Demonstrasjon

I dag har vi vært med på demonstrasjon oppe på Ush Grab. Det ble ganske voldsomt etter hvert.

Det finnes et parti her som kaller seg PNI, og som prøver å være en mellomting mellom Hamas og Fatah ( svært forenklet) Lederen heter Mostafa Barghouthi. Han var her i dag, sammen med mange demonstranter med oransje flagg, samt mange internasjonale ( inklusive oss). Planen var å gå dit ned som vi/jeg planta oliventrær for et par uker siden, og så holde en appell. Dette er som jeg tidligere har skrevet, palestinsk jord som israelerne nå vil ta.

Slik gikk det ikke.

Israelske politi og soldater kom, og sa at vi skulle fjerne oss innen fem minutter. Det gjorde vi ikke. Da begynte bråket OG styrtregnet.

Israelerne kastet først smellgranater for å skremme oss vekk, det lyktes bare delvis. Vi hørte også at det ble brukt skarpe skudd, men antagelig bare opp i lufta.

Så begynte noen unggutter å kaste stein i retning israelerne. Det provoserte nok voldsomt, for da kom tåregassgranatene. Liam, stakkar, sto like ved en soldat som kasta tåregass, men kom seg unna uten å bli innhentet av gassen. Regnet hølja ned. Martha grep tak i meg og vi løp så søla skvatt retning hovedveien. Da kom det en israelsk politibil i motsatt retning, altså mot oss.

Det føltes ganske rart, -hva nå?

Den unge sjåføren bak rattet gassa imidlertid bare ekstra godt da han passerte oss på en halvmeters avstand så regnvann og søle skvatt. Han skulle vel demonstrere hvor tøff han var.

Etterhvert var alle demonstranter spredd for alle vinder, og vi søkte tilflukt ( mest mot regnet) i en trappeoppgang, så fant vi en bil med kjentsfolk i og satt der ei stund.

Så stilna det hele, vi stoppa lokalbussen som kom forbi og kom oss hjem. Gjennomvåte og med en spesiell erfaring rikere.

Var det farlig? Ja, antagelig.

Var jeg redd? Nei, jeg var så opptatt av å prøve å finne ut hva som rører seg inne i hodene på israelerne, men jeg begriper det ikke.

Både Martha og Liam var så ergerlig for at ungguttene begynte å kaste stein, de visste jo at det ville gjøre situasjonen verre. Jeg forstår det.

Ikke forsvarer jeg det, og dessuten er det selvfølgelig helt dødfødt å sloss med steiner mot geværer og tåregassgranater. Likevel har jeg en slags forståelse for det. Hvordan kan ungdommen få gitt uttrykk for all frustrasjon, all håpløshet?

De fleste demonstrantene var forøvrig godt voksne folk. Kvinner i hijab,voksne menn..

( bildene gir kanskje ikke noen ide om hvordan det var, men etterhvert hadde jeg nok med å løpe vekk og la kamera være kamera)

Inne i gamlebyen i Jerusalem har det vært voldsomheter i dag. Israelerne kastet tåregassgranater inn i Al-Aqsa moskeen under bønnen.

Dette er Palestina i dag.

Jeg sitter nå tørr og varm foran PC`n og drikker rødvin midt på dagen. Martha og Liam har reist opp til Ramallah igjen.

Om ei uke skal jeg hjem til Norge. Palestinerne må bli her.