smått og godt

Det blåser noe voldsomt i dag. I følge YR skal det bli skikkelig varmt her fra og med mandag, men da er jeg hjemme og skal møte våren der.

Ellers så går nå dagene sin gang.

Det viste seg at demonstrasjonen som jeg skrev om, endte med tre lettere skadde personer.

I går var jeg på besøk hos Baha nede ved YMCA. Han var den første palestineren jeg ble skikkelig godt kjent med i sin tid. Nå har han begynt å lære seg å spille klarinett! Han har lært urolig mye siden han begynte for tre måneder siden,- og jeg tipset han om Edward Grieg,- han er flink nok til det allerede. Så prata vi en masse og drakk kaffe og te og kaffe...

På hjem hjem stakk jeg innom kjøpmannen på hjørnet. Det er en godt voksen mann med kone og barn. Han er blant de få som ikke skal kysse på begge kinn, men smiler og tar meg i handa og ønsker meg velkommen, - hver gang.

I motsetning til de fleste andre matbutikkene her i Beit Sahour, selger han ikke alkohol, men ellers så er det et skikkelig gammeldags landhandleri. ( ikke ferskvarer bortsett fra brød, men det er det vanlige) Pengene er i en skuff.Ellers har han alt fra spekepølse og egg til kladdebøker og (stygge) souvenirer.

Det var stille i butikken da jeg kom, så han begynte å prate om livet sitt. Etter en time måtte jeg gå, men da hadde jeg hørt om militærtjeneste/ høy offiserstatus i Abu Dabi, om prostituerte i Istanbul og Thailand og om veien tilbake hit. Ja, ja. Stilleste vann har den dypeste grunn.

Ellers så har jeg sommerplaner!

Hvis alt går slik vi vil, kommer Aburami til Norge til sommeren, for deretter å reise til Belgia for å besøke eldste sønnen sin som bor der. Håper veldig at vi får det til, det er som bekjent ikke helt enkelt å bare sette seg på et fly for palestinerne. Dersom han får visum til Jordan, og dersom han ikke blir stoppa på grensen, og dersom Kjetill og jeg sender en skriftlig innbydelse, - så skulle det gå.

Jeg ba selvfølgelig Huda, kona hans også, men hun takket nei. Hun har ei skrøpelig helse, og synes det er best hjemme. Synd, for Huda har ikke vært utenfor Palestina på over 20 år.

I kveld skal jeg spise middag på resturant sammen med Nisreen og ungene.

I morgen reiser jeg opp til Martha og Liam i Ramallah.

Snart er det hjemtur, men senest i går sa huseieren min at jeg selvfølgelig skulle få leie her igjen når som helst. Jeg reiser nok ned igjen.