Aktive dager/ mye byråkrati.

De første dagene ble akkurat slik jeg hadde forventet: Masse folk, mange hjem, mye prat og mye mat.
Det toppet seg i går. Jeg fant ut at jeg hadde truffet 23 forskjellige venner med smått og stort på en og samme dag. 
I dag har jeg "hviledag".
HA hadde trykket mitt siste leserinnlegg om Palestina i dag. Jeg tar gjerne tilbakemeldinger! Går det an å kommentere på bloggen min nå, eller er det noe jeg må gjøre?
Byråkratiet her i landet er fullt på høyde med NAV. Dette skjedde i går: Jeg ble med Nisreen som skulle tegne en forsikring. Første stopp var da forsikringsselskapet. Der fylte hun ut noe papirer for hånd. Neste stopp var en mann med en computer som skrev ut og stemplet. Så dro vi til hennes fagorganisasjon som leste og stemplet. Bilder var nødvendig, så vi dro hjem og hentet ungene. Dette var en søndag, så de kristne fotografene holdt stengt, men vi fant nå en muslimsk en som gjorde jobben. Så skulle vi til en spesiell bank som skulle ta imot ( en masse) penger for forsikringen. Beklager, vi måtte først ha et nytt stempel fra forsikringsselskapet. OK. Det stengte klokka 1, og da var klokka halv to. Da ga jeg opp, og Nisreen skulle ta resten av prosedyren i dag.
Dessuten,-  skrekk og gru,- da vi gikk ut av drosje nr. ?? utenfor banken, glemte jeg krykka mi ( les Trygve) Jeg hadde ifølge Nisreen sett ut som jeg holdt på å besvime, og det var vel ikke så langt fra sannheten. Hun satte i gang å ringe til drosjesjåfører hun kjente. Mens vi sto der så stupte hun ut i gata, plystret høyt mellom tenna, og der stoppet det en drosje litt nedenfor. VÅR drosje. I baksetet lå Trygve, fortvilet og redd(?) Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan hun kunne kjenne igjen en drosje blant alle andre, men det gjorde hun. Lykke, lykke.
Jeg var bedt på lunsj hos Amani, og hun serverte min yndlingsrett; dawali.
I går kveld var jeg bedt på middag hos en svigerinne av henne, og hun serverte min yndlingsrett; dawali. Ja, jeg føler meg velkommen.
Alle ventet på Baha i går. Han har vært i Nord-Irland en måned, så noen dager i Jordan,- i går var han ventet hjem. Baha tilbragte 9 timer på Allenby Bridge i går før han kom seg gjennom, men han kom. Jeg treffer han vel i dag eller i morgen.
Obs: Jeg glemte visst noen folk da jeg telte,- jeg traff jo 3 til også. Ja, ja.

Jeg har hatt mye problemer med computeren min siden jeg kom, men nå tror jeg det meste er ordnet. Jeg er så dum med slikt og jeg bruker så mye tid, men Internett er ekstra viktig for meg når jeg er her.

Nå skal jeg ha meg litt mat og henge noen opp noen klær.