tidspunkt! I løpet av en uke har jeg fått hakket, skuffet, kostet og fjernet is. I går kom utevannet på- nå skal terassene spyles. Jeg trives så utrolig godt med dette arbeidet!!
Det har skjedd andre saker og ting siden jeg kom hjem også:Jeg har blitt skjelt ut, trakkassert, sammenlignet med Hitler og kalt de mest nedverdigende uttrykk. Alt av MIFF-tilhengere. De folka har lite grenser, gitt! Nå tåler jeg godt alt det de slenger ut om meg, men jeg orker ikke å se på alle usannhetene og drittkastingen og truslene mot palestinerne som stadig blir gulpet opp.Derfor kommenterer jeg. Saklig, men ironisk..
Iblant vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte over det som kommer på trykk, at folk virkelig vil dumme seg ut på den måten!
Sant skal sies,- det kan faktisk være litt humoristisk,- noen kommentarer er så usaklige at jeg bare må le, enda så ille det er. En kommentar som skulle vise hvor god kunnskap vedkommende hadde om alt og alle i verden, opplyste meg om at de hadde feriehus i Tyrkia..., da var visst det meste sagt. Jo, jo. At en annen mente at løsningen på konflikten i Midtøsten var å ta livet av alle palestinere, er ikke mye å le av.
Triste saker.
Kameraet mitt er på rep, ingen bilder i dag,- men dere kan jo gå inn og kikke på MIFF sine sider dersom dere orker.
Ha en strålende vårdag.
torsdag 18. april 2013
søndag 7. april 2013
VIRUS
Så måtte jeg til pers også. Det er så mange som har hatt/ har et virus som slår seg på magen,- og i går var det min tur.
Jeg skal ikke gå i detaljer. Imidlertid kom Nisreen utpå dagen og ordna opp masse praktisk, fikk meg omsider på legevakta, og der dyttet de i meg to liter intravenøst tilsatt allverdenes medikamenter samt sendte meg på apoteket for mer.
Jeg fikk ikke lov til å reise hjem, men ble hos Nisreen i natt. Nå er jeg vel det man kaller "delvis"
"Alle" fikk greie på dette, så bekymringsmeldinger strømmet inn, og Nireens måtte ta seg av det også. Det er godt å være blant venner, men jeg anbefaler ikke mage-virus!!
Ja,ja. Nå har jeg en dag mindre på å ordne det jeg må før hjemreise, men det går sin gang.
Forleden kveld ble jeg flira godt av. Det finnes en ørliten sjappe i Beit Sahour med en innehaver de kaller Abu Gabi. Han har en stor og talende papegøye, er en flott gammel mann, og han selger allslags alkohol + sigaretter og ellers litt smått og godt. Hazem har tatt meg dit noen ganger når jeg har trengt røyk eller vin eller brus sent på kvelden, for Abu Gabi stenger "aldri". Han holder visstnok åpent til 2-3 tida på natta..
Det jeg ikke visste, var at Abu Gabi er stedet hvor muslimer fra Hebron og andre steder reiser til for å skaffe seg drikkevarer i skjul. Dit kommer de som slett ikke vil at andre skal vite at de bruker alkohol.
Så, da jeg spurte en annen drosjesjåfør om å stoppe der, og Nisreen også satt i bilen, ble jeg selvfølgelig mobbet så det holdt over min stakkars flaske fransk hvitvin...
Nå må jeg begynne å gjøe noe.
Jeg skal ikke gå i detaljer. Imidlertid kom Nisreen utpå dagen og ordna opp masse praktisk, fikk meg omsider på legevakta, og der dyttet de i meg to liter intravenøst tilsatt allverdenes medikamenter samt sendte meg på apoteket for mer.
Jeg fikk ikke lov til å reise hjem, men ble hos Nisreen i natt. Nå er jeg vel det man kaller "delvis"
"Alle" fikk greie på dette, så bekymringsmeldinger strømmet inn, og Nireens måtte ta seg av det også. Det er godt å være blant venner, men jeg anbefaler ikke mage-virus!!
Ja,ja. Nå har jeg en dag mindre på å ordne det jeg må før hjemreise, men det går sin gang.
Forleden kveld ble jeg flira godt av. Det finnes en ørliten sjappe i Beit Sahour med en innehaver de kaller Abu Gabi. Han har en stor og talende papegøye, er en flott gammel mann, og han selger allslags alkohol + sigaretter og ellers litt smått og godt. Hazem har tatt meg dit noen ganger når jeg har trengt røyk eller vin eller brus sent på kvelden, for Abu Gabi stenger "aldri". Han holder visstnok åpent til 2-3 tida på natta..
