søndag 23. januar 2011

Forberedelser

Amira- en av Palestinas hardt prøvede mødre.


Det er 24, januar,- for en måned siden var det julekveld. Jeg synes det er evigheter siden. Men- heldige meg, jeg har vært to uker på Gran Canary med min kjære venn Ingeborg. Vi har ladet opp batteriene og hatt en strålende tur på denne vakre øya. Nå er Palestina neste reisemål. Den 10. februar drar jeg ned for 7. gang. Jeg har ikke returbillett, tiden vil vise hvor lenge jeg blir. Gleder meg selvfølgelig stort. Folket, landet, vennene mine, nye oppgaver (?) Sjela mi er vel delvis der også.
Jeg skal også planlegge og tilrettelegge for en vennetur i oktober,- det blir så artig!
-Mon tro Rabab er gravid?
-Mon tro mandeltrærne blomstrer?
-Mon tro det blir mange vanskeligheter med olivenplantingen denne gangen?
-Mon tro bosettingen Har Homa har est seg enda lenger utover?

Det aller beste er at jeg denne gangen får besøk av Anders og Janne,- mine to eldste barn som kommer nedover for første gang. DET skal bli helt herlig.

søndag 7. november 2010

Siste kapittel for denne gang

Så kommer drosja snart. jeg skal hjem til Norge.
Takk for at dere har fulgt med meg på reisen.
Jeg håper VELDIG at jeg skal tilbake hit.
Eldbjørg

lørdag 6. november 2010

sISTE UKA











I morgen kveld/ natt drar vi hjem. Det er helt utrolig at jeg har vært borte i 6 uker. Neste gang tror jeg at jeg må bli lengre.Nå er jo Kjetill og Bjørn her, og vi skal rekke alt mulig på kortest mulig tid,- så det er full fart. I dag har de to reist til Hebron, jeg har en god del å ordne her. Blant annet skulle jeg legge inn flere bilder på bloggen, men det fiksa jeg ikke denne gangen.( joda, noen få klarte jeg!!)




Vi har vært på grensa til Gaza, vi har vært i Gamlebyen, vi har vært hos Huda og Aburami, vi har vært i Deheisha, vi har vært på grillfest...
Nå må jeg reise avgårde og sende alle broderiene mine, hvis jeg har de i kofferten blir jeg antagelig stoppa på flyplassen.
Jeg har forøvrig skaffa meg en bag som blir stående her nede med ting jeg ikke trenger i Norge. greit å ha til neste gang.








Nyeste om lille Zain som var på sykehuset: Oprasjonen hjalp ingen ting, hevelsene ble bare verre. De skal på kontroll i morgen, men det er helt usikkert hva som nå skal skje. Foreldrene har fått tillatelse til å reise med henne til Jerusalem i morgen.

