SLOWFOOD

Palestinsk mat er stort sett meget god og meget sen-laget.
I går var jeg med på forberedelsene til et måltid. Den ene retten heter Kusa (navnet skjemmer ingen), den andre er jeg ikke kar om å huske navnet på, det ble for mange -hc-lyder.
Kusa er en grønnsak,- noe midt imellom agurk og squash i utseende. Den blir vasket og deretter uthulet med et dertil egnet jern - ligner litt på en kjernehus-utstikker.  Det skal bli bare tynne vegger igjen på grønnsaken. Innmaten blir tatt vare på.
Kusaene blir så fylt med en blanding av rå og utvannet ris, finhakkede tomater,litt kjøttdeig, olivenolje, salt, curry, allehånde og et krydder til som jeg ikke klarte å lokalisere. Fyllingen foregår ved at man omstendig stapper denne blandingen gjennom den lille åpningen i kusaen og trykker godt etter med lillefingeren.
Så skal dette kokes, jeg tror i vann og olje.

Forberedelsene til den andre retten begynte i fjor høst. Da plukket man ett og ett blad fra vinrankene og la de vakkert i stabler først. Så ble de formet til baller for deretter å bli presset ned i en plastflaske. Der tørker de utover vinteren. Nå var det tid for neste etappe: Flasken ble skåret opp -bladene ble tullet ut igjen ett for ett - de ble dyppet i kokende vann for å bli myke - og så ble hvert enkelt blad fylt med den selsamme risblandingen som kusaen. Her var det om å gjøre å pakke inn blandingen i bladet slik at ikke noe tøyt ut. Hvert blad fikk da størrelse og fasong som en meget tynn og liten sigar. Dette skulle også kokes i dag, jeg vet ikke i hva. Youhurt, kanskje.
Alt dette tar timesvis av forberedelser!
Jeg er buden på middag i dag. Jeg har spist begge deler før og liker vinløv-varianten best.

I dag kommer det 12 stykker fra Rønningen Folkehøgskole hit og skal bl. annet plante oliven. Rønningen er trofaste hvert år. Nye elever, men kanskje en kjent lærer eller to?
Jeg skal bli med på en del av aktivitetene og ser fram til det.

Sola skinner i dag, og i natt tørket et plagg jeg hadde skylt opp!, men nå skal det bli en 3-4 dager med møkkavær igjen før varmen kommer på ordentlig(?)

Dagens nyheter

De av dere som følger med på Maan News, vet omtrent hva nyhetene handler om herfra: Demonstrasjoner, streik, tåregass, arrestasjoner, sultestreik..
Det er slett ikke hver dag jeg orker å lese.
I går var det konfrontasjoner ved Qualania- sjekkpunktet, en kvinne ble  skadet av en gummikule i brystet. I dag fortsatte urolighetene litt lenger sør - ved avkjøringa til Al Ram. Jeg vet ikke om noen ble skadet, men da jeg dro forbi der i 6-tida, var rundkjøringa full av småstein, det brant i noen bildekk, og politiet var på plass. Det verste var tydligvis over. Jeg satt som en av åtte i en service på veg mot Betlehem, men ikke en kjeft åpnet munnen og kommenterte det vi så.
What`s new??
Da er det hyggeligere å fortelle at jeg har spist lunsj med Martha og Liam, og hatt noen fine timer sammen med dem. Alt er bra der oppe! Alt de vet om vennen deres som er arrestert, er at han sitter i et fengsel i Jerusalem, og at han skal få advokat.
Det som også er fint er at vegen mellom Betlehem og Ramallah stadig blir bedre. Jeg sitter ikke lenger med hjertet i halsen gjennom Wadi Nar ( helvetesdalen), men kan derimot løse kryssord. Ikke dårlig.
Jeg kom hjem fra Ramallah med aldeles nykvernet kjøttdeig i sekken- gleder meg å lage en god panne.
Jeg har late dager. De av dere som kanskje tror at jeg fyker rundt og er nyttig; tro om igjen!
Imidlertid har jeg vært borte på Maan-lil-Hayat, de med tovekrybbene. De fikk overskuddspenger av meg, og nå er jeg på mail-lista deres og kan bestille juleting og tang. Det er også mulig å kjøpe med noe nå, hvis noen vil det.