Det jeg ikke visste, var at Abu Gabi er stedet hvor muslimer fra Hebron og andre steder reiser til for å skaffe seg drikkevarer i skjul. Dit kommer de som slett ikke vil at andre skal vite at de bruker alkohol.
Så, da jeg spurte en annen drosjesjåfør om å stoppe der, og Nisreen også satt i bilen, ble jeg selvfølgelig mobbet så det holdt over min stakkars flaske fransk hvitvin...
Nå må jeg begynne å gjøe noe.
lørdag 6. april 2013
TIDEN KRYMPER
Å, nå går det så fort mot avreise!! Disse siste dagene blir jeg stressa, og istedet for å gjøre alt i tur og orden, blir jeg gående rundt meg sjøl.
Jeg må sende varer, jeg må ned på YMCA, jeg må til Deheisha, jeg må innom Hassan &co,jeg må gjøre rent i leiligheten...
Så sitter jeg bare her, hører på lydbok og strikker..
Nå ja, jeg kom etterhvert i sving. Nå er det kveld, jeg har sendt pakke hjem,vaska badet, handla litt, vært på ulike steder i Deheishe, og nå er det tid for brødskive og en vinskvett. Livet er bra.
Jeg må sende varer, jeg må ned på YMCA, jeg må til Deheisha, jeg må innom Hassan &co,jeg må gjøre rent i leiligheten...
Så sitter jeg bare her, hører på lydbok og strikker..
Nå ja, jeg kom etterhvert i sving. Nå er det kveld, jeg har sendt pakke hjem,vaska badet, handla litt, vært på ulike steder i Deheishe, og nå er det tid for brødskive og en vinskvett. Livet er bra.
onsdag 3. april 2013
Ramallah og slikt
I går reiste Kirsti og jeg opp til Ramallah sammen med Nisreen. Sistnevnte skulle til legen, vi andre to hadde en avtale med Belals bror.
På veien oppover fikk vi høre at en palestinsk fange var død av kreft i israelsk fengsel, han har visstnok blitt nektet medisinsk behandling. Dette siste har jeg ikke bekreftelse på.
Kirsti og jeg hade god tid, så vi rakla litt og handla litt før vi ble hentet hjem til Belals familie. Veldig trivelige folk. Tre små barn hvorav to superaktive jentunger!!
Så fikk Nisreen beskjed om at hun skulle til ny undersøkelse tilig i dag, så hun måtte overnatte. Kirsti hadde funnet seg et hotellrom,- hun skulle videre nordover i dag. Jeg hadde tenkt meg hjem.
Så begynte demonstrasjonene i Ramallah (pga. av den døde fangen). Jeg ble advart mot å reise ned over Qualania ( og hjem) på kveldstid, folk visste ikke hvoran ting ville utvikle seg.
Vel, vel. Jeg valgte å bli med på Kirstis hotell, hun hadde dobbeltrom.
Det var SÅ ille!!! Møkkete, ekkelt, snuskete, muggete..., you name it.
Så der lå vi i natt- fullt påkledd,- og håpet at småkryp holdt seg unna. Æsj.
Før vi kom så langt, var vi på Quiz! Oh yeah. The Ortodoc club i Ramallah hadde quiz-kveld, og med to til på laget endte vi midt på treet. Vi kunne ittno om film, men mye om kunst og ellers sånn blanda drops. Artig!!
Vi sov rimelig bra blant skitne tepper, men var glad for å komme ut i sola, kjøpe fersk brød og kaffe og falafel før veiene være skiltes: Kirsti til Nablus,- jeg hjem.
Det var fredelig på Qualania, nede på Al Ram var det noen brennende bildekk og sporadisk skyting av ett eller annet,- men vi lukket vinduene i Servicen og fortsatte.
Sjåføren kjørte VELDIG fort sørover, jeg prøvde alt jeg kunne å ikke være redd for at vi skulle hvelve i en sving..
Jeg dro rett opp til Amani og ble dulla med,- nå er jeg hjemme og skal dusje, dusje, dusje.
På veien oppover fikk vi høre at en palestinsk fange var død av kreft i israelsk fengsel, han har visstnok blitt nektet medisinsk behandling. Dette siste har jeg ikke bekreftelse på.
Kirsti og jeg hade god tid, så vi rakla litt og handla litt før vi ble hentet hjem til Belals familie. Veldig trivelige folk. Tre små barn hvorav to superaktive jentunger!!
Så fikk Nisreen beskjed om at hun skulle til ny undersøkelse tilig i dag, så hun måtte overnatte. Kirsti hadde funnet seg et hotellrom,- hun skulle videre nordover i dag. Jeg hadde tenkt meg hjem.
Så begynte demonstrasjonene i Ramallah (pga. av den døde fangen). Jeg ble advart mot å reise ned over Qualania ( og hjem) på kveldstid, folk visste ikke hvoran ting ville utvikle seg.
Vel, vel. Jeg valgte å bli med på Kirstis hotell, hun hadde dobbeltrom.
Det var SÅ ille!!! Møkkete, ekkelt, snuskete, muggete..., you name it.
Så der lå vi i natt- fullt påkledd,- og håpet at småkryp holdt seg unna. Æsj.
Før vi kom så langt, var vi på Quiz! Oh yeah. The Ortodoc club i Ramallah hadde quiz-kveld, og med to til på laget endte vi midt på treet. Vi kunne ittno om film, men mye om kunst og ellers sånn blanda drops. Artig!!
Vi sov rimelig bra blant skitne tepper, men var glad for å komme ut i sola, kjøpe fersk brød og kaffe og falafel før veiene være skiltes: Kirsti til Nablus,- jeg hjem.
Det var fredelig på Qualania, nede på Al Ram var det noen brennende bildekk og sporadisk skyting av ett eller annet,- men vi lukket vinduene i Servicen og fortsatte.
Sjåføren kjørte VELDIG fort sørover, jeg prøvde alt jeg kunne å ikke være redd for at vi skulle hvelve i en sving..
Jeg dro rett opp til Amani og ble dulla med,- nå er jeg hjemme og skal dusje, dusje, dusje.
mandag 1. april 2013
I dag...
I dag har jeg tilbrakt flere timer i en beduinleir. Veldig spesielt og svært interessant.
Jeg ble med gruppen fra Emiratene i dag tidlig. Først gikk vi lenge i gamlebyen, så en tur nedom Silwan.Det er en bydel i Jerusalem hvor israelske myndigheter,- med meget god hjelp av settlere,- jobber hardt for å renske ut og bort hver eneste palestiner. Hus blir revet ned uten videre, eller de som bor der blir satt på gata og jøder flytter inn. Uten videre,- dvs. begrunnelsen som blir brukt, er at palestinerne ikke har "gyldig" byggetillatelse,- uansett om huset er hundre år gammelt eller mer.Deretter blir de som bodde der, presentert for regningen for rivingen..
Dessuten graves det i undergrunnen av bydelen,- bosetter-arkeologer må vite,- for de skal "bevise" at denne delen av byen er fra kong Davids tid. De kaller byen for Davids City nå..Det går noen hus med under all gravingen,- men man må jo knuse egg for å lage en omelett. Eller??
Ellers ble vi guidet meget bra av en amerikansk/ israelsk kvinne (ICAHD) som står for" israelian comittee against house demolition". Så gikk turen til en beduinleir,- for meg var det første gang. Jeg skal la bildene tale for seg.
Jeg ble med gruppen fra Emiratene i dag tidlig. Først gikk vi lenge i gamlebyen, så en tur nedom Silwan.Det er en bydel i Jerusalem hvor israelske myndigheter,- med meget god hjelp av settlere,- jobber hardt for å renske ut og bort hver eneste palestiner. Hus blir revet ned uten videre, eller de som bor der blir satt på gata og jøder flytter inn. Uten videre,- dvs. begrunnelsen som blir brukt, er at palestinerne ikke har "gyldig" byggetillatelse,- uansett om huset er hundre år gammelt eller mer.Deretter blir de som bodde der, presentert for regningen for rivingen..
Dessuten graves det i undergrunnen av bydelen,- bosetter-arkeologer må vite,- for de skal "bevise" at denne delen av byen er fra kong Davids tid. De kaller byen for Davids City nå..Det går noen hus med under all gravingen,- men man må jo knuse egg for å lage en omelett. Eller??
Ellers ble vi guidet meget bra av en amerikansk/ israelsk kvinne (ICAHD) som står for" israelian comittee against house demolition". Så gikk turen til en beduinleir,- for meg var det første gang. Jeg skal la bildene tale for seg.
Dette bildet er ikke fra leiren, men derimot restene av Cliffs hotell. Nå har Israel overtatt hele huset. Det faller sammen snart, men har politivakt..
Skolen er bygge av gamle bildekk og tørket leire. "teknisk etat" i Israel ga ikke tillatelse til bygging av murhus el.
I dag hørte jeg en annen sørgelig historie. Nord i landet, like ved den palestinske byen Tulkarem, har israelerne en kjemisk fabrikk som spyr ut mengder med giftig gass og røyk. Denne fabrikken er stengt ca. 60 dager i året. Årsak: i ca. 60 dager i året blåser vinden i en slik retning av alt som spys ut, går mot Israel. De dagene stenges elendigheten. De vil jo ikke at jødiske barn skal få kreft eller noe slikt.
Noen ganger blir jeg så inderlig sliten av å oppleve alt dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)