Hebron og slikt.

I dag reiste vi til Hebron bare for å spise lunsj. Resturanten heter Abu Masem, og har aldeles nydelig mat. Den ligger ikke inne inn den forferdelige gamlebyen, så det var ok. I går ble det drept en palestiner der inne, jeg vet ikke noe om omstendighetene. Jeg traff imidlertid en venn nå i kveld, som kunne fortelle meg at det ulmer også blant palestinerne her. Folk har nervene utapå, og de sterke og store og rike familiene her provoserer. Folk krangler om eiendom og makt og rikdom. ( hørt det før, eller?). I byer som Beit Sahour, for eksempel, hvor alle kjenner alle, skal det ikke mye til før folk prater og baksnakker og kives. Trist, men sørgelig forståelig.                                                                                               Jeg har truffet flere venner i dag, og også blitt kjent med en ung palestiner som har studert psykologi i Norge, jobber i Stockholm og altså er herfra. Han er en såkalt jerusalemitt, dvs. Hans familie bodde i 1948 på den siden av Jerusalem som ble liggende i Israel, og han nyter derfor privilegier som de på den gærne siden av delingslinjen ikke har. Han kan for eksempel reise ut og inn fra flyplassen i Tel Aviv, og dessuten bevege seg sånn noenlunde fritt.  Min kjære " datter" her, har derimot aldri vært i Jerusalem, for hun har en annen bakgrunn. Kanskje, når hun blir 45 eller noe sånt, kan hun søke om tillatelse til å reise inn til Jerusalem på fredager for å be i moskeen. Lurer på om dette vanviddet noengang vil opphøre?                                                                                                      Ellers? Tja. Handla, vaska klær, tatt en liten ettermidagslur...... Vært nede på Singer cafe og snakket  med min kjære venn Baha og andre. Slik går no dagan. Ida har dratt ut på resturant sammen med venner, jeg dro hjem. Hengt opp klesvask og skal se litt på OL før jeg tar kvelden.  Jeg er så priviligert.