Påske

Det har blitt 1. påskedags kveld. Rart å feire påske her uten kirkebesøk og norsk vårstemning. Jeg hørte gudstjenesten på radio, men likevel. Riktignok er det flust av muligheter for kirkebesøk her i Beit Sahour, men det blir ikke helt det samme på arabisk..
Vi har derimot full sommer, og jeg har hatt og har en utmerket,- men altså uvant- påske.
Dagene har vært tette.Bryllup på fredag, olivenplanting på lørdag, i dag både her og der.
Kjetill og Arne reiste i går, og kom seg gjennom flyplassen uten alt for mye mikk. De var slitne,- det er ikke noe avslapping å gjøre Palestina på en ukes tid! De var også meget fornøyde OG fulle av inntrykk. Særlig Arne, som var her for første gang. MYYYE å fordøye.
 Han sa som så mange før han: Det er umulig å forstå situasjonen før man er her sjøl, okkupasjonens mange og stygge ansikter er så voldsomme at det ikke er til å tro før man får det midt i fleisen.

Senest i dag hørte jeg en historie som riktignok ligger litt tilbake i tid. Stedet var Ramallah,det var under den 2. intifadaen, og det var portforbud. Kvinnen var gravid i 7. mnd, og fikk kraftige veer med korte mellomrom. Prøvde å ringe leger og jordmor. Ingen hadde lov til å komme. Ringte ambulanse. Ingen kunne komme inn i byen, bare til sjekkpunktet. Dit kunne ikke kvinnen dra. Mannen hennes var vettaskremt. Dette var 4. barnet deres, og de trodde det ville gå fort.Ringte en venninnne for å få "fjernassistanse" hvis det ble fødsel der og da. Så forsvant riktignok veene, og alt gikk bra etterhvert, men situasjonen hadde vært tøff, særlig fordi dette skjedde såpass tidlig i svangerskapet og komplikasjoner var forventet.
Det har forøvrig skjedd mange fødsler på sjekkpunktene både før og etter dette,- flere med tragisk utgang.
Jeg har store problemer med å se at en fødsel skal være en sikkerhetsrisiko for andre enn den fødende selv...

Det var flott å plante oliven igjen! Særlig fint var det at Kjetill, Arne og Kirsti fikk oppleve det for første gang. Helt "etter oppskriften" kom de israelske soldatene, men de bare glodde en stund før de forsvant. Vi slapp settlere denne gangen, så alle plantene kom i jorda. Nå er det bare å håpe at de får stå i fred. Torsdag morgen røsket de opp 200 planter som jeg var med på å pante i fjor.
Vi plantet sammen med en gruppe palestinere samt en herlig gjeng med kvinner som bor i Abu Dabi,- men som har palestinsk bakgrunn. I morgen skal jeg være med dem til Jerusalem.Baha må bli her, han får ikke reise dit. ( Men han har vært i Julussdalen!!)

Nå- så vil ikke chipen fra kameraet virke igjen.... Moderne teknologi er så veldig bra når den virker!!!!
Nytt forsøk på bilder i morra, eller se facebook.