Hjemme på Hamar

Hjemme igjen. Flyplassen i Tel Aviv gikk greit, ikke mye juging. Lørdag er helligdag for jødene, ingen EL Al fly er på vingene. Jeg tror også at mange av sikkerhetsfolka var innleid,- spesielt lure var de ikke i spørringa si.Bra for meg. Det faktum at jeg ha en datter som jobber på ambassaden i Amman, virker,- tja,-det virker som om det demper utspørringen. Er de redde for å herse med en "diplomatmor"???? Frøkna vår er jo ikke diplomat, da,- men det er en annen sak.
Grei tur, men jeg kjente godt hvor sliten og kjørt jeg var både i kropp og sjel.
På Gardermoen sto Kjetill og ventet med varm bil. Brrr, så kaldt dette landet er! Samtidig, vel hjemme på Hamar mens han tente lys og fyrte i peisen og jeg kjente varmen og freden spre seg, kjente jeg så stor takknemlighet over å bo i Norge og ha ALLE godene som palestinerne mangler.
Jeg er så heldig som ble født i dette hjørnet av verden, og jeg er også så heldig at jeg kan få bruke mye av min tid ( 4 mnd. i år) sammen med mine utrolige palestinske venner. Vi snakkes. Nå skal vi snart markere Palestinas dag- 29.11, og følge med på avstemmingen i FN. Vet dere at palestinerne ble beskrevet første gang av historieskriveren Homer? ( filistrene) Det er en sånn ca. 5000 år siden. Joda, Palestina finnes.

24.11.12

Avreisedag. Godt og også rart. Jeg er sliten nå. Gruer meg selvfølgelig til utspørringen på flyplassen.
Kjenner at jeg ønsker meg hit i igjen, så hvis Vår Herre gir meg dager, så..
Jeg vil nok fortsette å skrive litt i tida som kommer, det skjer stadig ting her nede som jeg vil prøve å sette ord på.
Men- klokka 13.00 i dag kommer bilen og henter meg, klokka 17.00 er det avreise Riga.
Takk for følget!
Det er våpenhvile her,- takk og lov,- men ikke frihet, ikke rettferdighet, ikke likeverd.
Vi får prøve hver for oss, etter fattig evne,- å fortsatt tale og virke for palestinernes sak. De fortjener det.

Oliven og agurker og laaang tur uten radio.

En underlig tittel, . jeg vet. I dag tidlig reiste Baha, sjåfør og landbruksingeniør Mhammad og jeg avgårde for å vurdere olivenplanter til neste sesong. Baha sa i forrige uke at vi skulle til Jordandalen, OK. Nordover bar det, men vi svingte ikke av et eneste kryss retning f.eks. Jerico. Det varte og det rakk,- jeg ville jo østover i hue mitt, og slik som veiene snor seg rundt alle bosettingene,- klarte jeg ikke helt å følge med, og følte meg rimelig bortreist, Da vi omsider så drivhus, grønne åkre og vakkert landbruksland, spurte jeg så Baha om vi var i Jordandalen. Oh no. Vi var oppe i Jenindistriktet, og nærmere muren enn noensinne. Å ja, da så. Godeste Baha hadde glemt å fortelle meg at planene var byttet, det var her oppe vi skulle besøke olivendyrkerne.Ganske snodig; jeg ville jo at vi skulle nord.østover, og så ble det liksom slik inni hue mitt.

Vi besøkte tre ulike olivendyrkere. Hjelpemeg for en lang prosess!! Først tager man en kjerne fra en vill oliven og putter i jord. Vokser/vokser ikke?? De som lever, blir flytta over i ny jord, får gjødsel og hvit plastikkhatt på hodet. Etter en stund blir de podet med romersk oliven, hvis ikke kommer det ikke frukt. Dette kjenner vi fra poding av frukttrær hjemme.

Så er det å vurdere vekst og rotutvikling, styrke, farge.. Alt blir gjort for hånd, en etter en etter 10 10000(?)

Bonde nummer 1 var en fin fyr med en diger produksjon,og utmerkede planer. Nummer 2 var en sleiping som gikk i bukser med press og spisse sko ( jeg forutinntatt, nei!!) Olivene hans hadde nesten ikke rotverk, og det var søplete der, Nummer 3 var trivelig og med fine oliven- helt til Mhammad fant ut at det var en sykdom på røttene..
Lusjtid.
Deretter så vi på veksthus hvor agurkene var gjødslet med restene av olivenpressing, og til slutt på produksjon av rød basilikum,, og SÅ reiste vi østover til Jordandalen. Vi måtte gå gjennom Hamra sjekkpunkt, men ingen problemer
.Hele, absolutt hele Jordansletten er okkupert av jødiske settlement med kjempestore landbruksanlegg/ produksjon. Hebraiske bokstave overalt,bare veien var til for oss, Stengte porter, vakter, Jeg så over til Jordan, og lengtet plutselig etter dattera mi!!
Da vi var hjemme her igjen i 7.tida, var jeg nesten bevisstløs- men jeg hadde ønsket dette selv, så..
Bilradioen sto avskrudd, takk og lov. Fint å  kunne skru av krigen,

I kveld er det Gudskjelov våpenhvile, håper og ber om at den vil vare. Bildene jeg legger ut, er for spesielt interesserte, kanskje unntatt det siste; Av alle ting fant jeg denne boksen på butikken her! Det skal bli kattemat!! NÅ skal jeg sove, sove, sove

hva nå??

Nå er det spesielt å være i Palestina. Krigen raser i Gaza, og vi merker det godt også her på Vestbredden. Jeg/vi var faktisk her nede sist gang det brøt ut krig også, jula 2008. Vi merket det selvfølgelig da også, men det kjennes annerledes ut denne gangen. Nærmere, mer truende.. Kanskje er det fordi jeg nå er mere inni i samfunnet,- snakker med flere, forflytter meg mere,- jeg vet ikke.
Vi lever jo livene våre nå som før,- men.
En familie jeg kjenner godt, har 4 små barn- 6 år-4 år- 2x 9 mnd. Mammaen fortalte at hun og mannen hadde snakket sammen om hva de kunne gjøre hvis de måtte ta med seg ungene og flykte. Hvordan? Hvor? (Besteforeldrene er flyktninger fra 1948)
Slikt gjør inntrykk.
På lokalTV nå i ettermiddag var det reportasje fra området borte ved sjekkpunktet og Aida camp. Kjente steder. Ungdommen kastet stein. Oppe fra det israelske tårnet kom tåregassgranatene.2  ungdommer er alvorlig skadet.
På veg hjem med drosja måtte vi gjennom en ganske stor folkemengde borte på Souq Ashab ( senteret i Beit Sahour). Plakater og fredelig nok, men jeg vet jo ikke om soldatene ville komme. Tidlig i dag fikk jeg en SMS fra en jeg kjenner ( han er fra Aida): Ville jeg møte opp på Manger Square klokka 6, der skulle det være markeringer. Jeg avsto.
Jeg har hørt ordet "3.Intifada" mange ganger det siste døgnet. Ingen vet hva som vil skje.
Det virker på meg som det faktum at en baby oppe på Qualania døde i senga si etter at tåregass kom inn gjennom vinduet, har trigget folk voldsomt. ALLE snakker om uskyldig drepte barn i Gaza og her.

Samtidig: Jeg var oppe hos en nesten nybakt mor i dag, Sønnen- Ahmed- ble født 10.10. I dag kom alle venninnene på barselvisitt. Masse høye hæler og nydelige klær, livlig prat, masse god mat, presanger, te, kaker...
Så fort de var ute av døra, kom nyhetskanalen på.
Slik har vi det.
Jeg skal hjem- de andre må bli.

Krig er forakt for liv, fred er å skape, kast dine krefter inn, døden må tape.

Dagen i går var en rar dag. Vi dro av gårde,- 3 søstre og jeg,- nordover til Jenin hvor vi skulle i henna-party.Første stopp Ramallah hvor søster nr. 4 ++ ble med på følget. Denne nr. 4 søster er den kommende brudgoms mor. Vi lasta inn kurver med snop og blomster og lys etc., og fortsatte gjennom vakre landskap. Det gærne reisefølget mitt sang og prata og gliste, radioen sto på full guffe, damene var klare for henna.Jeg strikka.
Jenin er en samling landsbyer samt en stor flyktningleir,- alt spredt utover dalsidene.

I et stort lokale ventet 100(?) damer på at vi skulle komme med kurvene og lysene og kaste glans over bruden som satt oppe på en tronelignende stol i sin vakre palestinske kjole.Så ble det dans og dans og mere dans til øredøvende arabisk musikk. jeg lurte på når det skulle skje noe mer,- men dett var dett.

Jeg gledet meg med de glade og beundret alle de utrolig vakre broderte kreasjonene og drakk en skvett brus.

Vi hadde hørt litt på nyhetene nordover, og visste at rakettene hadde landet nær Jerusalem, og rykter sa noe om en bosetting som var truffet. Martha og Kjetill sendte bekymrings - SMS.

Etter et par timer snudde vi nesa sørover igjen. Nå sto nyhetene på i bilen hele tida,- de meldte om flere døde, om veisperringer og bråk i Nablus.
Det hadde skjedd noe i Nablus. Vi ble møtt av  israelske soldater, gjenger med palestinsk ungdom og utrykingskjøretøy. Veibanene var fulle av delvis hele og delvis knuste betongblokker som vi måtte zigzake oss i mellom, men ingen stoppet oss. Det var svært liten trafikk på veiene.
I Ramallah stoppet vi for å spise ( +et glass rødvin til meg).Det var rart å sitte ved side av søster2 som bruker hijab og drikke alkohol!!

Neste utfordring var Qualania sjekkpunkt. På veg nordover var det kraftige demonstrasjoner der,- hva nå??
Ikke en kjeft. Vi trillet gjennom og pustet lettet ut. Bare Conteinersjekkpunktet igjen. To soldater, ingen stopp. Pfff!! Tilbake i Beit Sahour. Klokka gikk mot midnatt.
GODT å være hjemme.

