Min kjære venn Huda er svært syk. Nå er hun flyttet tilbake på et sykehus her i Bethlehem, og ligger på intensiv avdeling. Hjertet hennes er så dårlig, de kan ikke gjøre noe med nyreproblemene nå. Hun har smerter i brystet og mangler livslyst, er bare sliten, sliten. Det eneste positive er at ungene hennes nå kan være hos henne, så noen av de er alltid i nærheten. Tøffe tak for alle.
Dette preger dagene mine i stor grad også, men jeg gjør jo andre ting enn å være hos henne også.
Ellers kan jeg fortelle at nå er Klippemoskeen og Al Aqsa moskeen mer eller mindre invadert av bosettere,- muslimene får ikke komme dit og be. Igjen snakkes det om den 3. intifada, det virker som om flere nå er innstilt på å kjempe, men jeg har ikke snakket med allverdens mange om det.
Misnøyen med PA er stor.
Laptopen min har det ikke bra om dagene, men akkurat nå er den i godlune. I dag fikk jeg lest HA for første gang,- Yeah!
Mine norske venner som er her, farter rundt i høyt tempo og jeg har bare truffet Ingrid, men har et lønnlig håp om å treffe lillehammer-singene(?) i dag. De reiser tilbake til Norge i morgen.
Alt er mye dyrere, en god venninne har måttet ta datteren sin ut av den private skolen hun gikk på, over flyttet henne til en kommunal,- til stor sorg for begge. Men,- min venninne er enslig forsørger og fikk ikke budsjettet til å gå i hop. Dattera gråter hver morgen,- jeg skulle ønske jeg var rik!!!! 
Hazem har byttet ut sin meget velbrukte Bora med en ny Skoda, så hans halvferdige hus er fortsatt like halvferdig og vil nok forbli slik lenge. Bilen er jobb for han, så da Boraen hadde gått over 250 000 km, ble det altså nybil, uten mange og dyre reparasjoner.
Sigarettene er nå for øvrig på svenske-nivå-pris..

Som dere skjønner, mine dager og tanker kretser om de nære ting. De viktige analysene kommer muligens senere.