fredag 11. februar 2011

Mobarak er pensjonist!!

Dagens gladnyhet er selvfølgelig at Mobarak har gått av. Folket gleder seg stort her!! Israelske myndigheter er ikke glade, de mistet en støttespiller. Dessuten ga Obama sin støtte til folkeopprøret, og det liker nok Netanya.. ( hvordan skriver han navnet sitt, tru)enda dårligere.
Rent bortsett fra alle de store nyhetene, så har jeg vært på Sahara Hotel og reservert rom for gjengen som skal reise nedover i september,- jeg har vært i Betlehem og hilst på kjentsfolk, vært hjemme hos venner og beundret familiens nye baby( gutt, 3mnd), truffet drosjesjåføren " min", handla litt, tatt en liten eftasdupp,- og avsluttet dagen med å gå på foredrag + konsert oppe på AIC ( oppe i sentrum av Beit Sahour) Der traff jeg flere venner og kjente-koselig!! Aman kjørte meg hjem. Han er sønn i huset til noen vi tidligere har høstet oliven hos.
Da er det vel kvelden.
Jeg skal prøve å stå opp tidlig i morgen og bli med olivenplanterne til Ramallah

torsdag 10. februar 2011

HJEMME IGJEN

Vi skriver 11. februar, og igjen sitter jeg ved kjøkkenbordet her i Beit Sahour og skriver blogg. Jeg sitter forøvrig omkranset av varmeovner og gassvarmer,. det er kaldt i det hellige land.
Turen nedover i går gikk greit, og Airberlin kan anbefales på det varmeste. Billig, presis, og med utmerket service.
Som alltid så grudde jeg meg til utspørringen på flyplassen. Jeg hadde laget meg en historie på forhånd som jeg presenterte for den mannlige vakten, og den gikk som smurt: Hvorfor er du her? Jeg skal besøke gamle kirker. Hvor da? Både i Jerusalem og oppe i Acre. Acre? Ja, eller Acco, som dere kanskje kaller det. Reiser du i en gruppe? Nei, alene.Hvor lenge skal du være her? Det er noe usikkert. Jeg er pensjonert og liker å reise. Dessuten håper jeg å kunne skrive noe om ulike kirker. Skal du til Acco i dag? Nei, bare til Jerusalem. Skal du bo på hotell der? Nei, jeg blir mottatt av menigheten. OK. Pang, pang, stempel på 3 mnd. visum. Ja, sånn omtrent foregikk det. Det tok max 5 minutter, og jeg var i Israel.
Kjære venner som planlegger tur: Dere skal være en uke og trenger ikke å lage historier, Israel vil gjerne ha vanlige turister, men ikke slike som meg,-må vite.
Så vandret jeg ut av flyplassen, fant meg en egnet sherut som i øspøsende regnvær tok meg til Jerusalem hotell i Øst-jerusalem.
En taxi svingte samtidig opp foran hotellet, og han kunne ta meg helt hit, så jeg takket -ja- og han lempet bagasjen inn i bilen. Det jeg derimot IKKE gjorde, var å avtale pris. Dumt. Det ble dritdyrt,- pruting kom ikke på tale. ( Jeg burde vite bedre)
Her ble jeg mottatt med åpne armer, en grønnsåperen leilighet med oppredde senger, nytt teppe på gulvet og deretter mat og kaffe. Lucky me.
Sovet godt i 10 timer, og våknet spent på situasjonen i Egypt. Nedtur!!
Ja, ja.
Nå er jeg snart klar til å gå ut. Gleder meg. Sola titter fram.

tirsdag 8. februar 2011

Pakking

Det har blitt tirsdag den 8. februar. Kofferten står på gulvet og fylles stadig opp. Klær og slikt er greit, men alle småtingene, "dingsene"-er mer nødvendig. Ladere til kamera og telefon, bøker og lydbøker, presanger,strikkesaker,medisiner selvfølgelig, stearinlys ( dyrt og vanskelig å få tak i der nede),ordbøker,bankID, bilder....
Jeg har fått så koselige mailer fra vertskapet mitt; de ønsker meg velkommen hjem!
Hodebryet mitt nå, er å finne ut hvordan jeg skal juge på flyplassen. Jeg har ikke returbillett, så de vil nok spørre og spørre.
Det er regnvær og kaldt i Beit Sahour, men neste uke ser det "bedre" ut - i følge YR. Jorda trenger vann, så det er flott med nedbør.
Det er så mye uro i regionen nå, så jeg skal melde fra til ambassaden at jeg er der. Det er rolig i Palestina , men det kan fort endre seg. Jeg er ikke bekymret i det hele tatt, det er mer som å ta på seg bilbelte i alle tilfellers skyld.
Da "snakkes" vi igjen i Beit Sahour.

søndag 23. januar 2011

Forberedelser

Amira- en av Palestinas hardt prøvede mødre.


Det er 24, januar,- for en måned siden var det julekveld. Jeg synes det er evigheter siden. Men- heldige meg, jeg har vært to uker på Gran Canary med min kjære venn Ingeborg. Vi har ladet opp batteriene og hatt en strålende tur på denne vakre øya. Nå er Palestina neste reisemål. Den 10. februar drar jeg ned for 7. gang. Jeg har ikke returbillett, tiden vil vise hvor lenge jeg blir. Gleder meg selvfølgelig stort. Folket, landet, vennene mine, nye oppgaver (?) Sjela mi er vel delvis der også.
Jeg skal også planlegge og tilrettelegge for en vennetur i oktober,- det blir så artig!
-Mon tro Rabab er gravid?
-Mon tro mandeltrærne blomstrer?
-Mon tro det blir mange vanskeligheter med olivenplantingen denne gangen?
-Mon tro bosettingen Har Homa har est seg enda lenger utover?

Det aller beste er at jeg denne gangen får besøk av Anders og Janne,- mine to eldste barn som kommer nedover for første gang. DET skal bli helt herlig.

søndag 7. november 2010

Siste kapittel for denne gang

Så kommer drosja snart. jeg skal hjem til Norge.
Takk for at dere har fulgt med meg på reisen.
Jeg håper VELDIG at jeg skal tilbake hit.
Eldbjørg

lørdag 6. november 2010

sISTE UKA











I morgen kveld/ natt drar vi hjem. Det er helt utrolig at jeg har vært borte i 6 uker. Neste gang tror jeg at jeg må bli lengre.Nå er jo Kjetill og Bjørn her, og vi skal rekke alt mulig på kortest mulig tid,- så det er full fart. I dag har de to reist til Hebron, jeg har en god del å ordne her. Blant annet skulle jeg legge inn flere bilder på bloggen, men det fiksa jeg ikke denne gangen.( joda, noen få klarte jeg!!)




Vi har vært på grensa til Gaza, vi har vært i Gamlebyen, vi har vært hos Huda og Aburami, vi har vært i Deheisha, vi har vært på grillfest...
Nå må jeg reise avgårde og sende alle broderiene mine, hvis jeg har de i kofferten blir jeg antagelig stoppa på flyplassen.
Jeg har forøvrig skaffa meg en bag som blir stående her nede med ting jeg ikke trenger i Norge. greit å ha til neste gang.








Nyeste om lille Zain som var på sykehuset: Oprasjonen hjalp ingen ting, hevelsene ble bare verre. De skal på kontroll i morgen, men det er helt usikkert hva som nå skal skje. Foreldrene har fått tillatelse til å reise med henne til Jerusalem i morgen.

onsdag 3. november 2010

MANNFOLKBESØK

Mandag kveld kom Kjetill og Bjørn. De hadde reist helt nordfra Tiberias, krysset grensen mellom Israel og Palestina oppe ved Jenin, og kjørt hele Vestbredden nedover.
I leiebil med gule skilter.
Bilen hadde definitivt ikke vært populær i Jenin og Nablus,- folk der kunne jo ikke vite at disse to kara slett ikke var bosettere med onde hensikter, men norske og rimelig vennligsinnede turister.
Utenfor Ramallah hadde de blitt stoppet på et sjekkpunkt og spurt hvem de var og hvor de skulle. Da Kjetill hadde svart at de var " turister i Palestina",- kom de ikke lenger. Via mange og lange krokveger hit og dit ( var innom i Jerusalem), hadde de nå fått tråkla seg videre sørover og hit til Beit Sahour. Turen fra Ramallah og hit tok laaaang tid, men fram kom de, og i god behold.
Etterpå har alt gått slag i slag med besøk her og der,- severdigheter, besøk osv.Jeg hadde ( har) ei lang liste med "MUST", - vi jobber oss gjennom den.
I går ettermiddag dro vi til Jerico og Dødehavet, hvor Bjørn prøvde saltvannet.
I dag har vi vært på langtur. Vi dro tversover til Sderot, som er grenseby mot Gaza, og så ned til selve grensepasseringen ved Erez. Jeg tok mange bilder og ble skjelt ut av israelske soldater på hebraisk. Jeg lot som jeg overhodet ikke skjønte bæra, fortsatte å ta bilder og svarte de på norsk. Ikke særlig vellykka, men bildene ble tatt. ( skal legge de ut på bloggen i morgen). Vi dro før det ble for ampert.
Det er vanskelig å sammenligne grensen mot Gaza med noe annet enn et fengsel. Det ER et fengsel,- og mur og piggtråd strekker seg så langt øyet ser.
Så tilbake til Jerusalem og kjære Jerusalem hotell, - kvittet oss med leiebilen og gikk en fin tur i Garden of Tomb hvor det var mye folk og vakker salmesang. Buss 24 tilbake til Gilo sjekkpunkt, drosje hjem.- så ut med Nisreen og ungene til en herlig middag med gamle tradisjonelle retter. Den siste delen droppa Bjørn, han hadde plager med isjas og tok det med ro hjemme.

Det var Bjørns første møte med Gilo sjekkpunkt i kveld. Det sjekkpunktet gjør noe med folk. Kan noen gå gjennom det uten at livet blir forandra?
Jeg tviler.
Dere kommer vel ikke hit alle sammen. Men: Gå inn på Youtube og søk på Gilo checkpoint, så får dere opp noen små videoer. De sier en del, sjøl om nok ikke noe kan sammenlignes med å være der sjøl.
Nå sover kara, jeg skal også snart ta kvelden. I morgen skal vi til Jerusalem igjen for å gå i Gamlebyen og for å besøke Getsemane. Kanskje får vi også med oss noe " house demolition", dvs. der som israelerne kaster ut palestinere fra hjemmene deres og overtar huset selv, eller river det. det pågår noe nå igjen i Øst-jerusalem.