Om å forflytte seg

Dette bildet er tatt av Mari Mass,- bosatt i Solhellinga eller i Ramallah, og er beviset på at jeg deltok på olivenplantinga!

Ellers tenkte jeg å fortelle om transportmuligheten her: På torsdag skal jeg til flyplassen og møte unga. Jeg reiser uten bagasje, og tenkte å bruke offentlige transportmidler. Det går an, hvis jeg gjør følgende: Først drosje til sjekkpunktet. Så igjennom det. Buss på andre sida retning Jerusalem. Gå av på en gitt holdeplass hvor det er kort veg til neste buss. Denne bussen kan ta meg til hovedbusstasjonen i Vest-Jerusalem. Derfra går det busser eller minibusser til flyplassen. Men- nå er det jo ingen palestinere som får lov å reise ut fra Ben Gurion-flyplassen åkke som, så det vel ikke så viktig...

Jeg har nå bestemt meg for å bestille en pick-up-minibuss allikevel. Da må jeg bare komme meg gjennom sjekkpunktet og så vandre en ti minutters tid,- så blir jeg plukka opp der. Riktignok kan jeg ikke bestille denne minibussen sjøl, det må ringes fra israelsk telefon, må vite. Jeg har Mike som ordner dette for meg, heldigvis. Jeg har aldri skjønt hvorfor denne minibussen ikke kan komme helt ned til sjekk-punktet, men de er vel pissredd arabere vil jeg tro.

Jeg har spist palestinske kålruletter til middag i dag. Forskjellen fra de norske, er at disse er fylt med ris og bittelite grann kvernet lammekjøtt. Med presset sitron over er det nydelig!

I morgen skal jeg undervise igjen, gleder meg.