GODE VENNER

Jeg er så inderlig takknemlig for alle gode venner her i Palestina!
Nå har jeg gått/kjørt fra hjem til hjem og vi er så glade for å se hverandre, - store som små. Særlig koselig er det jo når ungene stormer frem og roper Elda, Elda og har bøttevis med klemmer og kyss.

Det er imidlertid mye vanskeligheter her nå på ulikt hold Prisene har steget mye, og går stadig oppover. Folk raser mot de palestinske myndighetene som de mener skor seg på befolkningen. All import fra Israel er tollbelagt, og så legger PA på enda mer enn før- sies det. I dag har det ikke vært kyllinger på markedet. Det er "statsdrevne" kyllingfarmer, og hvis jeg har forstått riktig så har ikke de slaktet nå fordi folk ikke har råd til å kjøpe. Prisen har vært fordoblet sist uke, men alle priser er svært ustabile, og de fyker opp og ned på enkelte varer.Hvetemelet er dyrere og dårligere, så nå blir brødene bakt i  mindre størrelse hos bakeren. Tomatprisen har økt 50%

I tillegg til dette, er bosetterne mer og mer aggressive, og IDF står og ser på, - eller de beskytter sine egne. Nå blir igjen oliventær brent, olivenplanter rykket opp, landområder konfiskert, outposter dukker opp flere steder, bønder og landsbyer trakkasert..... Jeg har ikke opplevd det så intens før på de årene jeg har vært her.
Alle snakker om alt dette, så jeg får en mengde informasjon og har ikke helt oversikt. Inntrykket så langt, er at folk her protesterer mot egne myndigheter, men snart ikke orker å regere mot jødiske overtranp. Dette er et hardt prøvet folkeferd!

Som et resultat av at sigarettene har blitt så dyre her, så er elektroniske sigaretter det helt store her nå!! Jeg prøvde de en gang på en eller annen flyplass for et par år siden- uten å bli overbevist,- men nå er de for fullt å markedet.
Kanskje jeg også skal prøve igjen??
Det handler altså om en batteridrevet "sigarett" som kan fylles med ulikt innhold og som avgir litt vanndamp. Likheten med vannpipe er stor, kanskje derfor de er så populære her nede.
Jeg skal nå uansett ha en røyk til før jeg tar kvelden

HJEMME IGJEN

Beit Sahour, fredag kveld.
Så sitter jeg med laptopen på fanget her som så mange ganger før.
Det har vært en fin dag. Reisen gikk fort og greit, jeg måtte ikke juge( så veldig)mye i den israelske kontrollen på grensen, og Hazem ventet på andre sida og brakte meg trygt hit etter å ha vært innom en minibank, en butikk og Baha på hjemveg.
Her ventet Munira og Raja med lunsj, med nye gardiner og nyvaska leilighet og nytt på badet. Jeg er bortskjemt.
Imidlertid gjorde vi en acstikker på vegen som IKKE var trivelig.
Her i Beit Sahour er det et sted som kalles Ushe Grab. I sin tid var det en grensestasjon mot Transjordan. Siden 1948 har det da vært palestinsk/ okkupert israelsk område. Jeg har skrevet om Ushe Grab tidligere fordi  "woman in Green" , en jødisk erkeortodoks kvinnegruppe har hatt mange fremstøt mot plassen fordi de vil at det skal være jødisk land. Vel, nå har de vunnet frem. Per i går kom jødiske aktivister, soldater og bosettere og erklærte stedet for jødisk. Nå vaier det israelske flagg overalt, soldatene er på plass, og bosetterne begynner å komme. Ingen kan gjøre noe. Folk er svært redde for bosetterne som ofte er utstyrt med våpen. Isralske militære har En oppgave: å beskytte sine. Jeg vet ikke mer enn dette nå, men regner med å bli oppdatert.
Jeg opplever det som skikkelig ille; midt inne i Beit Sahour vaier nå israelske flagg. Jeg har ikke skjekka nyhetene om noen i det hele tatt har tatt seg bryet med å skrive om det,- antagelig ikke. Skriver mer om dette når jeg vet mer.
Mye hyggeligere var det å treffe Hamargjengen og å spise middag sammen med de i kveld. De hadde flotte, men travle dager forsto jeg. I morgen sto Jeriko og Dødehavet for tur.
Sjøl skal jeg treffe ulike venner fra tidlig til sent i morra,- gleder meg!!
Nå gleder jeg meg til senga!

Frøya og Roald

Frøya og Roald er selvfølgelig kattene som i dag har inntatt heimen her i Amman. Nå er det jo slett ikke sikkert at bloggleserne mine er like hekta på katter som vi/jeg er, så jeg skal ikke utbrodere. La meg konstatere at de har funnet seg meget vel til rette på alle vis, - og at adopsjonen så langt synes svært vellykket.

Ja, ja. Her er dyrene.
I morgen drar jeg til Palestina. Martha og Liam kjører meg til grensa, og så har jeg foreløpig en delvis avtale med henting på andre sida. det pleier å ordne seg.
Vi har spist en fantastisk biff i kveld. Ute er det vennlig sommervær.
Snakkes hjemme i Palestina.

LESERFORVENTNINGER

Jeg leste gjennom det jeg har skrevet fra turen så langt: Rufsete flytur, fårikål, engelsk pub og katter. Ikke akkurat de store og skjellsettende sakene, særlig når det kommer fra Midtøsten. Det som kommer herfra "skal" liksom være viktig/farlig/tankevekkende/traumatisk eller lignende.
Slik er ikke hverdagene her i fredlige Amman.

Begge mine to her jobber med tildels tøffe saker- nabolandet i nord sørger for det,- men på hjemmeplan rusler dagene sin gang,- og takk for det.

FREDELIGE DAGER

To fredelige dager i Amman. Jeg er sløv hushjelp mens M+L er på jobb, og ellers så har vi det trivelig sammen uten de helt store utskeielsene,- mat-vin-kaffe-en ostebit, en prat, innkjøp til kattene, ( i morgen er DEN STORE KATTEHENTEDAGEN)
I går kveld spiste vi på en veldig engelsk pub. Innenfor dørene var det ikke noe som fortalte oss at vi var i Jordan,- det kunne like gjerne vært Newcastle. Nydelig mat og service og veldig trivelig samvær med datter og svigersønn. Jeg har det godt.
Amman er så stor og så mangfoldig på alle vis. Nede i downtown er byen på alle måter både arabisk og muslimsk, i andre deler av byen er det bare de arabiske skiltene ++ som signaliserer hvor palmene og de store villaene og supermarkedene og ambassadene befinner seg.
Det bor drøyt 2 millioner mennesker her, jeg tror det er omtrent halvparten av hele landets befolkning. Amman er- i likhet med Damaskus- Jeriko og Jerusalem-, blant verdens eldste byer. Likevel har ikke jeg så langt funnet noe spesielt særpreg her slik som jeg opplever i Jerusalem og for den saks skyld i Jeriko. Antagelig har jeg ikke vært på de riktige plassene.
I morgen kommer kattenyheter!!

MANGT OG MYE

I går kom jeg med brask og bram til Jordan. Jeg fløy med nydelige Royal Jordanian Air, og koste meg underveis mellom Berlin og Amman. Vi begynte å nærme oss Amman og hadde startet med innflyvningen, da det skjedde: Plutselig, ut av intet, var det som om flyet kjørte rett inn i en mur av betong. Pang! Vi falt, vi krenget voldsomt, vi datt og vi krenget på nytt , vi flaksa. Folk ombord var mer eller mindre hysteriske,- skrek og ulte og... Rimelig heavy. Det hele varte ikke så mange minuttene, så ble det mere "normal humpete veg" ei stund, og de fleste pustet roligere. Jeg var ikke redd, og det var så godt å registrere. Jeg tenkte et øyeblikk eller to at det var fint at jeg var i Jordan, for da kunne Martha ivareta det som måtte komme. Ellers registrerte jeg mer hvilke reaksjoner som var rundt meg.
Vi flaksa videre, og gikk etterhvert inn for landing med veldig høy fart( tror jeg), det ble sterk oppbremsing og mye hopsidaisy før vi stoppa nede på runwayen og folk klappet mye og lenge. Da var vi IKKE på den flyplassen vi skulle ha vært, men på Marka, en egentelig nedlagt flyplass i Amman.
Nå ja, nede var vi. En passasjer trengte legehjelp pga pustevansker, resten var uskadet, men mange var redde og opprørte.
Jeg vet ikke hvor alvorlig det hele var, men  jeg tror det var mer enn middels spesielt.
Jeg hadde telefonkontakt med Martha flere ganger. Hun og Liam var på hovedflyplassen og venta på meg. Informasjonen der var mangelfull,-det eneste sikre var at ingen fly landet der, og at det var en voldsom storm i lufta.
Alt det her tok naturlig nok sin tid,så jeg ringte til Kjetill og fortalte historien.Det som var værst var at jeg hadde så lyst på en røyk, sa jeg, men han var ikke helt enig i prioriteringen min.
To- tre timer forsinket kom jeg i drosje til Martha og Liam, og det smakte himmelsk med hjemmelaget fårikål og to store glass rødvin!!

I dag har jeg tatt det svært med ro. I kveld har Martha, Liam og jeg både handla litt og hatt en nydelig og avslappet kveld sammen.
NB: Martha og Liams store greie er at de snart skal bli " foreldre" til to halvstore katter! De folka er enda mer kattegærne enn meg, så hovedemne nå er NAVN TIL KATTER. Per i kveld så er det Roald til hankatten, og Embla Leverpustei til hunkatten. Fortsettelse følger..

På`n igjen

Om to uker går turen igjen ned til Midtøsten. Også denne gangen drar jeg først til Amman i Jordan for å være noen dager sammen med Martha og Liam, så får jeg tråkle meg over til Palestina igjen nede ved Dødehavet. Sist jeg sto på grensa der, viste gradestokken 45 meget varme grader. Satser på noe bedring denne gangen, men varmen klorer seg fast der nede.

Liam har fått et engasjement i WHO i Jordan, og vi gleder oss med han. Det er flyktningsituasjonen fra Syria som krever flere medarbeidere, noe som isolert sett er ille, men som sideeffekt gir min kjære og dyktige "svigersønn"en viktig jobb.

Martha jobber med stor entusiasme i ambassaden,- jeg er så glad og takknemlig for at de er fornøyde med livet!

Samme dag som jeg reiser til Jordan, drar 7 flotte damer fra Gardemoen til Beit Sahour. 4 av de var med på "min" tur i fjor, nå drar de tilbake med nye venner. Jeg er sikker på de får en kjempetur, og skal selvfølgelig treffe de og feire en bursdag sammen med de også.

Dette blir min tur nummer 11 til Palestina. Jo, det kjennes sa absolutt ut som mitt hjemland nummer to, men det er sørgelig at jeg ikke har guts nok til å lære meg arabisk. Vanskelig, ja vel, men småunger klarer det jo!!!  Gleder meg forvrig stort til å treffe alle småttingene "mine" igjen, 9 barn ( snart 10) under ti år! De minste, tvillingene, er 8 mnd nå, og krabber nok rundt... En av gutta har begynt på skolen i høst, spørs om jeg ikke skal kjøpe ei klokke til han. En ny baby ventes i disse dager. Gud gi at de og alle andre barn kan vokse opp i et fritt og rettferdig land.