fredag 18. mars 2016

Fredag 18.mars

Hadde en lang prat med yndlingskelneren min i dag igjen. Han så slett ikke frisk ut der han sto, så jeg spurte om alt var ok. Ja, ja, var svaret. Sikkert? Vel, han hadde igjen vært på sykehuset, når sant skulle sies. Tårgassen har innvirket på hele organismen, han tåler ikke mat, alt kommer ut igjen, og det er noe med slimhinnene i magen. Nå skal han kures i 80 dager, os må bruke mengder av medisiner hver dag. Legen hadde gitt beskjed om  to ukers hvile, men min venn gikk på jobb. Hvorfor, spurte jeg. To grunner: de venter barn nummer to i løpet av en måned, og han ville at kona skulle oppleve at han kunne ta seg av dem og ikke gjøre henne bekymret. Han tjener heller ikke to øre når han ikke er på jobb, og økonomien er meget tynnslitt. Han tjener 2.200 nis pr mnd,altså drøyt 4.500kroner, og alt er dyrt her. Jeg begriper ikke hvordan det går i hop. Sønnen på 5 har begynt på skolen nå, og de har valgt en privat skole til han fordi det er den beste starten de kan gi han. Skolepengene har de lånt, og skal betale tilbake litt etter hvert. Dette er typisk for så mange jeg kjenner. De går omtrent bukseløse og spiser bare linser og ris for å prioritere god skolegang for ungene sine.  Han fortalte at kona hans hadde ringt og sendt mange sms i dag,- ja hun har nok ingen problemer med å se hvordan han har det, uansett hva han måtte si. Jeg er skikkelig bekymret for helsa hans. Han var ganske opprådd sjøl også, og sa at dersom han nå hadde fått mulighet for å ta med seg kone og barn og dra fra Palestina, så hadde han ikke trengt fem minutters betenkningstid. Dette er nye toner,- ikke bare fra han, men fra mange. "Vi dør fra innsiden", sa Nisreen i dag.                                                                 Kirsti og jeg var oppe i Deheishe i dag. Der var det helt annerledes enn før. Ingen trafikk, ingen unger som lekte i smugene, ingen ungdommer som hang på gatehjørnene, ingen musikk og skrål fra husene. Ingenting. I dag ble en ung mann på 20 drept- ikke i leiren, men noen få kilometer derifra. Hvem er nestemann? Ja, det er lett å skjønne at folk dør fra innsiden mens de bare kan registrere at ungdom på ungdom blir drept av IDF.

1 kommentar:

  1. Hva kan vi gjøre? Jeg føler på håpløsheten hos disse menneskene. Men, rent praktisk, hva kan jeg bidra med?
    Fortsett å skrive, Eldbjørg.
    I morgen drar vi på Ryssjøen. Der er det god tid til tenke....

    SvarSlett