"Å spise kirsebær med de store"

-er det noe som heter.Vel, vi spiser moreller, og vi spiser dem hos de store. Vi er slett ikke vant til å bo slik vi gjør nå, men jeg har en følelse av at det ville vært lett å venne seg til det.??
 "Ambassadehuset" vi bor i er ikke bare stort og usedvanlig vakkert og personlig innredet. Det ligger på en av Ammans sju høyder, det er en terasse rundt hele huset, og det er utallige blomsterkrukker her.Nevnte jeg at det kommer en hushjelp 3 ganger i uka???

I morgen ettermiddag reiser jeg over til mitt kjære Palestina, da synker standarden betraktelig, men ikke tilfredstillelsen.

I går var Kjetill og jeg nede i down-town Amman. Det minnet veldig om Øst-jerusalem,- en mengde småbutikker, salg på fortauene, trengsel, mye folk. Visstnok er trafikken betydelig lavere enn normalt pga ramadan, vi syntes nå det var rimelig tett. Alle kafeer og resturanter er stengt til etter solnedgang. Gatekioskene som vanligvis selger glass med juice eller kaffe eller slikt,. solgte nå varene sine i store plastikkposer med isbiter. Så kunne kundene bære det med seg hjem og nyte - etter solnedgang.
Jeg har stor respekt for fastetiden, selv om jeg sjøl aldri ville orket/giddet. Folk tar religionen sin på alvor. Martha forteller at også de som vanligvis røyker(mange), og de som kan ta en øl iblant,- holder seg unna dette under Ramadan,- dvs borti en mnd.
Jeg tente meg jo en røyk med det samme jeg kom ut av drosja. Da tok det under et minutt før en vennlig og høflig mann spurte om han kunne få gi meg et godt råd: Ikke røyk på gata under Ramadan.

Martha jobber jo i Den norske ambassaden her. Nå er det ferieavvikling, og det innebærer at hun får oppgaver og får bli med på mye mer enn hun ellers ville.
Flyktinger fra Syria velter hver dag inn over grensen til Jordan, og ambassaden er involvert i bistandsarbeidet. Martha opplever virkelig krigen og dens følger på nært hold, og får mange og tøffe erfaringer.

Vi lever på den grønne gren. I  går kveld,  etter et godt måltid mat,- dro vi bort på et supermarked for å glo ( og kjøpe moreller!).
Supermarkedet var enormt, det var vakkert, det hadde alt. Jeg ble hensatt til de store Mall -ene i USA. I kjøttdisken spurte jeg om de hadde svinekjøtt ( jeg trodde svaret ville bli nei) Men, joda. Ekspeditøren gikk foran bortover og bortover i butikken og endte ved en liten disk hvor det sto "pork" med store bokstaver. Kokt skinke til Martha og Liam!! Ikke dårlig i en by hvor nesten alle er muslimer.

Jeg ar vært i kontakt med "mine" i Palestina. I morgen skal vi alle fire her reise en rundtur nordover i landet, og så setter de av meg på grensen. Etter forhåpentlig å ha kommet greit gjennom to grensestasjoner, blir jeg hentet på andre siden av min kjære sjåfør Hazem og kjørt rett hjem. Planen er fortreffelig, så nå gjenstår det å se om den funker.
Rapport følger!
Nå skal jeg se på TV. Huset har selvfølgelig NRK per satelitt.