Samaria

Samarialandskapet er vakkert. Slakke åser med oliventrær, små kronglete landsbyer, et naturvernområde. Vi var innom to steder på vår veg nordover- Burqa,- ( som betyr skinnende steiner), og Sabastia ( samaria) som i en fjern fortid var hovedstad for den delen av landet.
Vi var buden hjem til en familie i Burqa hvor vi blant annet møtte to menn som nylig var løslatt fra israelske fengsler etter hhv. 24 og 26 år. Den ene av de hadde i tillegg hatt husarrest i noen år. Nå var de vel snaut 50, så de visste ikke om noe særlig annet enn livet innenfor murene.
Vi var minst 25 mennesker i huset, og ble servert stor lunsj. Stående. Det var ganske enkelt ikke stoler ( men sofaer), så vi sto. Hvorfor ikke??
De to løslatte sa ikke så mye. Fysisk sett så de ut til å være i ok form, men særlig han ene var underlig grå i ansiktet, og så bare rett fram,- møtte ikke blikket til noen. Lurer på hva han tenker og føler? Neppe revansj, han virka svært depressiv og nærmest uklar. Jeg vet ikke hva slags behandling de hadde fått, men vet at mange politiske fanger blir torturert.

Etterpå dro vi og besøkte en eldre kvinne som bodde i noe som var nærmest en ruin. Hennes sønn ble også arrestert for over 20 år siden. Han kom ikke levende fra det.

Vi plukket appelsiner fra trærne. Vi fikk kaffe og kaker. Vi kunne fritt dra videre. De andre måtte bli igjen.

Så dro vi til Sebastia. En aldeles nydelig landsby hvor døperen Johannes hadde fått en kirke oppkalt etter seg. Nå var det bare ruiner igjen. Det fantes også rester av et Forum Romanum, unger lekte blant søylene. I souvenirbutikken hadde de verdens vakreste håndhamrede sølvarmbånd som var laget av beduiner nede i Negev-ørkenen. Det holdt hardt å forlate det....Jeg kjøpte et kart i stedet.
Bilder kommer i morgen, jeg klarte å glemme kameraet mitt hos " småfuglene"..