søndags (u) fred

I dag har jeg vært hjemme hos gode venner. De har en stor familie, og det er slett ikke alltid alle er verdens beste venner. I dag ble det bråk- noen sa noe som noen andre ikke likte, og det ble kjefting og gråting og noen bare gikk og andre ringte og noen skulle dempe gemyttene og babyer skrek... Jada.
Jeg forsto jo ikke et skvadder, men mor i huset fortalte meg overskriftene.
Det tok en times tid, og så la stormen seg, og teen kom på bordet. 
Det underlige er at jeg ikke opplevde det som pinlig! Det er bare slik de har det iblant, og det at jeg var der, gjorde ingen forskjell. Jeg følte meg merkelig akseptert midt oppi tumultene.
Jeg ble i kveldinga kjørt ned til Betlehem, hilste på folka på souvenirsjappa "mi", og tok et glass hvitvin på yndlingsresturant Squer. Kelnerne smilte stort og ønsket meg velkommen tilbake. Herlig. Så hjem hit til Beit Sahour.
Det var stille i Betlehem i kveld, men mange biler kjører rundt med store palestinske flagg. Alle snakker om FN og Mahmod Abbas ( eller Abumazim som han kalles her), og folk er veldig spente på morradagen når saken skal opp i sikkerhetsrådet i  FN.
Abbas kom hjem til Ramallah i dag, og det hadde visstnok vært rundt 10 000 som hadde møtt opp for å ønske han velkommen.
Jeg skal derimot ta kvelden