Hjemme.

Søndag kveld 24. februar- med lap-topen på fanget. Jeg er hjemme i Beit Sahour igjen, og alt er bra.
Det er mye å fortelle: Det begynte på Gardemoen da jeg skulle sjekke inn kofferten min. " hvor er returbilletten din?" Hallo, jeg hadde reist ned hit i mange år uten returbillett, hva var problemet? Oh yes, nå må alle nordmenn som reiser til Israel ha returbillett. Javel, ja.Ingen ting hjalp. Så,- Kjetill og jeg fikk det rimelig travelt med å finne et flyselskap som kunne selge meg en billig returbillett. Norwegian åpna klokka halv seks, og to menn i bakrus som skulle til København og drikke mer, lot meg få deres plass i køen. Kjetill gikk tilbake for å stå i baggasjekøen igjen. Jeg kjøpte billett,- retur i april. OK. Jeg fikk boardingkortene mine og kvittet meg med kofferten, og bortsett fra en forsinkelse i Berlin, gikk resten smertefritt.
På Ben Gurion sto to smilende karer og ventet tolmodig, og de brakte meg fort og greit hjem hvor Raja ventet med klar leilighet, frukt på bordet og oppredd seng.
Det er godt å være tilbake.
Nå har jeg brukt de to første dagene på å besøke venner og å slite for å få lap-topen min til å virke. Nå funker alt unntatt hotmailen.
Jeg vil fortelle en fin historie som jeg allerede har lagt på facebook, men det er ikke alle kjente som er der, så her kommer den:
I går var jeg på veg fra vennefamilie 1 til vennefamilie 2. De bor ganske nære hverandre.Jeg rusla nedover veien, og traff på en gjeng guttunger, sånn fra 6 til 15 år kanskje.En av de så mer voksen ut. De - eller noen av dem- gjette en geiteflokk som beita ved veien.Guttene hilste og smilte og ønsket meg velkommen, og spurte om å få sigaretter,- jeg gikk og røykte.  Jeg fikk forklart dem at de var for små, men den eldste fikk en røyk.De prata og hang rundt meg. Jeg skulle gå en snarvei over en bratt dal,- ved siden av geitene, hvor det var svært ulendt. De ropte og hoia, og en av guttene spratt rundt meg. Jeg hørte de ropte " careful" fra toppen av bakken.Vel fremme på andre siden, sto en mann med to sønner. Han spurte på engelsk om alt var bra, og om jeg hadde gått meg bort. Han hadde tydligvis fulgt min ferd nedover bratta. Hadde guttene trakkasert meg? Mannen hadde likså godt ringt politiet! Javel, ja. Jeg sa som sant var at alt var utmerket, guttene hadde vært vennlige og jeg hadde ikke gått bort meg. Ellers tusen takk. Mens vi sto der, kom en scooter med to politimenn på. Var alt bra, hadde jeg gått meg bort, trengte jeg hjelp???? Jeg tok reprise av historien, takket igjen, og alle ønsket hverandre en god dag fortsatt. Så gikk jeg de siste 50 metrene til huset jeg skulle til, og der slutter historien.
Imidlertid: Det er slik jeg stadig opplever palestinerne,- bare vennlighet og omsorg- også for helt ukjente damer som stavrer seg ned et geitetråkk i utkanten av Betlehem.

Ellers så er det urolig her nå. Etter at en palestinsk fange ble torturert til døde i et israelsk fengsel forleden dag, koker det mange steder.I dag har jeg hørt "3. intifada" mange ganger. Vi får se i dagene som kommer.