KRIG

Så er Gaza igjen førstesidestoff. Ille var det, verre blir det. Det siste jeg hørte nå, var at Hamas ( eller en eller annen fraksjon) hadde sendt en rakett som hadde utløst -fare- signalene i Tel Aviv. Det er skikkelig skummelt, hva vil Israel gjøre nå??? Jeg hørte på intervjuet med Netanyauh for litt siden. I følge han må de bare forsvare seg som best de kan, og de kommer ikke til å la noe eller noen stoppe dem. Bakkestyrker neste??
Jeg hørte dessuten på Barth Eide; og har skjelden eller aldri hørt så utilslørt israelstøtte. Hallo, ser han ikke hva som skjer??
Jeg støtter IKKE noen form for bombing, men igjen er det David/Goliat problematikken: Gaza har ingentig,Israel har alt.
Stakkars folk der nede.
Det er per definisjon ikke langt mellom Beit Sahour og Gaza, men samtidig er det en verden i avstand. Folk er svært opptatt  av nyhetssendingene her, og alle kommenterer de drepte barna, men ellers så rusler og går dagene, så også for meg.

Jeg er buden på henna-party i morgen! Det foregår oppe i Jenin. Jeg har verken vært på henna-party før, ei heller i Jenin,- så det blir fine greier. Hennaparty er altså en jenteting-den kommende brud treffer alle sine venninner og blir dekorert med hennamaling og alle viser frem sin nye kjole og alle spiser og prater og gudene vet hva mer....
Jeg skal reise sammen med en gjeng herfra. Før avreise skal jeg også avvikle et bursdagsselskap,. så detta blir full dag, men langtfra full kvinne,- 0 alkohol.

Jeg kjøpte meg en håndbrodert bluse i går, og i dag slo jeg til med et vakkert fotsidt silkeskjørt + stæsj. Jeg har dessuten lånt meg sko og en liten brodert veske, Jenin- here we come!!

Jeg handla hos ei kjempehyggelig palestinsk dame i dag. Hun hadde bodd 13 år i Malmø, så jeg snakket svorsk. Er selvsagt buden dit på kaffe/te.

Det første juletreet har dukket opp i Betlehem, og i dag hørte jeg en ungegjeng som sang -Jinglebell-, Ja, ja.

Jeg kjenner på meg at jeg må høre på nyhetene igjen....
NB: Kan noen ta et par ord med Barth Eide??

mandag kveld

Så har høsten kommet til Palestina. Ikke at det er så kaldt, men det regner litt og blåser litt og jakka er god å ha. Dyna er tatt i bruk.
Jeg har fredlige dager. Leser strikker, besøker venner, sover..
På søndag var vi på besøk hos noen folk i en annen landsby. De fleste landsbyer ligner hverandre til forveksling i denne delen av landet. Lave hus, en liten hageflekk, noen smale gater, en kolonial eller to,en skole,en moske. Noen åpne plasser med søppel.noen vakre blomster. Alle hus i sandstein, alle med en svart diger tank på taket ( vannreserve). På to sider av landsbyen lå jødiske bosettinger ( uten ekstra vannreserve.)
Alt "som normalt", med andre ord.
Vi ble traktert eller alle kunstens regler og hadde det utmerket, og jeg var kjempestolt da "mine" små tvillinggutter i tur og orden sovna mens jeg bar dem og nynnet -ingen er så trygg i fare- for dem.
Alle trenger litt multikulturell påvirkning!
I dag har jeg kjøpt inn mine siste bestillinger til Norge, så nå skal jeg snart avgårde og sende en dige pakke hjem. Jeg må vel snart begynne å grue meg til Ben Gurion-flyplassen også... Drittsted!!

I Gaza bomber de igjen,- stadig nye liv går tapt.Jeg begriper ikke at Hamas sender avgårde raketter til Israel i hytt og pine!  Heldigvis tar ikke de liv, men det eneste Hamas oppnår, er at IDF gjengjelder så det holder. Spurv skytes med kanoner, og det vet jo Hamas!! Så er det de sjøl som må betale med egne sivile liv. Meningsløst. Jeg husker jeg var på en demonstrasjon her for lenge siden. Martha og Liam var med. Alt gikk fredelig for seg inntil noen unggutter begynte å kaste stein i retning de israelske soldatene som hadde ankommet. ( Ingen traff, avstanden var alt for lang) Både Martha og Liam utbrøt: Å nei, ikke kast stein!! Jeg tenkte at det var vel ikke så farlig fordi avstanden var alt for lang,og ingen ville bli skadet, - så dum var jeg. Steinene var signalet som soldatene hadde ventet på: Snart hagla det med tåregass og gummikuler.
Så- da blir det gjengjeldelsesaksjon - som de kaller det. Jeg hater dette! Israel mottar visstnok 8.5 millioner dollar per dag fra USA, Tallet høres helt meningsløst ut, men påståes å være korrekt.

Så går jeg her da og bysser babyer og nynner for de om -Guds barneskare- og så vet jeg jo slett ikke om de har en framtid...