På veien oppover fikk vi høre at en palestinsk fange var død av kreft i israelsk fengsel, han har visstnok blitt nektet medisinsk behandling. Dette siste har jeg ikke bekreftelse på.
Kirsti og jeg hade god tid, så vi rakla litt og handla litt før vi ble hentet hjem til Belals familie. Veldig trivelige folk. Tre små barn hvorav to superaktive jentunger!!
Så fikk Nisreen beskjed om at hun skulle til ny undersøkelse tilig i dag, så hun måtte overnatte. Kirsti hadde funnet seg et hotellrom,- hun skulle videre nordover i dag. Jeg hadde tenkt meg hjem.
Så begynte demonstrasjonene i Ramallah (pga. av den døde fangen). Jeg ble advart mot å reise ned over Qualania ( og hjem) på kveldstid, folk visste ikke hvoran ting ville utvikle seg.
Vel, vel. Jeg valgte å bli med på Kirstis hotell, hun hadde dobbeltrom.
Det var SÅ ille!!! Møkkete, ekkelt, snuskete, muggete..., you name it.
Så der lå vi i natt- fullt påkledd,- og håpet at småkryp holdt seg unna. Æsj.
Før vi kom så langt, var vi på Quiz! Oh yeah. The Ortodoc club i Ramallah hadde quiz-kveld, og med to til på laget endte vi midt på treet. Vi kunne ittno om film, men mye om kunst og ellers sånn blanda drops. Artig!!
Vi sov rimelig bra blant skitne tepper, men var glad for å komme ut i sola, kjøpe fersk brød og kaffe og falafel før veiene være skiltes: Kirsti til Nablus,- jeg hjem.
Det var fredelig på Qualania, nede på Al Ram var det noen brennende bildekk og sporadisk skyting av ett eller annet,- men vi lukket vinduene i Servicen og fortsatte.
Sjåføren kjørte VELDIG fort sørover, jeg prøvde alt jeg kunne å ikke være redd for at vi skulle hvelve i en sving..
Jeg dro rett opp til Amani og ble dulla med,- nå er jeg hjemme og skal dusje, dusje, dusje.
Al Manara
Lekkert bad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar