STORBESØK

For en fin dag!

Først kom Martha, Liam og Cory fra Ramallah, og etter en liten stopp her hos meg, reiste vi opp til Betlehem og gjorde det turister gjør der. Artig å treffe Cory her nede! Nå har snart hele slekta ++ vært i Palestina, og det er bra. Alle kan fortelle de der hjemme om murer og bosettinger og checkpoints og masse trivelige palestinske folk, og spre budskapet om hvordan verden er her nede, ikke bare det vi får servert på TV.

Martha dro avsted til flyplassen for å møte hamargjengen,og det tok ikke lang tid før de dukket opp. Alt hadde gått som smurt både på reisen og på flyplassen. De ankom hotellet glade og fornøyde, og vi har hatt en flott kveld sammen.

Det veldig sørgelige er at gruppen var to personer mindre enn planlagt. En av deltagerne hadde blitt syk og kunne ikke komme. Hennes venninne valgte da også å bli hjemme. Så trist for alle parter! Sykdom kommer aldri beleilig, og denne gangen kom den ekstra ubeleilig. Planlegging og billettkjøp siden januar i år.... Jeg håper de kommer neste gang.

Nå har vi kommet hjem fra et overdådig måltid på restaurant Grotto, og her i leiligheten min kan jeg konstatere at jeg har fått parabol-TV med ørten kanaler!!

En strålende dag, med andre ord.

Tenker jeg skal ta kvelden,- i morgen skal vi til Betlehem ++

Ventetid

I morgen kommer først Martha, Liam og Cory, så kommer gjengen fra Norge! Det blir en strålende dag, jeg gleder meg veldig.

I dag har jeg vært litt husmor. Klesvasken tørka på en time, det er gør-varmt i sola.

Det eneste nye jeg har å fortelle i dag, er at NÅ FÅR MAN KJØPT EGG I KARTONG!!

Ja, det er faktisk helt nytt og veldig kjekt, nå slipper jeg å knuse "løse" egg i bæreposen på vei hjem. Det går fremover i det hellige land.

Jeg har klart å få med meg hele dagsrevyen på -alltid nyheter-, ikke verst, nettet er svært ustabilt.

Det var vel det.....

En aktiv dag

Så har det blitt tirsdag kveld. Min kjære ex-svigersønn Cory er antageligvis vel framme hos Martha og Liam i Ramallah.
Jeg har vært på farta. Først noen ærend i Beit Sahour, så en liten handlerunde i Betlehem inklusive lunsj. Det er artig å sitte og beskue turister!  De kommer fra hele verden- nå er det folk fra Østen som er i flertall. Japanesere? Koreanere? De kommer i flokk og følge, trofast og nærmest på geledd etter en eller annen guide som går foran med en paraply e.l.høyt hevet. Kameraet er fremme, men de fotograferer mens de går, - tenk om guiden forsvant! Inne i Fødselskirken er det laaang kø hver dag. Noen ber, andre skravler, alle ser og ser og ser. Så er det rett inn i bussen igjen,- kjøpmennene i byen får skjelden eller aldri besøk.
 Jeg har derimot investert i 4 billige vinglass, fargestifter og en liten teddybjørn, og i går kjøpte jeg meg en riktig så fin bordlampe, men det er nok langtfra nok til å opprettholde handelen i byen..
Etterpå ringte jeg min venninne Nisreen, og hun kom i løpet av noen minutter. Hun skulle til Ramallah, ville jeg bli med? Javisst.
Vi dro til Ramallah, hun fikk besøkt de kontorene hun skulle på, vi var oppom Martha og Liam som snarest, og så bar det hjem igjen. Veien nordover er utbedret, og det er satt opp solcellepanel-gatelykter gjennom den trangeste og mørkeste dalen!! ( helvetesdalen) Veien er forsatt utrolig bratt og kronglete, men det er absolutt fremgang.
Jeg fikk en underlig telefon her i kveld. En tidligere elev fra STAVIS ringte. Han satt i et studentradiostudio et steds i Norge og lurte på om jeg kunne bidra med høytlesing av erotiske eventyr per telefon ut på eteren! Jeg hadde i sin tid lest ett eller to av disse i klassen hans. Det ble litt umulig da, siden jeg er her og slett ikke har tatt med meg Asbjørnsen og Moe,- det være seg erotiske eller uerotiske eventyr!! Han så poenget, men vi hadde en trivelig prat. Verden er et rart sted.Jeg er forresten bedt i forlovelseselskap, men tok jo ikke med meg finkjole - krise!
Godnatt

søndags (u) fred

I dag har jeg vært hjemme hos gode venner. De har en stor familie, og det er slett ikke alltid alle er verdens beste venner. I dag ble det bråk- noen sa noe som noen andre ikke likte, og det ble kjefting og gråting og noen bare gikk og andre ringte og noen skulle dempe gemyttene og babyer skrek... Jada.
Jeg forsto jo ikke et skvadder, men mor i huset fortalte meg overskriftene.
Det tok en times tid, og så la stormen seg, og teen kom på bordet. 
Det underlige er at jeg ikke opplevde det som pinlig! Det er bare slik de har det iblant, og det at jeg var der, gjorde ingen forskjell. Jeg følte meg merkelig akseptert midt oppi tumultene.
Jeg ble i kveldinga kjørt ned til Betlehem, hilste på folka på souvenirsjappa "mi", og tok et glass hvitvin på yndlingsresturant Squer. Kelnerne smilte stort og ønsket meg velkommen tilbake. Herlig. Så hjem hit til Beit Sahour.
Det var stille i Betlehem i kveld, men mange biler kjører rundt med store palestinske flagg. Alle snakker om FN og Mahmod Abbas ( eller Abumazim som han kalles her), og folk er veldig spente på morradagen når saken skal opp i sikkerhetsrådet i  FN.
Abbas kom hjem til Ramallah i dag, og det hadde visstnok vært rundt 10 000 som hadde møtt opp for å ønske han velkommen.
Jeg skal derimot ta kvelden

HJEMME i BEIT SAHOUR IGJEN

Sommer og sol i Palestina! Nå prøver jeg for 3. gang å skrive/sende et blogginnlegg. De to første gangene ville ikke laptopen min samarbeide, så alt jeg har skrevet er borte vekk. Men, alle gode ting er tre.

Jeg kom hit ned i går ettermiddag etter en problemfri og grei tur. Her ble jeg mottatt med klemmer og nyvasket leilighet, til og med bikkja logret! Det er så godt å være tilbake. Vertskapet bød på mat, og på TVn så vi på Abbas fra talestolen i FN. Folk feiret, vi hørte helt hit at det var musikk og dans på byen! Nå er det vel litt tidlig å feire, det skal nok renne mye mer vann i havet før Palestina får sin uavhengighet, men overleveringen av søknaden i FN er et skritt på veien. ( tror jeg, da)

I dag har jeg pakket ut kofferten, dusja, spist lunsj med vertskapet og rusla opp til supern hvor jeg handla inn til kjøleskapet. Dessuten har jeg lest overskriftene i HA og på NRK. Verden er i gjenge. Jeg har det godt.

PAKKING

Det er lørdag den 17. september i det Herrens år 2011. Om en uke sitter jeg i mitt andre hjem- oppe i bakken i "huset mitt" i Beit Sahour.

Nå sitter jeg i Solplassvegen med ulike stabler og bunker og huskelapper og strikketøy rundt meg. Det er mangt og mye som skal i kofferten. Heldigvis har jeg også en huskelapp som ramser opp alt jeg har lagt igjen i Beit Sahour. Kanskje blir det ikke overvekt denne gangen?

Gleder meg til å se igjen alt og alle der nede i det hellige, men okkuperte,- landet.

Det blir spennende å høre hva som skjer i FN til uka! Jeg reiser jo den 23., montro om kontrollen på flyplassen blir verre enn vanlig? Ja, ja. Jeg skal som vanlig oppføre meg vennlig, ganske dum, veldig gammel og totalt uvitende om grenser, murer og sjekkpunkter. Uvitende om situasjonen er jeg ikke, men resten er jo greit. Mis muskhele!! ( ittno problem)

Vi snakkes

Eldbjørg/Elda