FØDSEL UNDER INTIFADA

Denne historien utspant seg i Ramallah under den 2.Intifadaen 1 2002.
Moren ventet barn nummer 2. Eldstemann var 3 år. Ektemannen, som jobbet på sykehuset ,- var dagen i forveien blitt arrestert sammen med fem andre helsearbeidere. De ble bakbundet, kneblet og fikk bind for øynene. Så ble de fremstilt på en israelsk video som terrorister. Israelske myndigheter hadde overtatt de palestinske TV - stasjonene, og i tillegg til å vise denne videoen gang på gang, sendte de bare sexfilmer.

Ramallah var beleiret, ingen vanlige kjøretøy hadde anledning til å trafikkere veiene.
Moren fikk veer. Hun ringte etter Røde Halvmåne-ambulansen, men de ble nektet å reise ut. Det samme skjedde da hun ringte sykehuset,- ingen ambulanse. Etter 5 timer gikk vannet. Hun ringte igjen, denne gangen til legen. Nei, han kunne ikke hjelpe, men fortalte henne hva hun trengte for å klare fødselen alene ( sammen med sin lille sønn). Tilslutt var det en pansret bil som fikk tillatelse, men nektet å ta med 3-åringen. Nabokona tilbød seg å passe den lille. Det endte godt, barn nummer to kom til verden på sykehuset - med keisersnitt.
Bare en av de mange historiene,- lignende skjer hver dag rundt i verden, og dessverre langt fra alltid med godt utfall. Det er dette krig handler om.

LØRDAG MORGEN I BEIT SAHOUR

Lørdagsmorgener her i Beit Sahour er en fredelig affære. Særlig her oppe på toppen hvor jeg bor. Nesten som på Ajer, men bare nesten.
 Det finnes ikke mengder av vissent løv på bakken, for selv om de her regner "høst" fra høstjevndøgn, så minner det lite om hva vi forbinder med den årstiden. I går var det 26 varmegrader i skyggen, og trærne er like grønne året rundt. Kveldene er vel litt kjøligere, men foreløpig har jeg ikke hatt bruk for jakke, eller " trengt for" som er et internuttrykk i familien vår.
Det er heller ingen som går tur med hunden her. Her i huset har de en revelignende hund, men han rusler rundt på eiendommen og ser ut til å ha et godt liv. Meg er han overhodet ikke interessert i. Katten derimot, setter stor pris på tunfisken jeg varter opp med. Amani fikk bakoversveis i går da jeg kjøpte tunfisk til katta!! Til og med et dyrt merke! (3 NIS for en boks)
Her oppe har vi omreisende selgere som roper ut sine tilbud i megafon fra en gammel lastebil. Skal det være grønnsaker eller brukte ting- og tang? Vil du kanskje selge jernskrot? Isbilen,- den mangler. Vi har heller ikke avisbud eller postmann. Jeg tror ikke det finnes noe system med avis på døra, og posten blir hentet på postkontoret. I den grad posten kommer eller går, da. Det er langt fra sikkert. Regningen fra E- verket kommer,- den blir stukket inn mellom to sprinkler i porten.
Bønneropene fra minaretene har vi ikke på Ajer,- her kaller de folket til bønn 5 ganger i døgnet. Første bønn er omtrent i soloppgang,- sånn i 6-tida. De første gangene jeg var hernede, vekket det meg,- men de har for lenge siden blitt en del av de normale lydene som jeg ikke registrerer. Unntaket er fredagsbønnen klokka 12, for da er det en times preken som toner utover landskapet. Det eneste jeg forstår, er avslutningsordene: Gud er stor.
Jeg skjønner imidlertid noen flere arabiske ord nå enn før, men snakker like lite. Jeg er vel som et lite barn med lav IQ, språkopplæring går utrolig tregt, men jeg gjenkjenner altså noe her og der. ( særlig når tvillingene på 18 mnd. snakker, det sier mye om nivået)

Tvillingene, ja. De er to herlige og totalt forskjellige krabater. Den ene er en handlingens "mann", han handler først og tenker ( kanskje) etterpå. Det lyser skøyer av øynene hans, og han ser på livet som en stor utfordring som han til enhver tid skal utforske. Broren, derimot, er en liten tenker. Han kan sitte i en krok og pusle med sitt, og lar resten av verden gå sin gang.
Storebror på 6, har hjemmelekser hver dag. Han sitter ganske så lenge med engelsk-, arabisk- eller matteleksene. Så får de poeng og bedømmelse. "min" elev er blant de flinkeste i klassen, så for han er det jo stas å komme hjem med full score og " exellent". Hvordan de er for de som henger litt etter, er en annen sak. Så vidt jeg vet, er det ikke noe diskusjon om hvorvidt det er gunstig eller ikke med karakterer fra dag en.
Han går på privatskole som eies og drives av SOS children village, men systemet er det samme overalt.

