Bloggen min har mangla bilder lenge, nå. Jeg ser at det blir litt kjedelig. Jeg legger inn et par gamle bilder, jeg! Det ene viser med all tydelighet at nytt liv kan gro midt i betong og mur,jeg tror at det en dag vil skje for den palestinske staten også.- Det andre er ganske enkelt fra et grønnsakmarked. Alle syns-og luktinntrykkene herfra er veldig Palestina for meg.
-Før våkna jeg grytidlig om morran ved at det ble kalt til bønn fra minareten. Det hører jeg ikke lenger.Nå våkner jeg som oftest ved at sola skinner rett inn på meg slik i halvni-tida. Det kommer jeg til å savne i november-Norge.
-På den andre siden så skal det bli veldig greit å handle inn mat og også forstå HVA jeg kjøper! Mitt "palestinske kjøkken" vinner ingen gourmetpris.
-gleder meg til varmt baderomsgulv. Huseierne her har imidlertid senest i dag sagt at de vil legge inn varmeovn på badet til neste gang jeg kommer.
-Det skal bli herlig å kjøre bil igjen, men nå er jo den stakkars bilen min på verksted, da.
-Sist, men mest, skal det bli stort å møte familie og venner igjen.
-Forleden kveld hadde Abdallah fra SOS children village og jeg en lang og god samtale over et måltid mat. Vi snakket om religioner og om tro, om kultur, tradisjon, kjønnsforskjeller, moral..., i det hele tatt. Han er ungkar, palestiner og rundt 35 kanskje, så sånn sett har vi ikke mye til felles. Likevel, vi utvekslet tanker og ideer og prinsipper, og hadde ingen ide om at vi skulle bli enige. Det ble vi ikke heller, på mange punkter.Poenget, gleden over samtalen, var at vi kunne snakke sammen sånn! Forstå-ikke forstå, enig-ikke enig,-men hele tiden respekt.
Jeg synes ofte, og kanskje er jeg slik sjøl også,- at vi hjemme i Norge blir så opphengt i enighet og i det å snakke mer enn å lytte. ( antagelig sitter jeg skikkelig i glasshus nå)
Nåja, jeg får slutte før jeg forsvinner bort i filosofien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar