mandag

Jeg er lat. Jeg utsetter å reise hit og dit, men sitter her med mine lydbøker og kaffekoppen. Helsa er fin, det er godt å nyte sommerlige temperaturer sent i oktober. Hadde jeg bodd på en kanariøy så ville jeg ikke tenkt at jeg "skulle noe" heller, men her er det litt annerledes.  Hofta/ryggen gir meg mange begrensninger, men først og fremst er et nok latskapen som rår.

 Livet går sin vante gang oppe i Bethlehem. Turistbussene har kommet tilbake, litt handel blir det vel for de som fallbyr varene sine like utenfor fødselskirken. Kirken restaureres i disse dager i likhet med det store forretningsbygget på the Square.Det snakkes om at souqen skal "fjernes" og erstattes med moderne butikker. Ingen er happy for det,- folk sier at da kan man heller reise til Tel Aviv. Bethlehem er og skal være en gammel og ærverdig by med sine trange gater og eldgamle hus og smug.- sier alle jeg snakker med, og jeg er enig. Sjøl bor jeg inne i en bakgate i Beit Sahour og sliter med  finne fram hvis jeg kommer fra en uvant retning....., men det er greit. ( og litt pinlig).

Som forventet ble med lite mediedekning da et palestinsk barn ble drept av en settler,, og desto mer da et israelsk barn ble drept av en palestiner. Den vestlige verden fornekter seg ikke. Alle barn har da samme verdi!!!!!!!

Jeg blir så oppgitt og sliten, men sola skinner og olivenhøsten går sin gang, og alle skjemmer meg bort. Vi vet overhode ikke hvor godt vi har det i Norge.

 Nei, nå må jeg gi meg før oppgittheten tar overhånd, hvordan klarer palestinerne "to keep hope alive"?Dersom jeg hadde vært gutt og 14 år ville vel også jeg kastet stein mot alt israelsk som rørte seg, og dermed blitt "terrorist"?

 Jeg får ta meg en kaffekopp til. Om ikke lenge kommer Kristel og plukker meg opp.