Å bruke krykke er tungvint, men det har også sine lyse sider. Når jeg handler, blir jeg tilbudt hjelp til å finne varer, så blir varene pakket og bragt ut i drosja. Da Janne og jeg var på Tenerife i sommer, fant vi ut at "funksjonshemmet" het "minusvalido" på spansk. Her gjør de det de kan for å fjerne denne " minusen".

I går kveld hilste jeg på Sofie, som snart skal forlove seg med husets sønn Adi.  Hun er vakker som en  ???, tja- vakker er hun. Det blir nok selskap på meg i oktober!

Huda opereres nå. Jeg håper å kunne ta en tur ned til Hebron i dag.
Jeg har ikke lest nyheter herfra i dag, bare HA,- og der er ikke problemene de helt store, heldigvis. I går så jeg på "Nytt på Nytt"!!!!
Jeg får vel se på det siste nye herfra også, men det er sjelden oppløftende lesing.
 

VOILA!!

Overskriften skyldes en ny vri for å få internett til å virke. Nå har jeg tatt laptopen ut, har droppet kabelen som går til modemet, gått rett på wireless,- og den virker perfekt! Det skal sies at det er noe upraktisk å sitte her på terrassegulvet, men må man så må man...
Jeg har lest Maan News i dag. Det er en nyhetskanal som omfatter denne regionen. Av nyheter kan nevnes:
-israelske styrker invaderte Al Aqsamoskeen
- 17 skadd i opptøyer i Hebron
- flere dusin skadde i opptøyer i Jerusalem
- bosettere og palestinere i bråk i Øst- Jerusalem
-Israel åpner grensen i Rafah i 3 dager (wow !!)
- to palestinere arrestert i Hebron, hvor israelske myndigheter også har stengt av deler av byen.
Ja, det var dagens nyheter.

Jeg har funnet meg en stol, så her kan jeg jo sitte til mørket faller på!!
Sola skinner, men jeg har behagelig skygge.
 Katta vil ha mer tunfisk.
Baha ringte nettopp og fortalte at hans mor Huda er flyttet til sykehuset som ligger litt utenfor Hebron. De er flinke der nede.

Min kjære venn Huda er svært syk. Nå er hun flyttet tilbake på et sykehus her i Bethlehem, og ligger på intensiv avdeling. Hjertet hennes er så dårlig, de kan ikke gjøre noe med nyreproblemene nå. Hun har smerter i brystet og mangler livslyst, er bare sliten, sliten. Det eneste positive er at ungene hennes nå kan være hos henne, så noen av de er alltid i nærheten. Tøffe tak for alle.
Dette preger dagene mine i stor grad også, men jeg gjør jo andre ting enn å være hos henne også.
Ellers kan jeg fortelle at nå er Klippemoskeen og Al Aqsa moskeen mer eller mindre invadert av bosettere,- muslimene får ikke komme dit og be. Igjen snakkes det om den 3. intifada, det virker som om flere nå er innstilt på å kjempe, men jeg har ikke snakket med allverdens mange om det.
Misnøyen med PA er stor.
Laptopen min har det ikke bra om dagene, men akkurat nå er den i godlune. I dag fikk jeg lest HA for første gang,- Yeah!
Mine norske venner som er her, farter rundt i høyt tempo og jeg har bare truffet Ingrid, men har et lønnlig håp om å treffe lillehammer-singene(?) i dag. De reiser tilbake til Norge i morgen.
Alt er mye dyrere, en god venninne har måttet ta datteren sin ut av den private skolen hun gikk på, over flyttet henne til en kommunal,- til stor sorg for begge. Men,- min venninne er enslig forsørger og fikk ikke budsjettet til å gå i hop. Dattera gråter hver morgen,- jeg skulle ønske jeg var rik!!!! 
Hazem har byttet ut sin meget velbrukte Bora med en ny Skoda, så hans halvferdige hus er fortsatt like halvferdig og vil nok forbli slik lenge. Bilen er jobb for han, så da Boraen hadde gått over 250 000 km, ble det altså nybil, uten mange og dyre reparasjoner.
Sigarettene er nå for øvrig på svenske-nivå-pris..

Som dere skjønner, mine dager og tanker kretser om de nære ting. De viktige analysene kommer muligens senere.

VELKOMMEN TIL DET HELLIGE LAND

Jeg skal fortelle om noe som er absolutt ulovlig, så det vil ikke bli noen detaljer,- Internettsider kan som bekjent leses av alle.

De fleste palestinere fra Vestbredden nektes adgang til Israel. Det er mange som av ulike grunner likevel vil/må inn dit, og noen av dem har funnet en måte å gjøre det på. 
I Israel er omtrent er omtrent 20 % av innbyggerne palestinere. En del av dem bor rett innenfor muren, og synes det er greit å kunne hjelpe sine landsmenn og å tjene en slant.
Altså: På palestinsk side sette man opp en stige der man vet at det er bor en palestinsk familie på andre siden. Så klatrer man over, blir etter avtale møtt med en ny stige på andre siden, betaler eieren noen shekel, og voila,- man er i Israel.
Det er visstnok et system på dette,- altså hvor ofte stiger må flyttes og avtaler inngås, men det funker ganske ofte. De som jeg kjenner, hadde to ønsker for sitt Israelbesøk: Å komme til Jerusalem og å bade i Middelhavet. De gjorde begge deler. Andre kommer seg inn i landet ved å snike seg gjennom bosettinger om natta. Den varianten brukes av en del palestinere som jobber ulovlig i Israel, og som foretar denne operasjonen tur/retur hver helg, og ellers sover på et gulv på jobben.

Synes du det minner om et fengsel, sa du? Oh Yeah.

De som blir oppdaget av israelske soldater, får minimum 3 mnd. i "ordinært" israelsk fengsel.
Å oppholde seg inne i landet, byr sjelden på slike problemer i og med at så mange av arabisk etnisk herkomst er der lovlig,- det synes jo ikke om man har kommet dit ulovlig eller ei.
Det er ikke dermed sagt at det er enkelt å være palestiner inne i Israel heller. En jeg kjenner, sto i kassekø på et supermarked inne i Israel. Hun skulle ganske enkelt betale for to T-skjorter. Da ble hun meget høylytt trakassert av en eldre jødisk kvinne i samme kø. Hun jeg kjenner ble fortalt at hun var et avskum, at hun ikke hadde noe der å gjøre, at noen burde ta livet av henne, at hun og alle arabere var rotter....
Bare en eneste reaksjon er gangbar: Å bite tennene sammen og ikke si et ord. Alle motreaksjoner vil føre til problemer og bråk.
Velkommen til Israel.

Onsdag morgen

I går - tirsdag - treff jeg 12  venner og snakket med ytterligere to på telefon. Det betyr ikke at det var en hektisk dag, jeg satt stort sett og lyttet/spiste/lekte med unger,men ikke desto mindre følte jeg at mine arme sanser ble noe overbelastet. Lucky me!
Jeg traff blant annet Huda. Hun var på sykehuset til dialyse om morgenen, men kom hjem på ettermiddagen. Så, så godt å kunne være sammen med henne!! Helsa er ikke god, men sjøl var hun (evig) optimist som vanlig. At hun hadde vært 12 dager i koma, fikk jeg vite først i går.
Huda er ei flott dame, og er limet i en ganske så mangfoldig familie. Jeg får inderlig håpe det er meningen at hun skal være her en god stund til.

Tvillingene på 19 mnd. brukte en liten time på å bli helt fortrolig med meg, men så var alt ved det gamle!! Jeg skulle bære og leke og mate..

På veg hjem med Hazem, sa han: "der er vennen din" - jeg hadde selvfølgelig ikke sett noe eller noen -men det var altså Ingrid Røe som rusla gatelangs. Vi plukka henne opp, og så avsluttet Ingrid og jeg dagen med et langt og  veldig trivelig måltid på Grotto før  Trygve og jeg vandret hjem i fullmåneskinnet.
 For de av dere som trenger litt info; Ingrid, Aase og Halgrim er alle venner av meg og tidligere palestinafarere. De reiste ned med samme fly som meg, men har sitt eget opplegg de ti dagene de skal være her. Akkurat nå er Aase og Halgrim på en to-dagers tur oppe i Galilea.
Foreløpig vet jeg ikke så mye nytt om situasjonen her, men folk får fortsatt halv eller ingen lønn og prisene går i taket. Så - de klorer seg til tilværelsen - som før.
Nå skal jeg starte dagen så smått.

