"Norgesdager"

Tirsdag - sen kveld i Beit Sahour.
I to dager nå ar jeg mye av tida vært bare sammen med nordmenn. Veldig trivelig og også uvant. De 6 "hamardamene" er jo her ( reiser i morgen), og nå er også 4 venner fra Bergen her,- så nå er vi et lite mininorge midt i Palestina.Jeg forsøker å ikke overkjøre folk med informasjon og med ulike historier, men samtidig så blir jeg spurt om dette og hint,- og klarer ikke å slutte å snakke! Det er så godt å være sammen med engasjerte mennesker som i tillegg er kjempekoselige!

I dag var jeg i Fødselskirken sammen med Inger Andrea og Ole fra Bergen. Vi hadde en guide som klarte å lure oss forbi hele den eviglange køen ned til krypten, og kom jo også i prat med guiden - Josef som han heter.
Det endte med at vi nå har en stående innbydelse til å besøke han hjemme til et måltid,- han bor her i Beit Sahour. Han lovet også å skaffe meg adgang til den delen av kirken som er avstengt, så det skal jeg gjøre en dag!
Ellers så tror jeg nordmennene har brukt mye penger i dag,- den ene etter den andre kom med nye poser med skjerf, olivensmykker, vesker, ikoner, engler.... Sjøl har jeg ikke brukt noe, greit det og.

Min venninnes datter Sandra er mye syk igjen,- det er snakk om en nyreoperasjon. Mamman, som er skilt, fortviler. Først og fremst over datterens plager, men også økonomisk. De har en form for sykeforsikring, men den dekker bare enkel behandling på et offentlig ( les: dårlig) sykehus, og slett ikke operasjon som antagelig vil koste 4000 dollar. Mammans lønn er 2500 NIS i måneden. Nå i kveld snakket vi med en hotellansatt hvis søster trenger en øyeoperasjon,- samme problem igjen.Det er ikke penger til det. Jeg skulle ønske jeg hadde et pengetre.

I morgen tidlig skal Inger Andrea, Grete og jeg  bort til Maan Lil-Hayat; organisajonen som jobber med psykisk utvilklinghemmede/ toving av ullprodukter. Karene skal kjøpe olivensmykker.