Takk

I takknemlighet for en god dag.  Klokka 10 i dæg dro vi avsted. 3 voksne og 4 forventningsfulle unger ( de hadde våkna i fem- tida i dag). Badeland i Jeriko var målet, og der var vi i timesvis. Lekte, spiste, plaska, spiste is.... Jeg tok meg en lur på en benk. Alle var svært fornøyde, og de to minste ungene sovna lykkelige på veien hjem. Vi hadde med en massse mat, og grilla. Mahhmoud ville ta med en kjøkkkenkniv til matbruk, men hans kone sa nei. Tenk om vi blir stoppet av israelské soldater, og de finner en kniv! Da risikerer vi å bli drept. Ja, så ille er det her. Dette er til de grader kontrastenes land. Barn som leker og bader, soldater som dreper, ungdom som kaster stein. Vi møtte forøvrig ingen soldater, og måtte heller ikke vise pass i dag. You never know. Jeg har alltid passet med meg. Like utenfor en by her i nærheten- Eizeria,- var det satt i gang et svært byggeprosjekt. 50 meter?Unna var det beduiner i sine telt. Jeg spurte hva byggeprosjektet skulle bli. En ny jødisk bosetting. Midt inne i Palestine enda en gang. Det blir flere og flere, og tar aldri slutt.                                         Vel ankommet hotellet, tok jeg meg en ny lur, og klokka sju kom Baha og hentet oss.  Vi spiste en nydelig middag sammen, og jeg fikk en utrolig morsdagspresang fra ham. Det er et armbånd i gammelt hamret sølv, et fantastisk stykké håndarbeid, og det har en historie: For noen år tilbake var jég sammen med Baha oppe i Sebastia, og der hadde de et nydelig armbånd hos en sølvsmed. Jeg beundret det, men det var så kostbart, så det ble ikke noe handel. Baha så den gangen at jeg syntes det var spesielt vakkert. Baha var oppe i Sebastia for noen måneder siden, og da kjøpte han dette til meg- det var nesten identisk med det jeg béundret. Da jeg fikk det av han i kveld, husket jeg umiddelbart det jeg hadde béundret oppe      i Sebastia. Er han snill eller snill den karen? Jeg måtte gråte litt av glede. En annen ting ved denne dagen: Martha, dattera vår, er i Amman nå. I dag, da vi var i Jeriko, var jeg en halvtimes biltur fra Amman og henne. Likefullt, jeg visste så altfor vel at det var umulig for meg å reise dit sånn uten videre. Til det trengs det visum og timesvis med venting . Vi lever i en vanskelig verden, og selv for meg som har mitt røde og norske pass, er det ikke så enkelt i denne delen av verden. Men, - jeg er privilegert, i motsetning til palestinerne.  Helt til slutt før jeg tar kvelden: jeg er så takknemlig for å være her, jeg kjenner så mange fine folk, dette ER mitt andre hjemland, palestinerne er mine søsken, mine venner. Vil noen av dem bli arrestert, skadet eller drept i natt?