tøffe tider

Det spisser seg til her på Vestbredden nå. Det begynte (?) med at en gal palestiner slaktet ned en hel israelsk familien da de lå og sov. Helt vanvittig og totalt uakseptabelt, selvfølgelig. Den palestinske presidenten Mahmod Abbas har fordømt det på det kraftigste. Israelerne bodde i en av de utallige israelske bosettingene her, noen mil nord for meg, rett utenfor byen Nablus. ( det er ca. 500.000 israelske bosettere inne på Vestbredden)

Selvfølgelig blir morderen jaktet på, og jeg håper da inderlig at han blir tatt. Men,- nå er det nå slik her, at israelske tropper gjør grundig arbeid.

De har stengt av hele Nablus samt sjekkpunktene rundt, og går ( bryter seg gjennom) fra hus til hus og lager vei i vellinga.

I dag er det bråk oppe ved Maale Adummin. Det er den 3. største israelske bosettingen her med nærmere 50.000 innbyggere. Jeg leste i norske medier at de kalte Maale Adummin for en landsby!! I hvert fall,- der oppe står bosettere og kaster steiner på alle palestinske biler som kjører på vegen rett nedenfor bosettingen,- og man er redd mer bråk. Jeg har 1.hånds informasjon fra en palestinsk offiser.

Jeg har overnattingsbesøk fra Ramallah, men hun ble sterkt anbefalt å ikke reise hjem i dag, for da må hun( bussen) passere M. Adummin. ( hun blir en natt til hos meg her i fredlige Beit Sahour- hun er fra Hamar forresten!)

Jeg følger med på nyhetene, både herfra og de norske,- da blir bildet mer sammensatt, og det er bra.

Midt oppe i dette så har den israelske regjering akkurat i dag besluttet å bygge mange flere hus i akkurat M. Adummin. Pussig sammentreff!!

Jeg er trygg og har det bra, men skal ikke reise nordover de første dagene!!

Det var vel det,- jeg tenker jeg bevilger meg et glass vin og takker Gud både for at jeg er født i kjære og trygge Norge, og for at jeg har mulighet til å være her i mitt kjære, men plagede Palestina.