Klokka 19.40 kommer så maten på bordet. I mengder!! Fat på fat på fat. Nå er jeg normalt ganske småspist, gradestokken viser 30 omtrent, og bare synet av all maten OG av menneskene som hiver innpå av vann og mat,.. vel, jeg blir mett med en gang.Litt salat,- og så takk for maten.
I går kveld var vi oppe i Ramallah. For å komme seg dit må man passere Qualania sjekkpunkt.Totalkaos som vanlig, alle skulle først frem.I all knuffinga mellom bilene, var det en styor og ny og hvit bil med to ungdommer i, som tok en skikkelig spansk en og presset seg inn i vår bil.Nisreen som kjørte, tente. Hun slengte ut ett eller annet, og fikk igjen til de grader.Det ble et munnhuggeri av dimensjoner, Nisreen var så sint at hun skalv og ropte og skrek. Jeg trengte ikke å kunne arabisk for å forstå at de ikke akkurat var bestevenner. Nisreen fortalte etterpå at de hadde kalt henne hore og lignende, men gjett om hun tok igjen!!
Både folk og biler overlevde uten varige men.
I Ramallah spiste vi på en hel-muslimsk resturant. Dvs. jeg ha vært der før med Martha og Liam, og da kunne man få vin ol. Ikke under Ramadan.De hadde buffet, alle kunne spise alt for en bestemt sum. Vi ankom kvart over sju, og det var allerede en del folk der. På bordene sto vann og colaflasker. Alle satt og ventet.Ingen gjorde mine til å åpne en eneste vannflaske. Så begynte bønnen fra moskeen. Ingen tig skjedde før de forløsende ordene var sagt: Allah Akhbar. Da kastet folk seg opp av stolene for å forsyne seg, og vannet forsvant ned i knusktørre struper.
Det er interessant å oppleve dette på nært hold, og jeg gjør mange refleksjoner.
Jeg oppfatter islam som en "gjøre" religion. Hvis man gjør de rette tingene, så blir Allah fornøyd og man selv får god samvittighet.Reglene og lovene i Koranen blir det viktigste, omtrent som Det Gamle Testamentet. ( Det er forøvrig veldig mye likt) Likheten med Nytestamentet er også stor: Elsk din neste, ikke slå ihjel, ikke lyv osv.
Jeg spurte en her en dag om Ramadan var det vanskeligste i Islam? Å nei, sa han, den er det letteste. Hva var det vanskeligste, spurte jeg. Etter litt betenkning svarte han: Å være god.
Er ikke også kristendommens ulike praksis også slik? For noen er ritualer og regler svært så viktig og gir god samvittighet, for andre er rammene underordnet.
At det gjøres faenskap både blant de som kaller seg muslimer og kristne, det vet vi så altfor godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar