Flyktninger

Amira er flyktning. I 1948 flyktet hun fra landsbyen Jeremia da jøødene kom og deklarerte at de var de rettmessige eierne. Amira havnet etterhvert i Deheishe camp. Der bor hun fortsatt. Gammel og meget skrøpelig. Hun ligger til sengs. Nå invaderes leiren hver natt av israelske soldater som kaster tåregassgranater, noen med svært giftig innhold. Gassen siver inn over alt, lufta blir vanskelig å puste. Amira har ingen steder å gjemme seg. Når nattens angrep er over, bærer Amiras familie henne ut av huset, der klarner lufta fortere enn innendørs. Noen ganger må hun sendes til sykehuset for å få hjelp. Overlever hun neste natt? Vil en av hennes barnebarn bli angrepet og skutt i natt? Jeg kjenner dem alle. Mange ungdommer. Vil de bruke kniv, kaste stein? Hvordan ville mine barnebarn reagert i samme situasjon?  Ungdommene opplever stadig at venner blir skutt, skadet, arrestert. Hva er "riktig" reaksjon? Hjemme snakker politikerne om - et balansert bilde av situasjonen-. De skulle vært tvangsendt hit og vært med på å bære Amira ut og inn av det lille utette, gamle huset i leiren.