Det finnes ikke mengder av vissent løv på bakken, for selv om de her regner "høst" fra høstjevndøgn, så minner det lite om hva vi forbinder med den årstiden. I går var det 26 varmegrader i skyggen, og trærne er like grønne året rundt. Kveldene er vel litt kjøligere, men foreløpig har jeg ikke hatt bruk for jakke, eller " trengt for" som er et internuttrykk i familien vår.
Det er heller ingen som går tur med hunden her. Her i huset har de en revelignende hund, men han rusler rundt på eiendommen og ser ut til å ha et godt liv. Meg er han overhodet ikke interessert i. Katten derimot, setter stor pris på tunfisken jeg varter opp med. Amani fikk bakoversveis i går da jeg kjøpte tunfisk til katta!! Til og med et dyrt merke! (3 NIS for en boks)
Her oppe har vi omreisende selgere som roper ut sine tilbud i megafon fra en gammel lastebil. Skal det være grønnsaker eller brukte ting- og tang? Vil du kanskje selge jernskrot? Isbilen,- den mangler. Vi har heller ikke avisbud eller postmann. Jeg tror ikke det finnes noe system med avis på døra, og posten blir hentet på postkontoret. I den grad posten kommer eller går, da. Det er langt fra sikkert. Regningen fra E- verket kommer,- den blir stukket inn mellom to sprinkler i porten.
Bønneropene fra minaretene har vi ikke på Ajer,- her kaller de folket til bønn 5 ganger i døgnet. Første bønn er omtrent i soloppgang,- sånn i 6-tida. De første gangene jeg var hernede, vekket det meg,- men de har for lenge siden blitt en del av de normale lydene som jeg ikke registrerer. Unntaket er fredagsbønnen klokka 12, for da er det en times preken som toner utover landskapet. Det eneste jeg forstår, er avslutningsordene: Gud er stor.
Jeg skjønner imidlertid noen flere arabiske ord nå enn før, men snakker like lite. Jeg er vel som et lite barn med lav IQ, språkopplæring går utrolig tregt, men jeg gjenkjenner altså noe her og der. ( særlig når tvillingene på 18 mnd. snakker, det sier mye om nivået)
Tvillingene, ja. De er to herlige og totalt forskjellige krabater. Den ene er en handlingens "mann", han handler først og tenker ( kanskje) etterpå. Det lyser skøyer av øynene hans, og han ser på livet som en stor utfordring som han til enhver tid skal utforske. Broren, derimot, er en liten tenker. Han kan sitte i en krok og pusle med sitt, og lar resten av verden gå sin gang.
Storebror på 6, har hjemmelekser hver dag. Han sitter ganske så lenge med engelsk-, arabisk- eller matteleksene. Så får de poeng og bedømmelse. "min" elev er blant de flinkeste i klassen, så for han er det jo stas å komme hjem med full score og " exellent". Hvordan de er for de som henger litt etter, er en annen sak. Så vidt jeg vet, er det ikke noe diskusjon om hvorvidt det er gunstig eller ikke med karakterer fra dag en.
Han går på privatskole som eies og drives av SOS children village, men systemet er det samme overalt.
Å bruke krykke er tungvint, men det har også sine lyse sider. Når jeg handler, blir jeg tilbudt hjelp til å finne varer, så blir varene pakket og bragt ut i drosja. Da Janne og jeg var på Tenerife i sommer, fant vi ut at "funksjonshemmet" het "minusvalido" på spansk. Her gjør de det de kan for å fjerne denne " minusen".
I går kveld hilste jeg på Sofie, som snart skal forlove seg med husets sønn Adi. Hun er vakker som en ???, tja- vakker er hun. Det blir nok selskap på meg i oktober!
Huda opereres nå. Jeg håper å kunne ta en tur ned til Hebron i dag.
Jeg har ikke lest nyheter herfra i dag, bare HA,- og der er ikke problemene de helt store, heldigvis. I går så jeg på "Nytt på Nytt"!!!!
Jeg får vel se på det siste nye herfra også, men det er sjelden oppløftende lesing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar