IKKE VERDENSNYHETER, AKKURAT

Jeg tror at både jeg sjøl og mange andre bruker ordet - elske -, litt lettvint. Vi / jeg "elsker" alt fra kjøttkaker til de nye skoene til et eller annet idol. Langt "verre" ting kan skje, men likevel.

Derfor skal jeg ikke bruke ordet om dagen i dag, selv om det er fristende.

Jeg har som dere da skjønner, hatt en fantastisk dag, krydret med min egen glemsomhet og deslike.

Abdallah fra SOS barnelandsbyer ringte meg i dag, vi skulle gjøre noen avtaler. Så kom Hazem for å kjøre meg opp til Nisreen. Han hadde med seg de to nydelige småjentene sine, så jeg prata og fotograferte og snakka i telefonen og..., med det resultatet at jeg glemte mobiltelefonen min i drosja. Smart. Jeg har ikke et eneste nummer i hodet, og Hazem satte meg jo av på gata utenfor noen butikker. Han visste ikke navnet på hvem jeg skulle til, så what to do? Men,- noen kjenner noen som kjenner noen,- en liten halvtime senere var telefonen tilbake i baklomma mi. Mis muskele!!

Nisreen, ungene og jeg reiste opp til den tradisjonelle fredagsgrillingen i solskinnet og sommerværet. Masse folk og masse mat og masse prat,- og jeg gikk rundt i "hagen" rundt huset og ruska opp blant blomstene og så at trærne sto fulle av knopper, kjente sola og hørte alle de glade lydene,- visste at jeg var velkommen, og kjente gleden over alt. Da kjente jeg lykke,- kjente hvor velsignet og priviligert jeg er. Det er veldig fristende å si at akkurat da så elsket jeg livet. ( men det ordet skulle jeg jo ikke bruke, nei)

I kveld har jeg vært sammen med Abdallah og Raji fra SOS og det har også vært veldig fint.

Jeg vet at dette ikke akkurat er verdensnyheter og heller ikke særlig interessant for de fleste. Jeg velger å skrive det likevel.

Ha ei god helg, ønsker at dere også får oppleve øyeblikk av lykke. Nå skal jeg trykke på " publiser" før jeg angrer på hele innlegget.