så var det over-eller?

Jeg kommer selvfølgelig aldri "over" Palestina. Landet og folket har blitt en del av meg, har krøpet helt inn til ryggraden og sjela og tankene mine. Dessuten så planlegger jeg å reise ned igjen i begynnelsen av februar.78///////////////////////////////////

,,,,,,,,,,,,,,,,m3gffgvtgv ( det som står foran parentesen, er gamlekatta Pennys bidrag, hun sitter oppå laptopen min. Hun vil være helt oppe på meg nå.

Hvis jeg tyder budskapet hennes, så vil hun ikke jeg skal reise tilbake før i 2078..)

Jeg er altså hjemme på Hamar igjen, og det er godt. Sjøl om det er kaldt ute, har vi varme og isolerte hus, vi har ovner og peiser, vi har tette tak, vi har nok av varmt vann. Ole Paus har engang sagt:" Her i Norge har vi alt, men det er også alt vi har".Han er inne på noe der, den gode Paus.

Jeg,- og de fleste andre,- er bekvemme og ganske så materialistiske. Det er ikke noe galt i det, hvis vi bare ikke glemmer alle de andre viktige tingene. RESPEKT, MENNESKEVERD,LIKEVERD.

Jeg hadde forøvrig en meget hyggelig (!!!) innsjekking på Ben Gurion - undrenes tid er ikke forbi. Jeg grudde meg som alltid på forhånd fordi jeg hater å juge.

Jeg sto nå der i køen, ivrig strikkende som alltid, da den første sikkerhetsoffiseren nærmet seg smilende! Hun ba om pass og billett og jeg ba om å få lov å ta med strikkinga ombord. Etter å ha konferert med en kollega, fikk jeg lov,- særlig fordi jeg demonstrerte at pinnene var av bambus og brakk lett. Så spurte hun hva jeg hadde gjort, og jeg svarte at jeg hadde skrevet om kirker. ( og det var da ganske sant..) Så spurte hun de obligatoriske spørsmålene om gaver og slikt, men gavene hadde jeg jo sendt til Norge allerede, så der slapp jeg også å juge. Så -lykke! - spurte hun om jeg hadde venner eller slektninger i Israel, og det har jeg jo ikke!!!! Alle mine bor i Palestina.

Og da, mine venner, fikk jeg for første gang en gul lapp på bagasje og på pass. Den gule lappen betyr tydeligvis "fritt fram", så derfra seilte jeg gjennom de 4 følgende kontrollene med et salig smil mens jeg takket og takket Gud i Himmelen.

Undrenes tid er ikke forbi. Eller,- hvis dere foretrekker å kalle det flaks, -så gjør nå det.

Så nå sitter jeg her med en malende katt og en laptop og den obligatoriske kaffekoppen og røyken og har det fint.

Om et par dager kommer det ei pakke i posten med 14.4 kg. ting og tang fra Betlehem , masse fine ting + mange olivensertifikat. Jeg lurer på om jeg skal få til en julemesse??

Dere skal i få fall få beskjed.

Takk for følget!

Nå venter en dusj på et varmt og skinnende rent bad ( takk Kjetill) og ei brødskive med yndlingspålegget mitt ( takk Kjetill)