I overimorgen reiser jeg hjem. Hjem til vakre og trygge Norge.Ingen høye betongmurer, ingen gjerder med piggtråd, ingen tungt bevæpnede soldater,ingen sjekkpunkter. Ingen kommer med bulldosere og river ned huset ditt uten at du selv vil det. Ingen begynner å bygge og bo på jordet ditt sånn uten videre for etterpå å nekte deg selv adgang.
Avbrytelse: Telefonen ringte, Hazem. " Er du hjemme nå?" Ja. "Jeg kommer" Hvorfor det?! " Har presang". Så kom Hazem medbringende et flott oliventrearbeide som viste et kart over Palestina. " Because you are my friend".
Jeg har liten tro på at det samme kunne skje i Norge.
Alle disse fenomenale menneskene må bli igjen her i ghetto Betlehem. Leve sine liv som best de kan. Håpe på en bedre fremtid for sine barn, håpe at de en gang skal få et eget og selvstendig land uten frykt.
Jeg skulle ønske og jeg og alle andre nordmenn var flinkere til å verdsette alle de godene vi har. Og- som jeg har sagt før, jeg skulle ønske at de som fortsatt mener at Israel gjør alt riktig og at palestinerne er et folkeslag med kriminelle,- de skulle bo her en liten stund.
Det blir fint å komme hjem nå, men hvis Gud gir meg dager, så kommer jeg hit igjen.
Takk for at dere har fulgt meg på turen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar