HAMARBESØK

 Da jeg skulle reise opp til Betlehem i går, hadde strømmen gått. I og for seg ingen sjeldenhet, det er bare at da virker heller ikke porten ut mot gata. Så der sto jeg, gjerdet er høyt og piggtråden rusten. På andre siden ventet drosja. Det er da " rådyrene er gode".
Jeg fant meg en stige, bøyde unna noe piggtråd, og til sjåfør Magdis store forskrekkelse begynte jeg å klatre. Det gikk greit, på andre siden av gjerdet hvor det ikke var stige, sto jo han og kunne brukes til klatrestativ.
Uten en skramme, og til Magdis store og skrekkblandede beundring, var jeg nede,- litt stolt. Det er klart,- når kommentarene var: " du er ung, du er sprek, du er tøff og du har sikkert drevet mye med sport"-ja, da var det klatringa verd. Dessuten satt det 4 hamarsinger i Betlehem og ventet på meg.

Hamarsingene,-bestefar, far og to sønner, ventet på The Square. På  restauranten var også min gode venn kelneren Mahmoud, så det ble en hjertelig velkomst for meg. De fire som ventet hadde aldri vært i Palestina før. Bestefaren var svært skeptisk til alt bak murene, hadde jeg blitt fortalt. Nå var det fredag klokka 12, og vi satt rett utenfor moskeen og midt i fredagsbønnen, så starten ble kanskje litt voldsom, ikke vet jeg.
Ikke desto mindre så spiste vi lunsj og hadde det hyggelig, og vi var i Fødselskirken hvor det for en gangs skyld ikke var kø ned til fødselskrypten. Så var det opp til Mike, John og Sumar ( å- så godt å se dem igjen!) hvor det ble te og prat og litt handel.
Da de skulle reise, foreslo jeg at drosja skulle kjøre dem en liten runde i Aida camp, men det ble nedstemt. Jeg tror likevel at de fire hadde fått et positivt 1.inntrykk av Palestina, og for meg er det viktig. Som jeg alltid sier, fine folk er fine folk uansett hvem de er og hvor de er, og mine palestinske venner er blant de aller fineste.

I går kveld var jeg hos Nisreen, Sandra og Mohammad. Sandra er fortsatt mye syk, noe som preget både henne og mammaen. Nå har de funnet fram til en spesialist oppe i Haifa som muligens kan hjelpe den stakkars ungen. Jeg skal bli med når de reiser oppover,- kanskje til uka.
Håper og tror at det finnes hjelp å få. Sandra er bare 11 år, og plages mye med nyrene/urinveiene sine.

Nå skriver vi tidlig lørdag morgen. Sola er oppe og det skal bli en varm dag, sier meteorologene.Jeg skal ta meg en liten dupp til.