Det har blitt 1. påskedags kveld. Rart å feire påske her uten kirkebesøk og norsk vårstemning. Jeg hørte gudstjenesten på radio, men likevel. Riktignok er det flust av muligheter for kirkebesøk her i Beit Sahour, men det blir ikke helt det samme på arabisk..
Vi har derimot full sommer, og jeg har hatt og har en utmerket,- men altså uvant- påske.
Dagene har vært tette.Bryllup på fredag, olivenplanting på lørdag, i dag både her og der.
Kjetill og Arne reiste i går, og kom seg gjennom flyplassen uten alt for mye mikk. De var slitne,- det er ikke noe avslapping å gjøre Palestina på en ukes tid! De var også meget fornøyde OG fulle av inntrykk. Særlig Arne, som var her for første gang. MYYYE å fordøye.
Han sa som så mange før han: Det er umulig å forstå situasjonen før man er her sjøl, okkupasjonens mange og stygge ansikter er så voldsomme at det ikke er til å tro før man får det midt i fleisen.
Senest i dag hørte jeg en historie som riktignok ligger litt tilbake i tid. Stedet var Ramallah,det var under den 2. intifadaen, og det var portforbud. Kvinnen var gravid i 7. mnd, og fikk kraftige veer med korte mellomrom. Prøvde å ringe leger og jordmor. Ingen hadde lov til å komme. Ringte ambulanse. Ingen kunne komme inn i byen, bare til sjekkpunktet. Dit kunne ikke kvinnen dra. Mannen hennes var vettaskremt. Dette var 4. barnet deres, og de trodde det ville gå fort.Ringte en venninnne for å få "fjernassistanse" hvis det ble fødsel der og da. Så forsvant riktignok veene, og alt gikk bra etterhvert, men situasjonen hadde vært tøff, særlig fordi dette skjedde såpass tidlig i svangerskapet og komplikasjoner var forventet.
Det har forøvrig skjedd mange fødsler på sjekkpunktene både før og etter dette,- flere med tragisk utgang.
Jeg har store problemer med å se at en fødsel skal være en sikkerhetsrisiko for andre enn den fødende selv...
Det var flott å plante oliven igjen! Særlig fint var det at Kjetill, Arne og Kirsti fikk oppleve det for første gang. Helt "etter oppskriften" kom de israelske soldatene, men de bare glodde en stund før de forsvant. Vi slapp settlere denne gangen, så alle plantene kom i jorda. Nå er det bare å håpe at de får stå i fred. Torsdag morgen røsket de opp 200 planter som jeg var med på å pante i fjor.
Vi plantet sammen med en gruppe palestinere samt en herlig gjeng med kvinner som bor i Abu Dabi,- men som har palestinsk bakgrunn. I morgen skal jeg være med dem til Jerusalem.Baha må bli her, han får ikke reise dit. ( Men han har vært i Julussdalen!!)
Nå- så vil ikke chipen fra kameraet virke igjen.... Moderne teknologi er så veldig bra når den virker!!!!
Nytt forsøk på bilder i morra, eller se facebook.
søndag 31. mars 2013
torsdag 28. mars 2013
Skjærtorsdag
Ja, jeg er dårlig til å følge opp bloggen min nå. Det skjer ting stadig vekk, og nå har jeg vært uten laptopen i et par dager.
Arne, Kjetill, Kirsti og jeg har vært i Israel, nærmere bestemt oppe i Galilea et par dager.
Det har vært en flott tur. Akko, Nazareth, Tiberias og Genesaretsjøen,- ned gjennom vakre landskap igjen over til Vestbredden i Jenin,- så ned til Nablus og hjem igjen.
2 dager brukte vi,- og vi brukte de godt. For våre kjære venner var det første gang der oppe. Galilea er både vakker og interessant,- overalt er bibelhistorien OG korstogene deler av det vi ser og det vi vet.
Veianleggene i Israel er flotte, infrastrukturen utmerket, landskapet nydelig. Bosettingene ulidelige. Folk vi traff var greie nok.
Arne var jo syk et par dager før vi dro, men på Sahara hotell sto de på pinne for han, og resepsjonist Skandar kokte kyllingsuppe og te og stilte opp. Da vi var i Israel ringte han sogar og spurte om hvordan det gikk!! For å si det slik,- vi møtte ikke akkurat slike resepsjonister i Israel...
Vi ville heller aldri opplevd det i Norge!
Nå er vi vel hjemme igjen.Jeg har brukt dagen oppe hos "mine", Kjetill, Arne og Kirsti har duppet seg i Dødehavet og vært i Jerusalem.
I kveld har vi vært sammen med en herlig gjeng,- delvis fra Abu Dabi,- som har kommet for å plante oliven på lørdag.
Solen skinner.
I morgen skal jeg lage Shis Barak, og i morgen kveld er det bryllup.( må kjøpe høyhælte sko!!)
Bebudelseskirken i Nazareth
Tiberias/ Genesaret sjø
Galileas fjell og vang...
Flotte tvillinger og deres norske "bestemor"
Solnedgang over Acco
Arne, Kjetill, Kirsti og jeg har vært i Israel, nærmere bestemt oppe i Galilea et par dager.
Det har vært en flott tur. Akko, Nazareth, Tiberias og Genesaretsjøen,- ned gjennom vakre landskap igjen over til Vestbredden i Jenin,- så ned til Nablus og hjem igjen.
2 dager brukte vi,- og vi brukte de godt. For våre kjære venner var det første gang der oppe. Galilea er både vakker og interessant,- overalt er bibelhistorien OG korstogene deler av det vi ser og det vi vet.
Veianleggene i Israel er flotte, infrastrukturen utmerket, landskapet nydelig. Bosettingene ulidelige. Folk vi traff var greie nok.
Arne var jo syk et par dager før vi dro, men på Sahara hotell sto de på pinne for han, og resepsjonist Skandar kokte kyllingsuppe og te og stilte opp. Da vi var i Israel ringte han sogar og spurte om hvordan det gikk!! For å si det slik,- vi møtte ikke akkurat slike resepsjonister i Israel...
Vi ville heller aldri opplevd det i Norge!
Nå er vi vel hjemme igjen.Jeg har brukt dagen oppe hos "mine", Kjetill, Arne og Kirsti har duppet seg i Dødehavet og vært i Jerusalem.
I kveld har vi vært sammen med en herlig gjeng,- delvis fra Abu Dabi,- som har kommet for å plante oliven på lørdag.
Solen skinner.
I morgen skal jeg lage Shis Barak, og i morgen kveld er det bryllup.( må kjøpe høyhælte sko!!)
Bebudelseskirken i Nazareth
Tiberias/ Genesaret sjø
Galileas fjell og vang...
Flotte tvillinger og deres norske "bestemor"
Solnedgang over Accomandag 25. mars 2013
Ny uke
I går natt ble Arne- vår venn fra Brummunddal,- syk. Maaange toalettbesøk. Ikke ville det gå over heller, men etter god legehjelp er han nå så absolutt på bedringens vei. Visstnok er det ett eller annet virus.
Harald dro hjem til Norge, Kjetill henta bil i Jerusalem, Kirsti og jeg reiste opp til Ramallah og deretter til en nydelig landsby som heter Kobar. Vi var invitert av en dame som Kirsti traff på Lillehammer i vinter,- og var i mange timer sammen med henne og hennes familie. Flotte og engasjerte folk som også bodde meget flott. Kirsti skrev flittig stoff til alle historiene sine. Jeg ble henta av Kjetill etter hvert, mens Kirsti ble over natta der oppe.
Først like før jeg skulle dra, og jeg ba om facebook/mail til Ansar- som dama heter,- fant jeg ut at hun heter Bargouthi og at hele familien tilhører " Bargouthiklanen". Bargouthi er et svært så kjent Fatah- navn. Fetteren -Marwan-sitter i israelsk fangenskap på livstid, og mange andre i slekta er aktivt politiske på ulike hold. En annen er forfatter. Ja, ja. Da har jeg truffet øvrigheta ogå.
Ansar har bodd på Hamar et år og lest norsk ( som hun snakker uten aksent), og har tatt en master i sosiologi på Høyskolen i Lilehammer. Hun har en vakker liten sønn, og fortalte at hvis hun senere fikk en datter så skulle hun hete Mjøsa!!
KOBARDALEN
Harald dro hjem til Norge, Kjetill henta bil i Jerusalem, Kirsti og jeg reiste opp til Ramallah og deretter til en nydelig landsby som heter Kobar. Vi var invitert av en dame som Kirsti traff på Lillehammer i vinter,- og var i mange timer sammen med henne og hennes familie. Flotte og engasjerte folk som også bodde meget flott. Kirsti skrev flittig stoff til alle historiene sine. Jeg ble henta av Kjetill etter hvert, mens Kirsti ble over natta der oppe.
Først like før jeg skulle dra, og jeg ba om facebook/mail til Ansar- som dama heter,- fant jeg ut at hun heter Bargouthi og at hele familien tilhører " Bargouthiklanen". Bargouthi er et svært så kjent Fatah- navn. Fetteren -Marwan-sitter i israelsk fangenskap på livstid, og mange andre i slekta er aktivt politiske på ulike hold. En annen er forfatter. Ja, ja. Da har jeg truffet øvrigheta ogå.
Ansar har bodd på Hamar et år og lest norsk ( som hun snakker uten aksent), og har tatt en master i sosiologi på Høyskolen i Lilehammer. Hun har en vakker liten sønn, og fortalte at hvis hun senere fikk en datter så skulle hun hete Mjøsa!!
lørdag 23. mars 2013
Hedmarkbo(rd)setting
Så er vi 5 hedmarkinger her, og er travelt opptatt med at alle skal få med seg noe verdifullt hjem til Norge igjen samtidig som vi koser oss masse. Vi går fra en familie til en annen, ser her og ser der,- i går så vi etter uncle Sam.
Han skulle ha landa med helikopter her, men så satte det inn en sandstorm som forhindret det.Altså måtte han gjennom muren, men den porten der han kom gjennom, er døren høy og porten vid, så han så nok ikke så mye gjennom de sotete vinduene i bilen. Betlehem var stengt av fra morgenen av,- dvs. hovedveiene pluss områdt rundt fødselskirken.Jeg kom inn med buss fra Beit Sahour, og det gikk fint,men jeg måtte tråkle meg veg mellom politi og militære fra busstasjonen og opp til sentrum.
Obama trodde vel knapt det fantes sivilister i byen,-det eneste han kunne se, var uniformerte menn.
Ja, ja. Etter en halvtime dro han, og Dett var Dett.
I dag reiste de andre ned til Hebron for å beskue apartheidens sanne vesen. Jeg har litt å ordne med her hjemme, men i kveld skal vi spise middag sammen hos en annen familie.
Hodeskallestedet?
I morgen reiser Harald hjem, og Arne og Kjetill drar til Jerusalem. Kanske Kirsti og jeg blir med.Dagene går så alt for fort!
Kirsti i arbeid.
Vakre lille Huda
Bursdag!!
6 år og stor gutt
venneprat
Han skulle ha landa med helikopter her, men så satte det inn en sandstorm som forhindret det.Altså måtte han gjennom muren, men den porten der han kom gjennom, er døren høy og porten vid, så han så nok ikke så mye gjennom de sotete vinduene i bilen. Betlehem var stengt av fra morgenen av,- dvs. hovedveiene pluss områdt rundt fødselskirken.Jeg kom inn med buss fra Beit Sahour, og det gikk fint,men jeg måtte tråkle meg veg mellom politi og militære fra busstasjonen og opp til sentrum.
Obama trodde vel knapt det fantes sivilister i byen,-det eneste han kunne se, var uniformerte menn.
I dag reiste de andre ned til Hebron for å beskue apartheidens sanne vesen. Jeg har litt å ordne med her hjemme, men i kveld skal vi spise middag sammen hos en annen familie.
Hodeskallestedet?
Kirsti i arbeid.
Vakre lille Huda
Bursdag!!
6 år og stor gutt
vennepratonsdag 20. mars 2013
VÅRJEVNDØGN
Dag og natt er like lange!! Dette er det merket på primstaven jeg liker aller best.
Her i det hellige land er ikke forskjellene så stor som oppe i nord,- men de har her et skille mellom vinter og vår akkurat på denne dagen. Det var strålende i dag også, men kveldene er ryslig kalde.
Nå er Kjetill, Harald og Kirsti her, og i morgen kommer Arne. Masse hedemarkinger! Jeg har hatt gleden av å ta de med både hit og både dit. Kjetill og Harald startet sitt Palestinaopphold med en heidundrande bursdagsfeiring for Mhammad som var 6 år i går.Vi danset og sang og hadde ballonger og store mengder med kaker og huset var tråkka fullt. Bare glade fjes.
Å følge den voldsomme muren rundt i Betlehem- slik vi har gjort i dag,- fremkaller ikke noe smil,- men er viktig å få med seg.Begge deler er Palestina.
Obama er i Israel nå. Soldatene nede ved Hebron "feiret det " ved å arrestere omtrent 30 små barn på vei til skolen.
Han kommer hit på fredag. Ingen er happy for det.Det er stilt her nå, spørs hvordan det blir.
Vi var på Maan Lil Hajat i dag og kjøpte litt flere tovede artikler. Det er så flotte ungdommer som jobber med de tingene! De er psykisk utviklingshemmede- heter det vel,- men innsatsen og smilet og gleden er ikke hemmet i det hele tatt.Mange ganger er vi såkalt normaltfungerende nok mere hemmet enn dem.
Hm. Nå hadde jeg tenkt å legge inn noen bilder, men det funka ikke i kveld. Prøver i morra.
Her i det hellige land er ikke forskjellene så stor som oppe i nord,- men de har her et skille mellom vinter og vår akkurat på denne dagen. Det var strålende i dag også, men kveldene er ryslig kalde.
Nå er Kjetill, Harald og Kirsti her, og i morgen kommer Arne. Masse hedemarkinger! Jeg har hatt gleden av å ta de med både hit og både dit. Kjetill og Harald startet sitt Palestinaopphold med en heidundrande bursdagsfeiring for Mhammad som var 6 år i går.Vi danset og sang og hadde ballonger og store mengder med kaker og huset var tråkka fullt. Bare glade fjes.
Å følge den voldsomme muren rundt i Betlehem- slik vi har gjort i dag,- fremkaller ikke noe smil,- men er viktig å få med seg.Begge deler er Palestina.
Obama er i Israel nå. Soldatene nede ved Hebron "feiret det " ved å arrestere omtrent 30 små barn på vei til skolen.
Han kommer hit på fredag. Ingen er happy for det.Det er stilt her nå, spørs hvordan det blir.
Vi var på Maan Lil Hajat i dag og kjøpte litt flere tovede artikler. Det er så flotte ungdommer som jobber med de tingene! De er psykisk utviklingshemmede- heter det vel,- men innsatsen og smilet og gleden er ikke hemmet i det hele tatt.Mange ganger er vi såkalt normaltfungerende nok mere hemmet enn dem.
Hm. Nå hadde jeg tenkt å legge inn noen bilder, men det funka ikke i kveld. Prøver i morra.
søndag 17. mars 2013
Søndag
Det nærmer seg stor- besøk. Barak Obama ankommer Israel snart, neste fredag skal han til Betlehem. Han skal besøke Fødselskirken, that`s it. Det sies at Abu Masem ville at Obama skulle komme opp til Ramallah, men Mister president ville heller at gubben skulle komme ned hit, så da blir det slik.
I følge velinformerte rykter/ faktum,- så er det allerede masser av CIA-biler/folk her som sikkert skal " rydde vei for herren". Hele Betlehem skal visst lukkes på alle kanter når han kommer. Det blir en fredag, lurer på hvordan de har tenkt å avvikle fredagsbønnen??
Folk er ikke så opptatt av dette. Han får bare komme, sier de, det spiller ingen rolle til eller fra. Nei, de tror ikke det blir noen demonstrasjoner,-men hvordan skal vi komme fra A til B hvis alle veiene blir stengt?
I går hadde jeg gleden av å stå på Ben Gurion og ønske Kirsti Hougen velkommen,- så så fint at hun har kommet! Vi tilbragte kvelden sammen i Jerusalem, i morgen kommer hun hit!!
Det nytter ikke å få sherut/shuttle fra Jerusalem til flyplassen på en lørdag. Det er jødenes helligdag (søndag), og da er svært mye stengt. Altså drosje. Trivelig sjåfør som kjørte svinfort på nesten tomme veier, men ikke akkurat rimelig. Fra flyplassen gikk sherutene, så det var nå greit.
I dag har Baha og jeg spist lunsj sammen og jeg har fått masse interessant informasjon om de nye prosjektene han er opptatt av ( olivenplanting,- men i en annen setting), jeg har rukket innom Mike & co og et besøk hos Nisreen som nå heldigvis har hatt et døgn uten alt for mye nyreplager.
En god helg.
Jeg er priviligert.
I følge velinformerte rykter/ faktum,- så er det allerede masser av CIA-biler/folk her som sikkert skal " rydde vei for herren". Hele Betlehem skal visst lukkes på alle kanter når han kommer. Det blir en fredag, lurer på hvordan de har tenkt å avvikle fredagsbønnen??
Folk er ikke så opptatt av dette. Han får bare komme, sier de, det spiller ingen rolle til eller fra. Nei, de tror ikke det blir noen demonstrasjoner,-men hvordan skal vi komme fra A til B hvis alle veiene blir stengt?
I går hadde jeg gleden av å stå på Ben Gurion og ønske Kirsti Hougen velkommen,- så så fint at hun har kommet! Vi tilbragte kvelden sammen i Jerusalem, i morgen kommer hun hit!!
Det nytter ikke å få sherut/shuttle fra Jerusalem til flyplassen på en lørdag. Det er jødenes helligdag (søndag), og da er svært mye stengt. Altså drosje. Trivelig sjåfør som kjørte svinfort på nesten tomme veier, men ikke akkurat rimelig. Fra flyplassen gikk sherutene, så det var nå greit.
I dag har Baha og jeg spist lunsj sammen og jeg har fått masse interessant informasjon om de nye prosjektene han er opptatt av ( olivenplanting,- men i en annen setting), jeg har rukket innom Mike & co og et besøk hos Nisreen som nå heldigvis har hatt et døgn uten alt for mye nyreplager.
En god helg.
Jeg er priviligert.
torsdag 14. mars 2013
Nattlige refleksjoner
En av mange fordeler med å ikke jobbe lenger, er at jeg styrer tida mi omtrent som jeg vil. Nå, for eksempel, viser klokka 04.20 -jeg våkna - og kjente at jeg var kaffetørst. Altså sto jeg opp og satte på kjelen.
Så nå sitter jeg her i en stille by og nyter de gylne dråper med laptopen på fanget. Til og med bikkja holder fred.
Riktignok hadde jeg verdens beste jobb, men den har jeg slutta å savne, tenker bare tilbake på tida med stor glede og takknemmelighet.( superenkel forskning viser at alle aldre har sin sjarm).
I går var vi i og ved Dødehavet. 4 små, 3 store og en sjåfør (og en servis). Det ble en praktfull dag. Det var ungenes aller første opplevelse med et hav, så de frydet seg, selv om det nok var litt skummelt også. Nå er Dødehavet noe for seg selv der det ligger ramsalt minus 450 meter under normal havoverflate,- men likefullt et hav. Været var strålende,vinden fraværende og gjennom en liten varmedis så vi fjellene i Jordan. Jeg hadde litt vondt av Amani, min palestinske "datter", som ikke kledde av seg,- men slik er tradisjonen for mange her. Ute i vannet fløt mange påkledde kvinner med hijaben på og hadde det nok helt fint.
Ungene lekte og plaska og lagde sandslott, tvillingene på ett år hadde det tryggest i armene på en voksen,- men også de ble fikk badet seg (og fikk salt i øya).
Dødehavet synker og synker takket være et stort overforbruk av vannet fra Jordan som er eneste tilførselskilde. For noen få år tilbake kunne en omtrent parkere ned til vannet, nå er det mange trapper nedover som må forseres før tærne blir våte.
Nå begynte bikkja å gneldre....
I morgen lørdag skal jeg til flyplassen og møte Kirsti,- det skal bli så fint! I går,- torsdag, kom Kjetill og Harald vel frem til Martha og Liam i Jordan. Om noen få dager til kommer Arne. Troppene samler seg i Midtøsten! Spørs om ikke påskeuka blir travel.
Jeg,- derimot,- skal finne dyna igjen, men etterpå må jeg vaske opp og vaske klær og slikt,- det har jeg forsømt for lenge.
Fuglene har begynt å synge!!Herlige lyder.
Så nå sitter jeg her i en stille by og nyter de gylne dråper med laptopen på fanget. Til og med bikkja holder fred.
Riktignok hadde jeg verdens beste jobb, men den har jeg slutta å savne, tenker bare tilbake på tida med stor glede og takknemmelighet.( superenkel forskning viser at alle aldre har sin sjarm).
I går var vi i og ved Dødehavet. 4 små, 3 store og en sjåfør (og en servis). Det ble en praktfull dag. Det var ungenes aller første opplevelse med et hav, så de frydet seg, selv om det nok var litt skummelt også. Nå er Dødehavet noe for seg selv der det ligger ramsalt minus 450 meter under normal havoverflate,- men likefullt et hav. Været var strålende,vinden fraværende og gjennom en liten varmedis så vi fjellene i Jordan. Jeg hadde litt vondt av Amani, min palestinske "datter", som ikke kledde av seg,- men slik er tradisjonen for mange her. Ute i vannet fløt mange påkledde kvinner med hijaben på og hadde det nok helt fint.
Ungene lekte og plaska og lagde sandslott, tvillingene på ett år hadde det tryggest i armene på en voksen,- men også de ble fikk badet seg (og fikk salt i øya).
Dødehavet synker og synker takket være et stort overforbruk av vannet fra Jordan som er eneste tilførselskilde. For noen få år tilbake kunne en omtrent parkere ned til vannet, nå er det mange trapper nedover som må forseres før tærne blir våte.
Nå begynte bikkja å gneldre....
I morgen lørdag skal jeg til flyplassen og møte Kirsti,- det skal bli så fint! I går,- torsdag, kom Kjetill og Harald vel frem til Martha og Liam i Jordan. Om noen få dager til kommer Arne. Troppene samler seg i Midtøsten! Spørs om ikke påskeuka blir travel.
Fuglene har begynt å synge!!Herlige lyder.
onsdag 13. mars 2013
This is Palestine
Best: vennlighet og omsorg.
Verst: søppel
Irriterende: Egg i løs vekt
Brukes til alt: svarte plastposer
Vanskelig å få tak i: Mørkt brød
Billig:transport
Slakterbutikker. krevende
Utrolig:tolmodighet og overlevelsesvilje
Savner: Ikke noe spesielt
Kjempedyrt: elektrisitet
Trivsel: stor
Verst: søppel
Irriterende: Egg i løs vekt
Brukes til alt: svarte plastposer
Vanskelig å få tak i: Mørkt brød
Billig:transport
Slakterbutikker. krevende
Utrolig:tolmodighet og overlevelsesvilje
Kjempedyrt: elektrisitet
Trivsel: stor
tirsdag 12. mars 2013
En dag i Hebron
Tidlig i dag dro jeg med Huda til St. Johns hospital; Hebron Eye Center. Hun skulle ta en stær-operasjon.
Det er vakkert nedover mot Hebron- hadde det ikke vært for alle settlement og utposter som stadig vokser i antall og omfang.Verden begynte å våkne til liv. Gamle menn red sine like gamle esler, muldyr trakk kjerrer med grønnsaker til markedet.Skolebarn i sine uniformer. Biler, selvsagt. Sjekkpunkter, selvsagt.
Det spesialsykehuset vi dro til, lå egentelig i Jerusalem, men så kom muren og hindret palestinerne å bruke det. Dette her i Dahiyet Al Zaytoon sør for Hebron ble bygget som erstatning.
Alt tok tid, jeg hadde allverdens mulighet for å rusle litt og å løse kryssord i solskinnet.
Tvers over gata lå en liten alt-mellom-himmel-og jord- som -er- bruktbutikk. Innehaveren solgte kjoler og keramiske fliser ( noen hele), allverdens ræl, ferskpresset juice og sandwich. Jeg spurte om han hadde kaffe. Selvfølgelig! Betaling skulle han ikke ha, men det var noe jeg kanskje kunne hjelpe han med: Kjente jeg noen som kunne skaffe han en ny kone? Amerikansk, kanskje, sånn ca. 30 år!? ( sa gamlingen)på sitt stotrende engelsk.
Neppe, sa jeg.
Jeg har kone, skjønner du, sa han videre, men hun er så voldsom fet, hun har diabetes, vonde ben og dårlig syn, så jeg har bare en halv kone!!
Akkurat, ja. Jeg kan nok ikke hjelpe deg, sa jeg, og kom meg ut i friluft litt svint.
Tror ikke gubben akkurat gikk i tog den 8. mars..
Hudas operasjon gikk fint.
Det er vakkert nedover mot Hebron- hadde det ikke vært for alle settlement og utposter som stadig vokser i antall og omfang.Verden begynte å våkne til liv. Gamle menn red sine like gamle esler, muldyr trakk kjerrer med grønnsaker til markedet.Skolebarn i sine uniformer. Biler, selvsagt. Sjekkpunkter, selvsagt.
Det spesialsykehuset vi dro til, lå egentelig i Jerusalem, men så kom muren og hindret palestinerne å bruke det. Dette her i Dahiyet Al Zaytoon sør for Hebron ble bygget som erstatning.
Alt tok tid, jeg hadde allverdens mulighet for å rusle litt og å løse kryssord i solskinnet.
Tvers over gata lå en liten alt-mellom-himmel-og jord- som -er- bruktbutikk. Innehaveren solgte kjoler og keramiske fliser ( noen hele), allverdens ræl, ferskpresset juice og sandwich. Jeg spurte om han hadde kaffe. Selvfølgelig! Betaling skulle han ikke ha, men det var noe jeg kanskje kunne hjelpe han med: Kjente jeg noen som kunne skaffe han en ny kone? Amerikansk, kanskje, sånn ca. 30 år!? ( sa gamlingen)på sitt stotrende engelsk.
Neppe, sa jeg.
Jeg har kone, skjønner du, sa han videre, men hun er så voldsom fet, hun har diabetes, vonde ben og dårlig syn, så jeg har bare en halv kone!!
Akkurat, ja. Jeg kan nok ikke hjelpe deg, sa jeg, og kom meg ut i friluft litt svint.
Tror ikke gubben akkurat gikk i tog den 8. mars..
Hudas operasjon gikk fint.
Surdag
Nei, ikke en sur dag. Jeg hadde surdag.
Saken er: vi, dvs. huseier, har hund og katt. Klokka 6 vekte den drittbikkja meg med sin evinnlig bjeffing pluss at han kastet rundt på blikk-spisefatene sine mellom hver bjeff. Katta skreik på døra mi, var sulten. Oh, happy start.
Utpå dagen skulle jeg besøke noen folk.De har verdens mest bråkete og ekle unger (vel,vel,- nesten)som sloss om lekene mens forldrene kjefta. Etterpå ble jeg bedt på lunsj.Det er vanligvis veldig godt, men denne dagen hadde jeg definitivt IKKE lyst på spinatsuppe og ris. Blæh.
Etterpå måtte jeg slepe meg opp verdens bratteste bakke. Også så mye søppel det var overalt! Fyttigrisen.
Tror jeg stopper der.
Saken var bare den, det var ikke verden det var noe feil med, men meg. Jeg hadde til de grader stått opp med feil bein først. Jeg ser det.
Men den bikkja!! I`ll kill that dog.
Når sant skal sies så skinte sola og fuglene sang og alle er snille og vennlige, og kvinnene preparerer ville urter.
Saken er: vi, dvs. huseier, har hund og katt. Klokka 6 vekte den drittbikkja meg med sin evinnlig bjeffing pluss at han kastet rundt på blikk-spisefatene sine mellom hver bjeff. Katta skreik på døra mi, var sulten. Oh, happy start.
Utpå dagen skulle jeg besøke noen folk.De har verdens mest bråkete og ekle unger (vel,vel,- nesten)som sloss om lekene mens forldrene kjefta. Etterpå ble jeg bedt på lunsj.Det er vanligvis veldig godt, men denne dagen hadde jeg definitivt IKKE lyst på spinatsuppe og ris. Blæh.
Etterpå måtte jeg slepe meg opp verdens bratteste bakke. Også så mye søppel det var overalt! Fyttigrisen.
Tror jeg stopper der.
Saken var bare den, det var ikke verden det var noe feil med, men meg. Jeg hadde til de grader stått opp med feil bein først. Jeg ser det.
Men den bikkja!! I`ll kill that dog.
fredag 8. mars 2013
Så skjedde det igjen..
I dag fredag, hadde jeg ringt til Hazem sjåfør for at han skulle kjøre meg til slaktern. Jeg gikk ut på veien og låste porten bak meg, det var deilig å stå i sola. Etter to minutter kom to ungdommer: Are you Ok? Yes thank you, waiting for taxi. De prøvde så å forklare meg at jeg måtte gå ned på hovedveien for å få taxi, men jeg fikk forklart at jeg hadde ringt. OK.
Hazem kom, og vi dro. 3-4 minutter etter ringte mobilen min, det var Radja, husverten. Elda, are you OK?
Noen nabo hadde sett at jeg sto utenfor en stengt port, og var bekymret for at jeg ikke hadde nøkkel eller noe slikt,- og derfor ringt Radja som igjen ringte meg.
Ja, de som leste bloggen min sist uke, vet at "tilsvarende" skjedde da. Jeg føler meg usedvanlig godt ivaretatt overalt her.
Sist gang hendte det i et område med hovedsaklig muslimer, i dag i et område med flest kristne. Jeg aner selvfølgelig ikke hva disse folka tror eller ikke tror på; de er palestinere alle sammen = verdens nydeligste folkeferd.
Hazem kom, og vi dro. 3-4 minutter etter ringte mobilen min, det var Radja, husverten. Elda, are you OK?
Noen nabo hadde sett at jeg sto utenfor en stengt port, og var bekymret for at jeg ikke hadde nøkkel eller noe slikt,- og derfor ringt Radja som igjen ringte meg.
Ja, de som leste bloggen min sist uke, vet at "tilsvarende" skjedde da. Jeg føler meg usedvanlig godt ivaretatt overalt her.
tirsdag 5. mars 2013
OM BESØK, OM REGLER OG OM BADEROM.
I går var jeg på trivelig besøk oppe i Beit Jala, -byen som er en fortsettelse av Betlehem på motsatt side av Beit Sahour,- hvor jeg bor.
Vårr palestinske venn og hamarboer Belal har en søster der som han ville jeg skulle ta kontakt med.
Det gjorde jeg,- via tolk,- og søsteren og familien inviterte meg sporenstreks til å besøke dem. De hentet meg i Betlehem,og vi hadde en svært trivelig kveld hvor vi alle fikk god brukt for armer-og-bein-språk; det var så som så med felles språkkunnskaper...
De bor høyt og (U)fritt oppe i åsen med utsikt til alle kanter. Rett nedenfor er det murer og murer og murer med en veg imellom, rett utenfor huset beitet geitene, ovenfor der er Gilo- en diger israelsk bosetting.( 30.000?) Bak der; Jerusalem- stengt med mur og sjekkpunkter og vakttårn.Beit Jala er en vakker by, men det er usedvanlig vanskelig og tungvint der fordi murene deler byen i flere deler. Jeg har vært der oppe flere ganger, men ville aldri klare å finne frem!! Den ligger forøvrig på 900 meters høyde. I klarvær ser vi fjellene i Jordan ++.
Vi hadde det utmerket sammen,- familien på 5 ( sååå nydelige unger), og kanskje reiser jeg opp til Ramallah neste uke for å treffe Belals bror. Han snakker engelsk!
Det er fortsatt ganske kjølig her. Nå er vi i en periode med 10- dagers vind. Vinden heter noe ubegripelig på arabisk, men den kommer i mars og betyr"vinden som låner vinteren fra februar".
I dag ble det snakk om palestinske og israelske produkter, og problemene med å eksportere palestinske varer.Blant annet ble jeg fortalt at de palestinerne som bor i Jerusalem og som ofte har lov til å reise hit; de får ikke ta med seg landbruksprodukter fra Palestina tilbake til Jerusalem.
Vi snakket også om problemene med at varer produsert i bosettinger, ble merket Israel og strek-kode 729. Det er ulovlig, men so what.Det er ingen som sjekker, og de største landbruksprodusentene ligger i Jordandalen eller i tilknytning til bosettingene.= okkupert land. Jeg sliter stadig når jeg handler, jeg VET at jeg kjøper ting som er produsert av Israel eller jødiske bosettere, men det er kul krampe å unngå.
Jeg har lenge reflektert over palestinske baderom. Nå skal det sies at jeg stort sett kjenner folk med enkle husvære, men likevel: Saken er den, alle baderom har mangler av ett eller annet slag. Noen er begredelige, noen er ikke så ille, men med ødelagt vask eller slikt, noen mangler lister, alle mangler dopapir...Alle har en sånn liten hånd(rompe)dusj som kanskje virker eller kanskje ikke, og som jeg ikke har fått dreisen på. Til og med i velutstyrte og dyrere hus er det en eller glipp på badet. Et par fliser som mangler-kroker eller henger på halv tolv. Underlig. Nå er sikkert jeg enda mer underlig som bryr meg om akkurat dette, men det er en helt annen historie..
For dere som ikke har vært her foreløpig:Det medbragte (og så brukte) papiret kastes aldri i do, men i en dertil egnet bøtte ved siden av. Årsak: elendige kloakksystem.Jeg er så barnslig at når jeg kommer til Israel så blir jeg sur når jeg er på nevnte rom og vet at det ikke er noen begrensninger i vann og kloakk....
Det har roet seg noe her nå.Alle jeg snakker med, sier at de ikke ønsker noen ny intifada. Folk er slitne og desillusjonerte,- ungdommen er kanskje unntaket. Så da går livet sin gang med de vanlige arrestasjonene, de vanlige konfrontasjonene, de vanlige opprøskingene av oliventrær, den vanlige hersingen.Hvordan makter folk å være så utrolig vennlige og positive mot oss som representerer Vesten og likegyldigheten?? Utrolig.
Vårr palestinske venn og hamarboer Belal har en søster der som han ville jeg skulle ta kontakt med.
Det gjorde jeg,- via tolk,- og søsteren og familien inviterte meg sporenstreks til å besøke dem. De hentet meg i Betlehem,og vi hadde en svært trivelig kveld hvor vi alle fikk god brukt for armer-og-bein-språk; det var så som så med felles språkkunnskaper...
De bor høyt og (U)fritt oppe i åsen med utsikt til alle kanter. Rett nedenfor er det murer og murer og murer med en veg imellom, rett utenfor huset beitet geitene, ovenfor der er Gilo- en diger israelsk bosetting.( 30.000?) Bak der; Jerusalem- stengt med mur og sjekkpunkter og vakttårn.Beit Jala er en vakker by, men det er usedvanlig vanskelig og tungvint der fordi murene deler byen i flere deler. Jeg har vært der oppe flere ganger, men ville aldri klare å finne frem!! Den ligger forøvrig på 900 meters høyde. I klarvær ser vi fjellene i Jordan ++.
Vi hadde det utmerket sammen,- familien på 5 ( sååå nydelige unger), og kanskje reiser jeg opp til Ramallah neste uke for å treffe Belals bror. Han snakker engelsk!
Det er fortsatt ganske kjølig her. Nå er vi i en periode med 10- dagers vind. Vinden heter noe ubegripelig på arabisk, men den kommer i mars og betyr"vinden som låner vinteren fra februar".
I dag ble det snakk om palestinske og israelske produkter, og problemene med å eksportere palestinske varer.Blant annet ble jeg fortalt at de palestinerne som bor i Jerusalem og som ofte har lov til å reise hit; de får ikke ta med seg landbruksprodukter fra Palestina tilbake til Jerusalem.
Vi snakket også om problemene med at varer produsert i bosettinger, ble merket Israel og strek-kode 729. Det er ulovlig, men so what.Det er ingen som sjekker, og de største landbruksprodusentene ligger i Jordandalen eller i tilknytning til bosettingene.= okkupert land. Jeg sliter stadig når jeg handler, jeg VET at jeg kjøper ting som er produsert av Israel eller jødiske bosettere, men det er kul krampe å unngå.
Jeg har lenge reflektert over palestinske baderom. Nå skal det sies at jeg stort sett kjenner folk med enkle husvære, men likevel: Saken er den, alle baderom har mangler av ett eller annet slag. Noen er begredelige, noen er ikke så ille, men med ødelagt vask eller slikt, noen mangler lister, alle mangler dopapir...Alle har en sånn liten hånd(rompe)dusj som kanskje virker eller kanskje ikke, og som jeg ikke har fått dreisen på. Til og med i velutstyrte og dyrere hus er det en eller glipp på badet. Et par fliser som mangler-kroker eller henger på halv tolv. Underlig. Nå er sikkert jeg enda mer underlig som bryr meg om akkurat dette, men det er en helt annen historie..
For dere som ikke har vært her foreløpig:Det medbragte (og så brukte) papiret kastes aldri i do, men i en dertil egnet bøtte ved siden av. Årsak: elendige kloakksystem.Jeg er så barnslig at når jeg kommer til Israel så blir jeg sur når jeg er på nevnte rom og vet at det ikke er noen begrensninger i vann og kloakk....
Det har roet seg noe her nå.Alle jeg snakker med, sier at de ikke ønsker noen ny intifada. Folk er slitne og desillusjonerte,- ungdommen er kanskje unntaket. Så da går livet sin gang med de vanlige arrestasjonene, de vanlige konfrontasjonene, de vanlige opprøskingene av oliventrær, den vanlige hersingen.Hvordan makter folk å være så utrolig vennlige og positive mot oss som representerer Vesten og likegyldigheten?? Utrolig.
lørdag 2. mars 2013
På tur.
Fredag er dagen for utflukter. På denne tiden av året, er Dødehavet og Jeriko populært fordi det er betydelig varmere der nede langt under havnivået. I Jeriko er det minst tre store og fine parker som er tilrettelagt for barnefamilier,- med griller i massevis, langbord, lekeapparater, svømmebasseng, kiosker.... Det var tråkafullt overalt, men vi 11 som reiste sammen, fant oss omsider en ledig plass. Opp av bager og poser kom ALT vi trengte for en helaften;grillspyd, mat til grilling, salater, kaffe + kjele, våtsevietter, duker,- you name it. Jeg prøvde å lage kabab, det er vanskeligere enn det ser ut til, men øvelse gjør (nesten) mester.Til gjengjeld var gjengen svært så imponert over meg som strikket sokker med 5 pinner,- det er nok ekslusivt her. Vi hadde noen fine timer sammen, både store og små. De fleste i selskapet var ukjente for meg, men som alltid er det lett å komme i kontakt med folk.
Oppe ved Qalania var det bråk. Brennende dekk, demonstrerende ungdommer, masse israelske soldater,pansede kjøretøy, skyting, blokader i veien. Vi kom oss helskinna rundt.Også nede ved Al Ram var det hauger med brennende og osende bildekk, mao: fredag på Vestbredden.
Det gikk ikke ann å komme seg til Dødehavet i går. Den ene plassen som fortsatt er tilgjengelig for palestinere, er stengt i helgene. Da vil jødene så gjerne overnatte på stranden fra fredag til lørdag, må vite, og da blir konsekvensene klare: Ingen palestinere.
Jeg skal nå likevel ta med meg Amani med familie dit en dag, ingen av de har noensinne sett et hav/ en sjø.Problemet er at muslimene er på jobb de dagene som tilgangen til Dødehavet er åpen for de... This is Palestine.
Jeg hørte forresten noe annet i går vedr. visum til Israel. De stempler ikke lenger passene, jeg fikk en liten papirbit litt større et bankkort da jeg kom inn. Jeg viste det fram ved neste kontroll, men så ikke så nøye på det. Denne lille papirbiten forteller at du har lov til å oppholde deg i Israel i inntil 3 mnd, men det er ikke et visum. Det betyr visstnok, at dersom jeg av en eller annen grunn blir tatt av IDF, så kan de bare sende meg ut uten noen form for begrunnelse.. Med visum ville jeg ha rettigheter i forhold til kontakt med ambassade, rett til rettslig prøving og denslags.Jeg vet ikke om dette stemmer, men det ville være interessant å få det bekreftet eller avkreftet.
Den lille papirlappen må man ihvertfall ta godt vare på, den er det eneste beviset på at man er her lovlig.
Nå skal jeg sette på kaffekjelen. NB. Jeg lærer meg litt etter litt enkle arabiske gloser, og kan nå sånn omtrent like mye som en 2-åring. Neste mål er 3-årsstadiet.
Oppe ved Qalania var det bråk. Brennende dekk, demonstrerende ungdommer, masse israelske soldater,pansede kjøretøy, skyting, blokader i veien. Vi kom oss helskinna rundt.Også nede ved Al Ram var det hauger med brennende og osende bildekk, mao: fredag på Vestbredden.
Det gikk ikke ann å komme seg til Dødehavet i går. Den ene plassen som fortsatt er tilgjengelig for palestinere, er stengt i helgene. Da vil jødene så gjerne overnatte på stranden fra fredag til lørdag, må vite, og da blir konsekvensene klare: Ingen palestinere.
Jeg hørte forresten noe annet i går vedr. visum til Israel. De stempler ikke lenger passene, jeg fikk en liten papirbit litt større et bankkort da jeg kom inn. Jeg viste det fram ved neste kontroll, men så ikke så nøye på det. Denne lille papirbiten forteller at du har lov til å oppholde deg i Israel i inntil 3 mnd, men det er ikke et visum. Det betyr visstnok, at dersom jeg av en eller annen grunn blir tatt av IDF, så kan de bare sende meg ut uten noen form for begrunnelse.. Med visum ville jeg ha rettigheter i forhold til kontakt med ambassade, rett til rettslig prøving og denslags.Jeg vet ikke om dette stemmer, men det ville være interessant å få det bekreftet eller avkreftet.
Den lille papirlappen må man ihvertfall ta godt vare på, den er det eneste beviset på at man er her lovlig.
Nå skal jeg sette på kaffekjelen. NB. Jeg lærer meg litt etter litt enkle arabiske gloser, og kan nå sånn omtrent like mye som en 2-åring. Neste mål er 3-årsstadiet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)