Handling i Palestina

Overalt her finnes det " supermarkeder". Dvs.,bittesmå butikker på kanskje 10 kv.meter, men som altså av en eller annen mystisk grunn kalles for supermarkeder. De er alle(?) familiebedrifter. Den yngste jeg har handla med, var kanskje 10, gamlemor nedi gata her må være minst 80. Vareutvalget er rimeligvis begrenset. Like fullt,- hos "min kjøpmann på hjørnet", er det utrolig hva som finnes. Tenk deg en liten og gammeldags landhandel, og du vet hva jeg snakker om!

Frukt og grønnsaker finnes ikke,- det er egne butikker for slikt. Ei heller ferskt kjøtt,- da må du til slakteren. Forleden var jeg i 3 butikker før jeg fant lyspærer.

Jeg var innom butikken på hjørnet nå i ettermiddag. Det var sønnen som sto bak disken. Han smilte blidt og lurte på hvor jeg hadde vært, han hadde ikke sett meg på lenge, og neste spørsmål var hvordan det sto til med Martha. Jeg lovte å hilse fra ham.

Jeg hadde tenkt å gå og svømme nede på YMCA, men hadde blitt feilinformert om tider. I dag var det bare for menn. Litt orden må det være!

Vaktmesteren var imidlertid på plass som alltid, så han ba meg på kaffe, og vi gruffet sammen over situasjonen her i landet. I går nedla USA veto i FN mot en resolusjon som skulle hindre flere bosettinger her. Vaktmesteren Riad,- som han heter, -mente som meg at det eneste som ville hjelpe palestinerne, var at USA skrudde igjen pengekrana til Israel.

Butikker, ja. Forleden oppdaget jeg at det var et fjøs under møbelbutikken borti her. jeg har gått der utallige ganger uten å registrere det. Nå var det noen som rautet, så da kikka jeg nærmere etter. Fra gata så jeg noen kviger der nede, halmballer og en møkkahaug.Ja, ja.

Det går mot kveld. Jeg skal gå bort til Souq Ashab ( sentrum), spise litt og så gå på konsert på AIC. Må vel fikse litt på fasaden først.