Hjemme på Hamar

Hjemme igjen. Flyplassen i Tel Aviv gikk greit, ikke mye juging. Lørdag er helligdag for jødene, ingen EL Al fly er på vingene. Jeg tror også at mange av sikkerhetsfolka var innleid,- spesielt lure var de ikke i spørringa si.Bra for meg. Det faktum at jeg ha en datter som jobber på ambassaden i Amman, virker,- tja,-det virker som om det demper utspørringen. Er de redde for å herse med en "diplomatmor"???? Frøkna vår er jo ikke diplomat, da,- men det er en annen sak.
Grei tur, men jeg kjente godt hvor sliten og kjørt jeg var både i kropp og sjel.
På Gardermoen sto Kjetill og ventet med varm bil. Brrr, så kaldt dette landet er! Samtidig, vel hjemme på Hamar mens han tente lys og fyrte i peisen og jeg kjente varmen og freden spre seg, kjente jeg så stor takknemlighet over å bo i Norge og ha ALLE godene som palestinerne mangler.
Jeg er så heldig som ble født i dette hjørnet av verden, og jeg er også så heldig at jeg kan få bruke mye av min tid ( 4 mnd. i år) sammen med mine utrolige palestinske venner. Vi snakkes. Nå skal vi snart markere Palestinas dag- 29.11, og følge med på avstemmingen i FN. Vet dere at palestinerne ble beskrevet første gang av historieskriveren Homer? ( filistrene) Det er en sånn ca. 5000 år siden. Joda, Palestina finnes.