Area A + B + C

I følge Osloavtalene ble Vestbredden delt opp i tre ulike soner: a+b+c
I sone a skal palestinerne ha fullt indre selvstyre, i sone b skal det være en slags israelsk/palestinsk blanding, og i sone c skal israelerne råde.
I virkelighetens verden så gjør israelerne hva de vil over alt, men f.eks Betlehem, som er sone a,- er stort sett forskånet fra israelsk militære.
Nå ja, dette er bare bakgrunnsteppe for det jeg ville si.

På veien mellom Beit Sahour og Ramallah har jeg mange ganger lurt på hvorfor det er så aldeles forferdelig skittent og søplete og braskete oppe i byene Abu Dis og Eizariya. Nå har jeg fått forklaringen:
Begge stedene ligger tett inntil muren,- Abu Dis er faktisk delt i to av den selsamme mur. De er i sone c, og altså på palestinsk side. Nå har det seg slik at rett ved Abu Dis har det vært,- og delvis er,- hovedsøplefyllinga for Jerusalem. Dalsidene har ganske enkelt blitt fylt opp av søplelass. ( nå holder de på å fylle over).
I tillegg så er saken den at palestinsk politi ikke får tillatelse av israelske myndigheter til å ha politistasjon og folk i disse to byene. Årsak: De ligger så tett inntil muren at det oppleves som en sikkerhetsrisiko å ha fiendens politi så nær. Altså ingen politi. De palestinere som helst vil holde seg langt unna politi og slikt,- de har det greit der. Ingen bryr seg, - israelerne holder seg også langt unna. Det er heller ikke noe særlig kommunale tjenester av ulikt slag,- så det humper og går. Helsevesenet har problemer, for verken det israelske eller palestinske helsevesen synes de har noe å gjøre der. Resultatet er en slags avtale med Røde Halvmåne.
Kommunal renovasjon er ikkeeksisterende, ingen har noe med det heller.
Ifølge min kilde så er Abu Dis og Eizariya noe av det mest utrygge og ukoselige som Palestina har å by på-
og jeg tror det!

Jeg har altså vært i Ramallah nå i ettermiddag sammen med en venninne og datteren hennes. Da vi reiste nordover og nærmet oss Qualania sjekkpunktet, var det full stopp. Vi fikk høre at det hadde stått stille lenge. Min venninne visste råd. Vi snudde bilen og reiste tilbake en mils veg. Mitt i intet gikk det av en liten veg( grinda sto oppe). Der tok vi av og kjørte utallige mange svinger og daler og høyder før vi ankom Ramallah innenfor Qualania. Grinda/bommen hadde stått åpen den siste tida, så vi hadde flaks.
Hvis du lurer på hvem som styrte grinda, så trenger du å gjette bare en gang.
NB: Jeg er bevisst på at jeg skjelden bruker navnet på de jeg snakker om. Blogg kan leses og oversettes av hvem som helst, så det er like greit å ikke si det. Man vet aldri.