Jeriko regnes for å være verdens eldste bebodde by. Den ligger litt nord for Dødehavet, 250 meter under havets overflate. De av dere som kan bibelhistorien, husker kanskje at Josva inntok byen ved å blåse så lenge i basunene at murene falt. Det var dengang.Nå skal det nok mer enn basuner til.
Jeg har alltid ønsket meg å reise til Jeriko, men først i kveld ble det virkelighet.
Hva er da mer naturlig enn å gå på tivoli???
Yes, jeg har vært i Jeriko, og jeg har vært på tivoli der.
Men,- for å begynne med begynnelsen: Det var i ettermiddag at Nisreen og jeg fant ut at vi skulle dra. Det er egentelig ikke lange stubben herfra, kanskje 2 mil(?), men ikke dessto mindre tar det sin tid.
Først krongler man seg fram til Abu Dis. Der setter en 8 meter høy mur et effektivt skille tvers igjennom byen. Så opp og ned og bort på umulig smale veier/ gater før vi er inne på en israelsk motorveg som tar oss nesten fram. Så et nytt jorde før vi er i Jeriko. 5 kontrollpunkter ( isralske soldater, i godlune i dag). En time og tjue minutter, men ungene i baksetet var henrykte!
Med en 6 åring og en 11 åring er tivoli et godt stoppested. Karuseller, ballonger, kamel- og ponniridning, snop og brus..
Første gangs besøk i Jeriko ble ikke så veldig historisk kanskje, men innmari hyggelig!
Neste gang tar jeg det i dagslys, men stjernene lyste og månesigden lå som en robåt på himmelen, gradestokken viste 26 grader + ( Jeriko er mye varmere enn her) klokka ni om kvelden.
Mhammad og Sandra ( ungene) sovnet i baksetet, jeg ble satt av utenfor døra og gikk rett inn til to OL gull! Hva mer kan man ønske seg av en kveld?
NB: Nisreen fortalte om da hun i fjor sommer var i Jordan. Da hadde de kjørt nedover langs Dødehavet i 3 timer, og for Nisreen var dette første gangen i livet hun hadde kjørt så langt uten et eneste checkpunkt....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar