OM BESØK, OM REGLER OG OM BADEROM.

I går var jeg på trivelig besøk oppe i Beit Jala, -byen som er en fortsettelse av Betlehem på motsatt side av Beit Sahour,- hvor jeg bor.
Vårr palestinske venn og hamarboer Belal har en søster der som han ville jeg skulle ta kontakt med.
Det gjorde jeg,- via tolk,- og søsteren og familien inviterte meg sporenstreks til å besøke dem. De hentet meg i Betlehem,og vi hadde en svært trivelig kveld hvor vi alle fikk god brukt for armer-og-bein-språk; det var så som så med felles språkkunnskaper...
De bor høyt og (U)fritt oppe i åsen med utsikt til alle kanter. Rett nedenfor er det murer og murer og murer med en veg imellom, rett utenfor huset beitet geitene, ovenfor der er Gilo- en diger israelsk bosetting.( 30.000?) Bak der; Jerusalem- stengt med mur og sjekkpunkter og vakttårn.Beit Jala er en vakker by, men det er usedvanlig vanskelig og tungvint der fordi murene deler byen i flere deler. Jeg har vært der oppe flere ganger, men ville aldri klare å finne frem!! Den ligger forøvrig på 900 meters høyde. I klarvær ser vi fjellene i Jordan ++.
Vi hadde det utmerket sammen,- familien på 5 ( sååå nydelige unger), og kanskje reiser jeg opp til Ramallah neste uke for å treffe Belals bror. Han snakker engelsk!
Det er fortsatt ganske kjølig her. Nå er vi i en periode med 10- dagers vind. Vinden heter noe ubegripelig på arabisk, men den kommer i mars og betyr"vinden som låner vinteren fra februar".

I dag ble det snakk om palestinske og israelske produkter, og problemene med å eksportere palestinske varer.Blant annet ble jeg fortalt at de palestinerne som bor i Jerusalem og som ofte har lov til å reise hit; de får ikke ta med seg landbruksprodukter fra Palestina tilbake til Jerusalem.
Vi snakket også om problemene med at varer produsert i bosettinger, ble merket Israel og strek-kode 729. Det er ulovlig, men so what.Det er ingen som sjekker, og de største landbruksprodusentene ligger i Jordandalen eller i tilknytning til bosettingene.= okkupert land. Jeg sliter stadig når jeg handler, jeg VET at jeg kjøper ting som er produsert av Israel eller jødiske bosettere, men det er kul krampe å unngå.

Jeg har lenge reflektert over palestinske baderom. Nå skal det sies at jeg stort sett kjenner folk med enkle husvære, men likevel: Saken er den, alle baderom har mangler av ett eller annet slag. Noen er begredelige, noen er ikke så ille, men med ødelagt vask eller slikt, noen mangler lister, alle mangler dopapir...Alle har en sånn liten hånd(rompe)dusj som kanskje virker eller kanskje ikke, og som jeg ikke har fått dreisen på. Til og med i velutstyrte og dyrere hus er det en eller glipp på badet. Et par fliser som mangler-kroker eller henger på halv tolv. Underlig. Nå er sikkert jeg enda mer underlig som bryr meg om akkurat dette, men det er en helt annen historie..
For dere som ikke har vært her foreløpig:Det medbragte (og så brukte) papiret kastes aldri i do, men i en dertil egnet bøtte ved siden av. Årsak: elendige kloakksystem.Jeg er så barnslig at når jeg kommer til Israel så blir jeg sur når jeg er på nevnte rom og vet at det ikke er noen begrensninger i vann og kloakk....

Det har roet seg noe her nå.Alle jeg snakker med, sier at de ikke ønsker noen ny intifada. Folk er slitne og desillusjonerte,- ungdommen er kanskje unntaket. Så da går livet sin gang med de vanlige arrestasjonene, de vanlige konfrontasjonene, de vanlige opprøskingene av oliventrær, den vanlige hersingen.Hvordan makter folk å være så utrolig vennlige og positive mot oss som representerer Vesten og likegyldigheten?? Utrolig.