Jeg legger ut et par bilder: Det ene er bestemor med barnebarn- begge heter Huda. Det andre er utsikten fra buss-stasjonen i Ramallah- rett ned på et market med litt av hvert...

Innlagt gass

Det hender at jeg iblant -med sorg og sinne,- tenker på Dag Øyvind Juliussen. Juliussen er organisasjonssekretær i noe som kalles " Den kristne ambassade i Jerusalem".
Jeg har truffet Juliussen ved noen anledninger, og hans beskrivelse av situasjonen i Midt-Østen skremmer meg og forundrer meg mye.
Hans begrunnelse for at jødene har ubeskåret rett til å bo i Israel og i Palestina, er at jødene var her først. Han skiller ikke mellom palestinere og muslimer, men mener at i og med Islam kom senere enn Jødedommen så har ikke muslimer noe her å gjøre. Hva han mener om kristne palestinere, er noe uklart for meg. Han hevder også at palestinerne har Israel å takke for universitetene dine, og for at palestinerne har så høy levestandard. Riktignok sammenligner han da med andre arabiske land, og ikke med Israel.

I denne iskalde vinteren her nede, er det likevel en annen av hans uttalelser som dukker opp i hodet mitt. Juliussen hevder nemlig med stor styrke at de fleste palestinere har " innlagt gass". Da jeg i sin tid spurte han hva han mente med det, ble han svært så utydelig.
Den gassen som brukes her nede- til matlaging og til oppvarming, er ikke innlagt, men slept og båret og kjøpt i dyre dommer. Gasskolbene er av den gammeldagse sorten, jeg har ikke sett noen lette komposittflasker. Folk spinker og sparer på gassen OG FRYSER. Elektrisiteten er svært dyr, så den må også brukes med stor forsiktighet.
Vedovner er det lite av, ved er mangelvare.
Heldigvis så er Juliussens tilhørerskare liten, men det er jo noen som tror på det han sier.

Kom hit en tur, sier jeg da.

Kanskje noen av leserne mine synes at jeg ikke skal snakke slik om en navngitt person uten at vedkommende får ta til motmæle. Han har hørt det før, og vet at vi har diamentralt ulike meninger. Den samme mannen sier også at det ikke finnes,- og aldri har vært noe Palestina.
Ja, ja. Det er nå i Palestina jeg er.

Nye liv- hva med fremtiden?

Vi er inne i en baby-boom her nå. I går ble det født tvillinggutter, og både mor og barn har det bra- pappaen flyr litt rundt som ei huggern høne( hane) og bare smiler.
De kom til verden på det  franske fødselssykehuset i Betlehem. Huset er fra 1917, og var i sin tid en kirke. Nå har det i mange år vært sykehus. Det subsideres av UNRWA, slik at det er overkommelig for folk å benytte seg av det, og det er et meget vakkert og moderne sykehus inne i en park.
Jeg var selvfølgelig på visitt og beundret de to perfekte små på hhv. 2,7 og 3,0 kilo.
Jeg tenker 15 år fram i tid- når de to er i ten-årene,- hvordan er det her da? Vil de vokse opp i et fritt land, eller kommer de fortsatt til å leve under okkupasjon og all verdens problemer.? Nå lå de der i hver sin lille seng omkranset av foreldre og slekt, og hadde bare tre behov: pupp, varme og tørre bleier.

Jeg undres - og håper - og ber.

Administrativ detention

I går fant jeg en liten notis i Aftenposten som fortalte at 7 palestinere var arrestert her på Vestbredden i løpet av mandag. I går ble ytterligere 12 personer arrestert her, pluss 4 i Gaza. Alle av israelske sikkerhetsstyrker. Alle ble tatt med og bura inn etter en israelsk regel som sier at man kan plukke opp folk uten at de er mistenkt for noe som helst, og kan sitte inne i inntil 6 mnd. uten rettergang av noe slag. - Administrativ detention-.Så kan dette fornyes med nye 6 mnd, osv,osv. Han som har sittet lengst på denne måten,- og som nå sultestreiker, har tilbrakt 6 år i fengsel. Nå er han "lovet" at han skal settes fri i april.
Dette skjer hele tida. Denne gangen kom det nærmere enn vanlig: En nær og god venn av Martha og Liam i Ramallah er blant de som nå er tatt. Israelske offiserer dukket opp på jobben hans i Røde Kors,- og gjorde kort prosess; kom her,- du blir med oss.
Ingen vet hvorfor, ingen vet hvor han er, ingen vet når de får vite noe.Ingen vet når de får se han igjen. Familie og venner fortviler.
Dette er anno 2012, og det fortsetter og fortsetter og fortsetter.

OM Å BADE EN BABY

I dag har jeg besøkt et velskapt lite guttebarn som kom til denne verden for 12 dager siden. Familien bor i en vanlig iskald leilighet.
Det var badetid da jeg kom.
Et rom- soverommet- var oppvarmet med stråleovn, resten av huset var mildest talt kjølig.
En badebalje ble plassert over to krakker, og rent tøy og håndklær lagt fram. Baljen var tom.
Så ble den lille tassen avkledd lag på lag med tøy, og alt tøyet havna oppi balja.
En vannmugge med temperert vann ble frembrakt, og så fikk den lille litt vann over seg mens han delvis lå, delvis ble holdt over klærne i balja. Så babysåpe,- vaske, vaske- snu rundt,- litt mer vann over seg til skylling- ferdig!
Påfølgende tørking og babyolje og lag på lag med rent tøy og to store pledd til slutt. Jeg tror han hadde det utmerket.
Klærne i balja ble så vasket i badevannet.
Forbruk av strøm og varmt vann var et minimum, men alle var happy.
Det var sikkert slik i Norge før også, men jeg er redd vi har glemt det i vår velstand. Jeg er veldig takknemlig for at vi kan bruke masser av varme og varmt vann hjemme,- men jeg blir ydmyk når jeg ser hvordan andre innretter seg.
Den unge mannen ikledte seg forøvrig en ny og hvit og pusete dress fra " tante Elda", og ble så fin så..
Jeg har ellers gått til innkjøp av ny vifteovn i dag ( herlig), to flasker vin( herlig) og kyllinghamburgere( håper de er gode).
Som dere skjønner , det skjer ikke de store tingene hver dag.
Obs! jeg glemte å fortelle at jeg snubla og datt og fikk skrubbsår på ene kneet. Krise!!!
Gamle damer burde sikkert holde seg hjemme, men jeg har slutta " å burde".

Søndagslunsj

Jeg var invitert på lunsj hos vertskapet. De hadde sagt at det var innmat fra geit, så jeg ventet meg noe i likhet med haggis, den skotske varianten av sauemage. Det var det ikke. Det var derimot tynne og tjukke tarmer av geit som var stappet og fylt med ris + noe ubestemmelig kjøtt? innmat? av geit. I tillegg ble det servert geiteføtter kokt i youhurt. Jeg gikk løs på det med dødsforakt,- syltelabber er blant mine favoritter,- men vel,- det var i tøffeste laget. Varme og nykokte geiteføtter uten salt,- men med brusk,- er ikke yndlingsmaten min. Tarmene? Vel, tynntarmsvarianten var ikke så ille, tykktarmsvarianten var vanskelig å få ned. Jeg drakk MYE vann til...
Riktignok sa min kjære far en gang at " all mat er god og en Guds gave", men så hadde han ikke spist geitetarmer og geiteføtter heller. Tror jeg. De holdt jo geiter i Gudbrandsdalen da han var barn også, så who knows.
Jeg ble absolutt mett, det var fort gjort.....

For de av dere som leser facebook, så vet dere at det var en tragisk trafikkulykke oppe ved Ramallah på torsdag. En skolebuss kolliderte med en trailer. 10 barn i 8-10 års- alderen ble drept, 35 ble skadet. Lærer samt sjåfør omkom.
Som om ikke det var ille nok, har det etterpå kommet MANGE positive (!) tilbakemeldinger fra jøder i Israel.      "Hurra, terrorister døde,- flott- en god palestiner er en død palestiner" osv, osv.
HVORDAN ER FOLK SKRUDD SAMMEN????
Jeg orker ikke engang å gråte, kjenner bare en diger og svart klump i magen.