8.mars i friluft

Det er så mange daler og lier og berg her i Palestina. Nå om våren dukker valmuer, tusenfryd og orkideer opp mellom tistler og kjerr, og gresset er frodig og irrgrønt. Sauer og geiter beiter. Vakkert.

 I dag reiste vi opp til en av disse dalene nord for Ramallah, "Ein Quinia" heter den. Vi var ikke alene,- minst 50-60 fullstappa biler hadde funnet veien dit, og også mange minibusser gikk i skytteltrafikk fra Ramallah. Dalen var vel som andre daler, men med et viktig unntak: Det rislet og rant en liten elv i bunnen av dalen. Det er ikke hverdagskost her i landet. Den kom fra en kilde høyere oppe i bergene, og så sånn noenlunde ren ut.
Denne lille elva ( Ein), var det som trakk folk til BBQ og samvær og lek i vann for ungene. Vi var 4 som kom fra Bethlehem, men flere dukka opp- slekt og venner og venners venner. Jeg telte 18 etter hvert. Vi tilbrakte hele dagen der, da vi pakket sammen var det stupmørkt.
Hundrevis av frosker holdt konsert nede i bakevja i elva, og dagen - som hadde vært solfylt og strålende - ble erstattet med stjernehimmel.

Kan hende er det snart slutt på denne idyllen. Oppe på åskammen over elva på motsatt side, blir det nå bygget en stor bosetting, eller jødisk koloni om du vil. Da mørket kom, så vi også lys fra et israelsk vakttårn litt lengere unna. Kanskje får palestinerne ha dalen sin "i fred" ei stund til? Imidlertid er det mange kolonier som har stengt av veier og hindret ferdsel i frykt for palestinerne, selv om det er god avstand til nærmeste  "skumle" landsby. I blant er palestinske landsbyer delt i  to med mur eller gjerde.
Jeg undres igjen og igjen hvordan dette bare kan fortsette. Obama sa jo at han ikke likte disse koloniene, men det var også alt.- Du verden,- det hjelper jo mye! Israel vil ikke ha peace, men pieces.

Jeg husker en gang på hytta vår for mange år siden. Da satt det en familie på terrassen vår og spiste lunsj da vi  kom rullende innover skogsbilveien.. Vi ga de litt god tid slik at de skulle pakke sammen og forsvinne da vi kom, men den gang ei. De satt. Vi gjorde dem noenlunde høflig oppmerksomme på at det var hytta vår, og at de måtte gå. Hallo!! Gå?? Vi var jo midt i skogen, der kunne man vel gjøre som man vil? Vår eiendom, sa du? Vi måtte faktisk bli ganske så krasse før gjengen meget fornærmet pakket sammen og forlot stedet.
Ikke vet jeg, men er det slik utbyggerne av bosettingene tenker?
-denne bakketoppen er jo ledig!- Okkupasjon, hva er det? Her blir det fint å bo.
I hodet mitt blir det ganske så meningsløst-

Tilbake til elvedalen. Er vannet og froskene borte og veien stengt neste 8.mars?
Ja, vi feiret i friluft, men neppe i FRI LUFT så mye lenger.