onsdag 3. november 2010

MANNFOLKBESØK

Mandag kveld kom Kjetill og Bjørn. De hadde reist helt nordfra Tiberias, krysset grensen mellom Israel og Palestina oppe ved Jenin, og kjørt hele Vestbredden nedover.
I leiebil med gule skilter.
Bilen hadde definitivt ikke vært populær i Jenin og Nablus,- folk der kunne jo ikke vite at disse to kara slett ikke var bosettere med onde hensikter, men norske og rimelig vennligsinnede turister.
Utenfor Ramallah hadde de blitt stoppet på et sjekkpunkt og spurt hvem de var og hvor de skulle. Da Kjetill hadde svart at de var " turister i Palestina",- kom de ikke lenger. Via mange og lange krokveger hit og dit ( var innom i Jerusalem), hadde de nå fått tråkla seg videre sørover og hit til Beit Sahour. Turen fra Ramallah og hit tok laaaang tid, men fram kom de, og i god behold.
Etterpå har alt gått slag i slag med besøk her og der,- severdigheter, besøk osv.Jeg hadde ( har) ei lang liste med "MUST", - vi jobber oss gjennom den.
I går ettermiddag dro vi til Jerico og Dødehavet, hvor Bjørn prøvde saltvannet.
I dag har vi vært på langtur. Vi dro tversover til Sderot, som er grenseby mot Gaza, og så ned til selve grensepasseringen ved Erez. Jeg tok mange bilder og ble skjelt ut av israelske soldater på hebraisk. Jeg lot som jeg overhodet ikke skjønte bæra, fortsatte å ta bilder og svarte de på norsk. Ikke særlig vellykka, men bildene ble tatt. ( skal legge de ut på bloggen i morgen). Vi dro før det ble for ampert.
Det er vanskelig å sammenligne grensen mot Gaza med noe annet enn et fengsel. Det ER et fengsel,- og mur og piggtråd strekker seg så langt øyet ser.
Så tilbake til Jerusalem og kjære Jerusalem hotell, - kvittet oss med leiebilen og gikk en fin tur i Garden of Tomb hvor det var mye folk og vakker salmesang. Buss 24 tilbake til Gilo sjekkpunkt, drosje hjem.- så ut med Nisreen og ungene til en herlig middag med gamle tradisjonelle retter. Den siste delen droppa Bjørn, han hadde plager med isjas og tok det med ro hjemme.

Det var Bjørns første møte med Gilo sjekkpunkt i kveld. Det sjekkpunktet gjør noe med folk. Kan noen gå gjennom det uten at livet blir forandra?
Jeg tviler.
Dere kommer vel ikke hit alle sammen. Men: Gå inn på Youtube og søk på Gilo checkpoint, så får dere opp noen små videoer. De sier en del, sjøl om nok ikke noe kan sammenlignes med å være der sjøl.
Nå sover kara, jeg skal også snart ta kvelden. I morgen skal vi til Jerusalem igjen for å gå i Gamlebyen og for å besøke Getsemane. Kanskje får vi også med oss noe " house demolition", dvs. der som israelerne kaster ut palestinere fra hjemmene deres og overtar huset selv, eller river det. det pågår noe nå igjen i Øst-jerusalem.

lørdag 30. oktober 2010

OG DET SKJEDDE I DE DAGER

Busslaster fulle av turister kommer og går til buss-stasjonen i Betlehem. Den ligger et kvartal unna Fødselskirken.

Jeg har aldri sett tilnærmingsvis så mange turister her før som det er nå. Folk fra alle nasjoner og tungemål,- som det heter. Først går en guide med vimpel eller paraply eller noe. Bak kommer gjengen,- utstyrt med et eller annet kjennetegn som viser hvor/ hvem de hører til.

Alle går inn i kirken, får sin informasjon på dertil egnet språk, står i kø for å komme ned i krypten hvor selve fødselsplassen og krybben var,- så ut igjen, tilbake til bussene og ut av Betlehem.

Kirken ( eller eg. 3 sammenhengende kirker for gresk ortodokse, romersk katolske og armenisk kirke), er stappfulle fra morgen til kveld.

Alt dette er selvfølgelig vel og bra.

Ellers i Betlehems gater er det knapt nok en turist å oppdrive,og souvernirhandlerne døser bak skrankene sine. Jeg snakket litt med min gode venn John i fem-tida i går. Han har forretning et kvartal fra fødselskirken. Han hadde i går solgt for 40 shekel,- dvs. 60 kroner. Ikke så mye å fø en familie på.

Årsakene kan være sammensatte, men jeg vil fortelle en historie jeg hørte for noen dager siden:

På en av gruppeturene hadde det vært noen svensker. På veg til Betlehem hadde de av guiden blitt fortalt hvordan de skulle oppføre seg i Betlehem: Ikke se til høyre eller venstre. Se aldri en araber i øynene, ikke stopp for å se på gateselgernes varer. Man kan aldri stole på en araber, så vær forsiktige, hold sammen!

Svensken som fortalte dette, hadde syntes det hørtes voldsomt ut, og hadde dagen etter reist tilbake til Betlehem på egen hånd. Han hadde selvfølgelig truffet bare vennlige og høflige arabere..

En annen årsak til manglende salg i Betlehem, er at reiseselskapene gjør avtaler med utvalgte souvinirbutikker mot en provisjon på opptil 40%. Det blir en vinn-vinn situasjon for både disse butikkene og for reiseselskapene, -turistene betaler åkke som. Taperne er kjøpmennene i Betlehem. Jeg er rimelig sikker på at en av butikkene her i Beit Sahour har en slik ordning, for der er det ofte busser utenfor. Ellers så er visstnok de fleste av disse butikkene på " den riktige siden" av muren.

Lurer på hva Jesus tenker om alt dette??

Det er vanskelig å finne det nyfødte og uskyldige barnet i krybben i Betlehem anno 2010.

Av de mer prosaiske ting så kan jeg fortelle at det har regnet i natt (hurra), og at jeg har fått ny dusj hvor det går an å regulere varmt og kaldt vann (hurra)

torsdag 28. oktober 2010

FOTBALLKAMP!











Jeg har vært på fotballkamp!




Det foregikk i Al-Kadr, like oppi høgga her. Det ene laget besto av godt voksne italienske munker, motspillerne var et sammensatt palestinsk lag. Det hele ble startet på en høyst formell måte med taler og hornmusikk og fotografering og menn i mørk dress.
Etter det var det meste uformelt, særlig på tribunene. Galematias!
Vanvittig høyt lydnivå, flagg, trommer, megafoner, roping, heiing- selvfølgelig mer og mer etter hvert som palestinerne skåret mål etter mål, mens munkene mest peste rundt på jakt etter ballen. Jeg var der sammen med Nisreen ( som er lærer), og en gjeng av studentene hennes. Utrolig artig, selv om jeg ikke fikk med meg alle målene. -Det ble 8-1 ( tror jeg)-og en blant publikum vant en rundreise til Italia. Fine greier,-selv om MUREN snodde seg som en lang slange like oppe i åssida, og vi kjørte 7 stykker i en liten Peuguot med radioen på full guffe.
. Etterpå satte Nisreen meg av på Grotto,.resturanten like ved der jeg bor. Der satt jeg aldeles stille og alene og tok meg et glass vin før jeg like stille og alene rusla hjem i måneskinnet.Stillhet kan være veldig godt.




mandag 25. oktober 2010

ZAIN

Zain er ei jente på 8 år, nest yngst i en søskenflokk på 4, og hun er en av Nisreens utallige nieser.
Zain ble født med et spesielt handicap. Hun hadde noen små utvekster/ kuler på kroppen, særlig på halsen og den venstre armen. Ingen hadde sett noe lignende.
Etterhvert som jenta vokste til, økte kulene i antall og størrelse. Kulene/ svultsene gjør at også områdene rundt blir hovent og underlig svampete. Mange leger har klødd seg i hodet.
For noen måneder siden fikk familien kontakt med et sykehus i Jerusalem som er spesialister på lignende syndromer. Zains tilfelle er så spesielt at hun skulle få gratis operasjon og behandling ( forskning). De skal åpne noen kuler og drenere +++, ikke vet jeg.
I morgen er dagen for innleggelse, og på onsdag skal hun opereres.
Foreldrene søkte om å få reise til sykehuset sammen med datteren sin, men fikk avslag fra de israelske myndighetene.
Noen (sykehuset??) tok da kontakt med israelerne for å prøve å få omgjort avslaget.
I kveld,- etter timer med venting nede i Hebron,- kunne begge foreldrene overlykkelige vise fram tillatelsen sin! Den gjelder for 3 dager f.o.m. i morgen, og de får ikke bevege seg utenfor sykehusets område. Jeg var hjemme hos de og fikk oversatt det meget formelle brevet. ( bilde/håndavtrykk/årsak/tillatt tid osv.)
Historien slutter der.
Jeg håper bare så inderlig at Zain får behandling/ hjelp som gjør henne bedre,