Ferie i Israel

Vi fire- Martha, Liam, Kjetill og jeg,- har vært på 3-dagers biltur i Israel.

Bakgrunnen var at Martha og Liam ønsket seg noen dager uten murer og piggtrådgjerder, og med butikker, Middelhav og vakre strender.

Det fikk vi.

Kysten av Israel er vakker, velstelt og vestlig.

Vi har vært på Ikea og på Hennes & Mauritz, og vi har handla. Vi har spist lange og gode måltider, og vi har bodd på et utrolig stilig hotell i den gamle bymuren i Akko, og på et annet hotell i Tel Aviv med bølgebrus rett utenfor vinduet. Vi har kjørt på raske og snorrette motorveier, og tråkla oss vei gjennom ukjente byer.

Alt har fungert. Vi har prøvd å ikke snakke politikk, men konsentrert oss om alt det fine vi har sett, og om lamper og tepper på Ikea.

I Tel Aviv traff vi to hyggelige kelnere på en restaurant.

Så reiste vi hjem til Palestina,- til Ramallah og til Beit Sahour.

Historien kan for så vidt stoppe der.

Tusenvis av mennesker reiser slik i Israel, og tror de vet hvordan livet er her nede, fordi de ser livet til jødene og til turistene.

Bak alle murene og piggtrådgjerdene og sjekkpunktene finnes den en annen verden- den palestinske.Den er usynlig for alle de på den andre siden, og slik er det vel også ment å være.

Det blir umulig å sammenligne, umulig å snakke om likheter og forskjeller. Myntenheten er den samme, og det er vel det.

Jeg skulle så gjerne klare å formidle noen av de følelsene jeg sitter med, men vet ikke hvordan.

Kjetill sa det så riktig da vi så en pusse-gata-lastebil på en fra før av ren strandpromenade i Tel Aviv: Det er motbydelig. Det dekker det meste.

Forstå meg rett; det er fint med rene gater og med flotte veianlegg. Det som er så aldeles ubegripelig, er at Israel skal behandle land og folk i Gaza og på Vestbredden som ...., jeg leter etter ord: som skadedyr? som smittsomme?, og få aksept for dette i deler av den vestlige verden, ikke minst i USA.

Forhandlinger, -sier de store gutta- gi og ta, -sier de.

Hva mer kan palestinerne miste? Det eneste de har, er sin verdighet, sin vennlighet og gjestfrihet og sine dype røtter til den palestinske jorda.

Kanskje kunne jødene trenge å få litt palestinsk vennlighet? Kanskje kunne noen av de hundretusener av innvandrere til Israel uten ( eller med en liten dråpe) jødisk blod i årene trenge litt andre røtter til jorda enn det som Moses har sagt at de har?