Alle fugler små de er.

Som vi vet så finnes det pasjonerte jegere. Denne karen jeg snakker om, skyter på alt som flyr. Med sprettert. Visstnok vanlig jaktvåpen på disse kanter. Han er gift med en av mine venner. Hun legger fangsten i fryseren. I går skulle vi ta fatt på den, dvs. fangsten-
Plastposer med halvtinte fugleskrotter kom på bordet. 2 duer, resten var små, små fugler, flere mindre enn spurver. Noen var vakre med fargerike fjør og langt nebb. Nå skulle de bli til mat,- ikke bare mat, men DELIKATESSER.
Ribbing var første post, så fjerning av mage og nebb og klør. Vasking i flere vann,- og -fram med steikepanna.
Ja, jeg var med på det. Jeg bestemte  meg for å klare det, og ikke la meg overvinne av brekningsfornemmelsene.
Jeg spiste en ørliten skrott. Smaken var isolert sett helt fin, mentalt så var det aldeles grusomt. Aldeles grusomt. Helt jæ... ille.
Jeg spiser rype og storfugl med stoooort velbehag, men disse ørsmå skapningene her????
Never again.