Arabisk barne-TV og Lars Monsen

De siste ukene har min TV-underholdning i hovedsak bestått av arabisk barne-TV, ispedd noen episoder av Arabic Idol og The Voice.
Ikke det verste, det. Barne-Tv har mye bra, bl. annet smurfene, Tom og Jerry og et marokkansk program som minner om - Den levende skogen.
Dette var inntil her forleden. Da fant jeg ut at nå var det så gode mottakerforhold natterstid at jeg kunne få inn NRK nett-TV,- og der er det som bekjent litt av hvert.
Jeg fant Monsen på villtur.

Jeg fikk så hjemlengsel!!! Først og fremst til Julussdalen og hytta, dernest til alle luktene og alt det grønne og kjente. Riktignok føler jeg meg hjemme her, og vennene mine sier det bare er spørsmål om tid før jeg får palestinsk ID, men..
Jeg er norsk langt inn i margen når det gjelder natur, lyder og lukter, - og skulle gjerne tatt med meg den palestinske omsorgen og gjestfriheten til Norge!

I dag er det søndag. Jeg rydder og pakker og skal på alle -ha det godt- visittene.
Ettersom det er siste gangen jeg bor akkurat her, så sorterer og organiserer og fordeler jeg etter beste evne. 5 år har det blitt i denne leiligheten nå, så det er litt rart å tømme den for alt personlig.

De bombet i Gaza i natt. Det er troppesamlinger ved grensa i Erez. Jeg vet ikke hvor mye f....skap som er utført denne gangen. En av toppene i den israelske regjering ser folk midt i øya og sier at palestinerne er som dyr og at de ikke fortjener å leve, -så hva kan vi vel vente oss?
Fortell meg: hvordan kan presumtivt oppegående mennesker fordømme et helt folkeslag slik? Det er noe som er riv rav ruskende galt. ( joda, jeg vet om mine egne svarte hull(=fordommer),men de får jeg sloss med sjøl. Jeg husker hva en tidligere kollega av meg fortalte. Han var på veg til Soul, og på flyplassen i Singapore sto flykapteinen og ønsket velkommen om bord. Kapteinen var koreaner, mørk og kortvokst. Min kollega tenkte da i et glimt: Hjelpe meg, skal denne lille mørke mannen styre dette store flyet?? I hans hode var flykapteiner blonde og høye. Det hender vi møter oss sjøl skikkelig i døra, så da gjelder det summe seg og ta et oppgjør med seg sjøl.

Jeg skal derimot bare ta meg en dusj før alle dagens visitter.

GRUPPER SOM KOMMER OG GRUPPER SOM GÅR

Det ble snakket norsk ved nabobordet der jeg satt og strikket og drakk kaffe. 5 ivrige unge jenter. Etter en stund tilkjennega jeg at jeg skjønte de de sa, og ble prompte bedt om å sette meg sammen med dem. De var del av en større gjeng fra en folkehøgskole nordpå som var på skikkelig jordomseiling,- og som mer enn gjerne ville dele spennende opplevelser med meg. Amazonasjungel med båtvelt, New York, fjerne Østen. Og- Palestina. De snakket og spurte og var noenlunde velorientert og veldig trivelige. Visste jeg om noen av flykting-leirene? Jeg visste. Hvordan få se en leir? Jeg ba Mustafa kelner om å komme, han bor i Aida. De gjorde en avtale om å møtes neste dag klokka ett, og i dag fikk jeg referat.
Jentene hadde vært i leiren hele dagen fram til sene kveld. De ble vist rundt, de kom hjem til familier, de fikk selvfølgelig mat og te og kaffe og argile. De hadde sett og lyttet og spurt,- og hadde lovet å skrive om dette når de kom tilbake til skolen og hverdagen. Så bra!! Det trengs ungdom som ser alvoret i Palestina, og som forteller videre.

I dag traff jeg på en godt voksen kvinne med armen i gips og skrubbsår i fjeset. Hun var en av en gruppe på 16 fra Sarpsborg som hadde gått de 140 km. fra Nasaret til Betlehem. 10 dager hadde en svært innholdsrike turen tatt. En utfordring både fysisk og mentalt. Alle hadde gjennomført, inklusive damen som hadde tryna og brukket armen underveis.Det er 15 faste sjekkpunkter på den turen. ...Vi fikk dessverre bare en kort tid sammen før hun skulle videre.

I dag var også dagen for å se på event. ny leilighet. Det var nedtur, det! Åjameg så stygg og ukoselig og diger og nedslitt og gardinløs og....Der vil jeg ikke bo! Da blir det å se etter noe annet. Klarer jeg det ikke nå, så får jeg  bare lagre sakene mine et sted og satse på at noen venner finner noe til meg før høsten og neste reise kommer.
Det ordner seg nok. Nå sorterer og organisere og pakker jeg ting og tang.
Om noen få dager er jeg tilbake på Hamar. Jeg har blitt lovet både dawali og shis barak før jeg drar. Hjemme vil jeg ha fersk fisk og saftig biff!