HJEMME I BEIT SAHOUR IGJEN

Er det virkelig nesten et halv år siden sist jeg var her? Det kjennes ikke slik. Synes at jeg akkurat har vært her.
Jeg kom i går, og fikk ingen vanskelige spørsmål på flyplassen. Skulle nesten tro det var et vanlig land jeg hadde kommet til. Sure funksjonærer finnes det jo så mange steder..
Jeg trodde det var min venn Sami som skulle hente, men Ingrid hadde bestilt en annen en som heter Alyan og som jeg ikke kjenner. Imidlertid så er han god venn med Baha, viste det seg, og det var han som hadde kjørt Huda på sykehuset i Jerusalem. I tillegg var han fetter til Christels mann, ja,- du skjønner. Verden er som bekjent ikke så stor.

Her hjemme ventet Munira med klem og smil, leiligheten min sto klar, og sola skinte.
Godt.
Som vanlig fungerte ikke PC og lokaltelefonen, men førstnevnte har som dere ser blitt kvitt nykkene sine, og telefonen trenger et nytt zimkort. Det får den i dag, kona til Hazem ordner det. Hazem har kjøpt seg ny bil, en Skoda,- og jeg registrerte det ikke engang før han sa det. Dere som kjenner meg vet hvor lite jeg registrerer av biler... Den var jo gul, akkurat som den forrige!!
Jeg prøvde å få TV til å virke også, men ga opp. Inshallah- en dag skal jeg lære meg den.
Det ble tidlig kveld i går, etter å ha handla litt, snakket med Amani på telefon, spist litt og tatt et glass rødvin,- så var det kvelden.  Nå skal jeg etter hvert opp til Amani. Huda er hjemme igjen nå, hun skal ha dialyse i dag, men er visstnok i noenlunde form. Jeg skal til henne også.
 Nisreen har kontaktet meg allerede,- jo dette blir akkurat så travelt og fint som jeg trodde!!
Frokosttid: Mørkt brød, hardkokte egg, syltetøy, juice og sterk kaffe. Perfekt! Hamar Arbeiderblad mangler, men den skal jeg få opp på nett. Meg fattes intet.

Joda, jeg har en vond hofte. Bakkene her blir en utfordring. Jeg får finne ut av hva jeg klarer og ikke klarer. Krykka mi ( heretter bare omtalt som Trygve), er til noe hjelp, og jeg er velutstyrt med medikamenter av ymse slag. Dessuten blir Hazem om mulig enda mer ettertraktet enn før!
Dette blir bra!!!!
En kaffekopp til nå, så skal jeg starte dagen.

Forberedelser

Så skriver vi 2. september. 2 uker fra i dag, reiser jeg tilbake til Palestina.
Ja, det er tidligere enn først planlagt. Den viktigste årsaken er at min kjære venninne Huda har vært kritisk syk, og det så mørkt ut en stund. Nå er hun heldigvis noe bedre, men jeg vil gjerne ned til henne så fort som mulig.
Jeg var også usikker på om jeg først skulle reise til Jordan og besøke mine der, men endte opp med en billett til Ben Gurion og retur fra Amman.
Det har jo blitt slik nå at en ikke kan reise til Israel uten returbillett,- selv ikke om jeg skal til et annet land først.

Siden april har jeg sakte men sikkert handla ting og tang for å ta med meg nedover. Vi var i Kina og Mongolia tidlig i sommer, og der var det jo mye morsomt å kjøpe! En tur til Tenerife avstedkom en pose til, og så har vi jo Cubus og desslike med mye fint barnetøy...... Undres om jeg får plass i kofferten.

Jeg har vært så heldig å få være på Katta i Hamar og holde foredrag om ungdom i Palestina, jeg har holdt et foredrag om palestinske kvinner for IKFF her på Hamar, og den 10. sept. skal jeg til Kongsvinger med samme foredrag. Gleder meg!!
Noe av det jeg synes er ekstra viktig å formidle, er at muslimer ikke er en homogen gruppe med samme livsstil og nærhet til sin religion. Muslimer er akkurat like mangfoldige som kristne. Likhetene mellom de to religionene er dessuten- etter mitt skjønn- større enn forskjellene. Jeg er glad og takknemlig for at jeg er kristen, men ser ingen grunn til å ikke respektere andres ståsted. Det er alle fundamentalistene som skremmer meg,- uavhengig av religiøs bakgrunn.

Krigen i Syria pågår for fullt, Israel rasler med sablene. Det er en urolig tid i et urolig verdenshjørne. Jeg håper og tror at det ikke eskalerer ytterligere. Når er det nok døde mennesker?????
Vi har hatt en fenomenal sommer på Hamar,- nå gleder jeg meg til en like fenomenal høst i mitt andre hjemland.