En dag i Hebron

Tidlig i dag dro jeg med Huda til St. Johns hospital; Hebron Eye Center. Hun skulle ta en stær-operasjon.
Det er vakkert nedover mot Hebron- hadde det ikke vært for alle settlement og utposter som stadig vokser i antall og omfang.Verden begynte å våkne til liv. Gamle menn red sine like gamle esler, muldyr trakk kjerrer med grønnsaker til markedet.Skolebarn i sine uniformer. Biler, selvsagt. Sjekkpunkter, selvsagt.
Det spesialsykehuset vi dro til, lå egentelig i Jerusalem, men så kom muren og hindret palestinerne å bruke det. Dette her i Dahiyet Al Zaytoon sør for Hebron ble bygget som erstatning.

Alt tok tid, jeg hadde allverdens mulighet for å rusle litt og å løse kryssord i solskinnet.
Tvers over gata lå en liten alt-mellom-himmel-og jord- som -er- bruktbutikk. Innehaveren solgte kjoler og keramiske fliser ( noen hele), allverdens ræl, ferskpresset juice og sandwich. Jeg spurte om han hadde kaffe. Selvfølgelig! Betaling skulle han ikke ha, men det var noe jeg kanskje kunne hjelpe han med: Kjente jeg noen som kunne skaffe han en ny kone? Amerikansk, kanskje, sånn ca. 30 år!? ( sa gamlingen)på sitt stotrende engelsk.
Neppe, sa jeg.
Jeg har kone, skjønner du, sa han videre, men hun er så voldsom fet, hun har diabetes, vonde ben og dårlig syn, så jeg har bare en halv kone!!
Akkurat, ja. Jeg kan nok ikke hjelpe deg, sa jeg, og kom meg ut i friluft litt svint.
Tror ikke gubben akkurat gikk i tog den 8. mars..

Hudas operasjon gikk fint.