Alt gikk lenge etter planen. Vi spiste en nydelig middag på en nydelig restaurant, og kjørte Rouda og hennes datter hjem igjen-
Klokka var kvart på 8 da vi satte nesa hjemover.
"Egentlig" er det bare ca. 3 mil mellom Betlehem og Ramallah. Dvs, hvis du er jøde og har bil med gule skilter.Da kan du feie avgårde på bypass-road.
Vi andre kan ikke det. Det er EN veg mellom Ramallah og Betlehem som er tillatt for palestinere.Den er meget smal, meget kronglete og meget svingete.Vanligvis bruker bussen en time eller halvannen.
Rett utenfor Ramallah ligger Qualanya sjekkpunkt. Det er der du må igjennom hvis du skal til Jerusalem.Alle bilene fra alle gatene i Ramallah må til Qualanya,- noen for å komme gjennom sjekkpunktet, andre for å dra sørover på palestinsk side.
I kveld var det totalt kaos. Biler sto på kryss og tvers uten noe form for system. Det gjorde ikke ting bedre at de visstnok(?)holder på å utbedre området hvilket innebar stengte veier og humpete jorder. Vi sto og sto og sto. en time og 20 minutter sto vi før vi kunne legge Qualanya bak oss. Deretter var det " bare" kø ei stund, men så gikk alt så meget bedre.Rett skal være rett, deler av veien er utbedret, og det skjer noe sånn smått om senn. Like fullt er det litt av en prøvelse. Veien går opp og ned bratte daler. Den ene dalen kalles visst for Trash Valley, den andre heter Wadi Nar,- hvilket betyr "ilddalen" ( helvetesdalen) Og så er det selvsagt sjekkpunkter. I kveld var det kø ved "Container-sjekkpunktet".
22.30 satte jeg nøkkelen i låsen hjemme. Jeg hadde vært en liten tur i Ramallah.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar